Jeg føler at mannen min burde ha vært sammen ned noen andre

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år, men har de siste par årene hatt det tøft i forholdet. Han har vært langtidssykmeldt og har gått videre på AAP og jeg har ikke vært den støtten han burde hatt..

 

Jeg har mistet følelsene for ham, og i takt med at økonomien har blitt dårligere har mitt humør blitt dårligere. Jeg klarer ikke løfte ham opp, når jeg faktisk sliter med å huske hvorfor jeg ble forelsket i ham. Jeg føler meg som et fælt menneske.

 

Samtidig verker jeg etter å oppleve lidenskap igjen, og opplever at jeg beveger meg på tynn is når andre viser meg oppmerksomhet. Har aldri vært utro, men har hatt lyst.

 

Jeg har nå bestemt meg for å gjøre alt jeg kan for å få dette forholdet på rett vei, for å redde familien vår. Bare lurer på om jeg klarer det

 

Er det andre som har vært i liknende situasjon, og klarte dere å bevare den positive, hjelpende siden av dere selv?

 

Anonymous poster hash: c4937...886

[Kaima]

Lykke til:) Kjempe bra at du vil redde familien:)

 

Kjenner igjen mye av det du skriver, men i litt forskjellige rekkefølger.

 

Her var det min tidligere bedre halvdel som slet litt psykisk, hjemmeværende med tre barn. En mann som jobbet altfor mye samt var borte tre - fire dager i uken på jobboppdrag. Av å til borte enda mere.

 

Dårlig økonomi å løsningen var mere jobb å enda mindre tid hjemme for å hjelpe barnemor. Etter hvert blir man litt rar i hode begge to når man venner seg til det å være alene.

 

Hadde jeg vist hvor mye hun slet å prøvde for å samle familien ville jeg gjort mye anneledes. Men da hun slet som mest å prøvde. Så var jeg ikke der i det hele tatt, i alle fall ikke mentalt, for mentalt var det kun jobb å ungene når jeg hadde tid.

 

Kort fortalt: Hun kastet meg ut, mer eller mindre. Vi separerte oss. Jeg gikk på tidenes smell. Bruker nå all tid jeg kan på barna samt være så behjelpelig jeg bare kan ovenfor barnemor. Føler jeg har sett min ex-kone i et annet lys.

 

Dere er to om det, hvis han ikke skjønner det selv må du hjelpe han. å skjønner han det ikke da. Tror jeg man kan kjempe forgjeves. Da er en pause nok det beste å event starte på nytt.

Er det verdt å kjempe for bør man kjempe.

[Anonym bruker]

Takk for flott svar

 

Vi har absolutt noe å kjempe for - han var jo min sjelevenn.. Har bare mistet ham av syne. Og vi har verdens beste barn som knytter oss sammen. Men vi må ha mer.

 

Jeg håper vare at jeg ikke har vært en alt for stor del av hans problem med min negativitet og min oppgitthet. Han har hatt det tøft i arbeidslivet- og også på hjemmefronten. Men det er ting som har gjort at jeg har holdt på å gå på veggen av irritasjon, og jeg har ikke klart å legge lokk på det. Det har ikke vært mye medgjørlighet og smil fra meg.. Dessverre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c4937...886