Medmenneske

[Anonym bruker]

For meg er julen kos, minner, glede, latter, sang, overraskelser, godhet, gavmildhet, herlig og jeg elsker julen, jeg elsker hele desember.

 

Så er det så utrolig mange dumme ting, vil ikke feire jul med svigermor, barna får ikke feire med stemor, mange er misfornøyde med gavene, man er ufattelig kravstor +++.

 

Det er så utrolig mye negativt nå, ikke bare på dette forumet, men hos venner og betjenten og hvor en enn går så er det så mye misnøye.

 

Tenk på hvor godt dere egentlig har det i forhold til mange andre, kan vi ikke sette litt pris på hverandre? Tror du forholdet til svigermor noen gang kommer til å bli bra hvis du bare er en dritt tilbake?? Hva med å ta første skritt, være vennlig, vise at en er bedre enn det der.

 

Og alle dere som er så forbasket misfornøyd med gavene, vær glad dere får gaver. Noen har lagt tid ned i de gavene.

 

Sulle gjerne fått ut dette på en helt annen måte, men jeg fatter ikke hvordan. Jeg liker ikke denne utviklingen av samfunnet.

 

Vær et medmenneske, tenk at du skal ihvertfall være god, så får de andre gjøre som de vil. Og nei, selv om det kanskje kan virke sånn så har jeg verken røykt noe eller drukket noe.

 

Anonymous poster hash: 50432...983

[Anonym bruker]

Et par skrivefeil der ja, tregt tastatur.

 

Anonymous poster hash: 50432...983

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg i at julen er glede, kos, fridager, tegnefilmer i pysjamas, pepperkaker og alt som hører med, også medmenneskelighet. Dessverre så har min personlighet en "skyggeside" og det gjelder min mamma (noen av dere husker kanskje at jeg skrev et ganske fortvilet innlegg i forfjor, huff jeg har vært her inne lenge, ang. julefeiring hos mamma) så takler jeg ikke jul hos henne. Jul hos mamma er skitt, rot, sigarettstank over det hele, alkohol, depresjoner og gud vet hva hun ikke lider av. Sist på lista er at hun har fått kols også.

Jeg bare takler det ikke og jeg ønsker ikke at barnet mitt skal være nødt til å feire jul i møkker og sigarettrøyk. Beklager, men min medmenneskelighet ligger derfor hos barnet mitt og hos meg selv. Og på den måten får vi en fin jul med kos, latter og glede.

Anonymous poster hash: 89945...f9d

[valkyrien]

Fint for deg at du er glad i julen, men innse at andre kanskje ikke er det.

 

Og for min egen del så skulle jeg ønske at jeg ikke fikk en del av de gavene som kommer, for når det blir kjøpt gave bare for at det skal være gave, så treffer det sjeldent.

[Anonym bruker]

Ja den der ser jeg helt tydelig, hadde ikke tatt barna mine med inn der jeg heller. Men hva med å invitere henne til deg?? Men nå tenkte jeg litt på ting som: svigermor har en annen dessert, svigermor har en annen julepynt osv.

 

Anonymous poster hash: 50432...983

[Anonym bruker]

Ja den der ser jeg helt tydelig, hadde ikke tatt barna mine med inn der jeg heller. Men hva med å invitere henne til deg?? Men nå tenkte jeg litt på ting som: svigermor har en annen dessert, svigermor har en annen julepynt osv.

 

Anonymous poster hash: 50432...983

 

Har invitert henne, men hun reiser aldri ut av byen. Hun har ikke vært ute av byen på over 20 år.

 

Skjønte hva du mener og man trenger ikke sutre over små ting eller over ulike ting, som feil julepynt, men på den andre siden er jeg glad vi skal feire hjemme og gjøre akkurat som vi vil. Det er befriende herlig

 

Anonymous poster hash: 89945...f9d

[Anonym bruker]

Er enig med deg i utgangspunktet.. Men livet er ikke bare sort/hvitt alltid desverre. Jeg gleder meg til jul, til maten, kos, hygge og familietid. Men samtidig gruer jeg meg fordi i år har vi bestemt oss for ikke å feire med min svigerfar. Han er trolig psykopat, i alle fall ikke noe empatisk og snilt menneske. Drev med psykisk og fysisk vold under min manns oppvekst. Etter noen hendelser for rundt ett år siden, har vi minimal kontakt med han, men jeg vet han kommer til å ønske og feire jul med oss, og gi oss dårlig samvittighet om det ikke blir sånn.. Det er en vanskelig situasjon, men det viktigste er at barnet vårt får en trygg og god julefeiring, og at ikke vi alle går på tå hev.

 

Jeg skriver ikke dette for å bidra til "sytingen", men for å vise deg at at det som framstår som bagateller for deg, kan føles som reelle problem for den det gjelder.

 

 

Anonymous poster hash: 54803...9ab

[...gull...]

Å! Så fint at noen satte ord på det. Jeg hadde tenkt til å skrive ett innlegg om akkurat det samme, men jeg hadde overhode ikke greid å formulert meg like bra som deg!

Dette er jo ikke et innlegg som omhandler mer alvorlige saker, som psykisk syke foreldre og svigerforeldre, men alle de andre som klager på gaver, ikke vil ha annen julemat eller julemat som ikke smaker som sin egen.

 

Dette er jo et innlegg om at vi må sette pris på det vi har og får. Om du ser at folk rasker sammen en "dårlig" gave år etter år, er det jo lov å si til vedkommende at i år dropper dere julegaver til hverandre. De andre kjøper jo også gave av "plikt" og da blir ofte gaven deretter.

 

Nei la oss senke skuldrene mange hakk og kose oss med det som vare en tid for kos og god mat med familie og venner, eller bare med barna, og la oss prøve å takke for det vi har.

[Anonym bruker]

Nå snakker ikke jeg om dere som faktisk sliter, dere har min fulle og hele forståelse. Og at dere ønsker å snakke om dette ser ikke jeg på som syting.

 

Jeg snakker om uthenging av svigers fordi julestjernen deres er harry, eller ting som at søster ga 100 kroner mindre i gave, osv. Se litt positivt på ting, noen sliter mer enn dere, og det skal så lite til å bare gi et smil.

 

Så beklager jeg til dere som faktisk har reelle problemer, dette var ikke myntet på dere.

 

Anonymous poster hash: 50432...983