alkoholiker, noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Vi har Nettopp fått vite at vi har en alkoholiker i nær familie. Vi var klar over at denne personen var glad i å ta deg et glass mer denne normalt og at forholdet til alkohol ikke var det sunneste.... Men at det var så galt som han nå innrømmer viste vi ikke. Han ønsker ikke hjelp fra profesjonelle, men kun fra oss i familien. På disse få ukene vi har vist om situasjonen er vi løyet til daglig i forbindelse med alkoholforbruket. Vi innser at det må hjelp til uten i fra.... Hvordan gå frem når han ikke ønsker hjelp selv? Noen med erfaring ?

 

Anonymous poster hash: 696d8...609

[Anonym bruker]

Jeg tror han tror at hvis det bare er familien som skal hjelpe han så vil han allikevel slippe unna med å drikke. Han har levd et liv der han har øvd seg på hvordan å skjule drikkingen. Familien har ikke kunnskap nok til å hjelpe denne personen og  jeg tror det beste ville vært å få god hjelp av noen med god erfaring på dette området. 

Anonymous poster hash: 6b568...e83

[Anonym bruker]

Om han ikke ønsker hjelp, så kan dere fremdeles få veiledning og noen å prate med. Det pleier å være flyers på legekontoret her hvertfall, men du kan kanskje ringe til kommunen e.l. og høre hvilke tilbud de har? 

Anonymous poster hash: 2511e...5ab

[Anonym bruker]

Min erfaring med en alkoholikermor (selvsagt også psykiske plager):

Ingen klarte å hjelpe henne, ikke lege, ikke familien, ikke innleggelse, avrusning, ingenting. Årsak: hun ville ikke ha hjelp, klarte ikke å de for seg at hun skulle komme ut av dritten. Resultat: selvmord.

 

Dere som familie er på ingen måte i stand til å hjelpe ham. Det må (dersom han er klar for det, og virkelig VIL) profesjonell hjelp til.

 

Anonymous poster hash: f2679...88b

[stratosku]

Alkoholikere vil ofte ikke innse hvor stort problemet er, og derfor kan det være veldig vanskelig å hjelpe. Dem gjemmer alkohol i alle kriker og kroker, lyver gjerne om hvor mye dem drikker eller om dem i det heltatt drikker. For dere vil det være veldig vanskelig å hjelpe, om denne personen virkelig ikke er innstilt på å gjøre noe med det selv. Hvis han er en skikkelig stordrikker (ikke bare helgefylla) er det ikke gjort på ett par dager. En alkoholiker vil alltid være en alkoholiker, og om han klarer å venne seg av det nå, kan kun ett glass være nok til at det går tilbake til gamle vaner. 

Prøv å prat med vedkommende å fortelle at dere har lyst til å hjelpe, men at dere ikke greier det alene. Spørr om dere kan følge han til legen eller ta kontakt med dem for å få hjelp til han. 
Dere kan også få hjelp til å håndtere denne situasjonen, men det er ikke sagt at det vil løse problemene. Det er en vanskelig situasjon, og ofte blir man veldig rådvill. Det skaper mange bekymringer, men så lenge vedkommende ikke ønsker profesjonell hjelp er det vanskelig å hjelpe
 

[Anonym bruker]

 

Min erfaring med en alkoholikermor (selvsagt også psykiske plager):

Ingen klarte å hjelpe henne, ikke lege, ikke familien, ikke innleggelse, avrusning, ingenting. Årsak: hun ville ikke ha hjelp, klarte ikke å de for seg at hun skulle komme ut av dritten. Resultat: selvmord.

 

Dere som familie er på ingen måte i stand til å hjelpe ham. Det må (dersom han er klar for det, og virkelig VIL) profesjonell hjelp til.

 

Anonymous poster hash: f2679...88b [/quote

 

Signerer denne. Eksen min var alkoholiker (døde pga det) og han løy og drakk til siste liten. Min erfaring er at den som ikke vil ha hjelp ikke kan hjelpes. Gud vet mange av oss prøvde... Dere kan sikkert få råd hos legen hvor dere kan henvende dere til, men han må selv ønske å legges inn. Dere alene kan dessverre ikke hjelpe han

 

Anonymous poster hash: aa4fd...f81

[Pom-mom]

vær så snill å skaffe hjelp til han! jeg mistet pappan min som 15 åring pga aklohol & vi barna som sitter igjen med  tanker som "hva om vi kunne gjordt noe?" osv. jeg var bare 15 & hadde bare møtt han en gang men likevell klarer jeg ikke slutte å tenke på at jeg kansje kunne gjordt noe & alkoholisme er også arvelig! jeg har valgt & ikke røre alkohol i det hele tatt pga at jeg øker kjangsen for å bli alkoholiker med 70% pga familie historen. om allt annet ikek funker kan man jo vurdere vanlig terapi? om det er psykiske plager som er grunden til problemene kan det hjelpe.

 

alkoholisme er en sykdom som man trenger masse hjelp for å bli kvitt. ikke la han styre showet selv om det åpenbart ikke funker. 

 

masse masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg vil faktisk råde deg til å ikke involvere deg for mye i dette. Men for all del, oppfordre han til å søke hjelp, og vær der som en søster eller kusine eller hva du er hvis han trenger støtte. Nå vet ikke jeg hvor nære du er denne personen, men det er lett å bli medavhengig, slik at livet ditt i stor grad styres av hva denne personen gjør og sier. Mulig jeg høres kynisk ut, men jeg har erfaring med dette som søsken av en narkoman over mange år. Har erfart hva sånne situasjoner kan gjøre med selv den beste familie. Nå gikk det bra med mitt søsken til slutt, og det var fordi personen innerst inne ville det selv. Vedkommende hadde noen institusjonsopphold bak seg, og klarte det til slutt da mine foreldre betalte for et opphold i det øyeblikk mitt søsken viste tegn til å være virkelig motivert. Gjennom det offentlige må man nemlig vente på plas.. Men jeg synes synd på moren min spesielt for alt hun har gjennomgått mens hun har prøvd å hjelpe sitt narkomane barn. Er glad jeg har hatt mitt "skjold" og levd mitt eget liv. 

Anonymous poster hash: 95e9b...01b

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar!

Vi vurderer å betale for behandlingsplass. Det offentlige har vi ikke tid å vente på.....desverre...

Han ønsker hjelp til en viss grad. Han ringte oss alle og ba om at vi alle skulle samles. Da i påvirket tilstand innrømmet han at han trengte hjelp....men han vil kun ha hjelp av oss i familien... Som dere sier ; vi kan ikke hjelp.. Han må ha hjelp utenifra... dette gjelder bestefar til guttene våre... Så vi er villig til å gå langt for å få han inn til behandling.. Vet at slike plasser ikke nødvendigvis fører frem, men vi er villig til å prøve. Vi har sakt eg dette er den eneste måten vi kan og vil hjelpe på.... Han er langt nede så i et øyeblikk nikker han ja, i neste øyeblikk farer han opp og blir sinna.

Kan vi som familie kreve han innlagt? Eller MÅ han ville 100% selv?

Vet blandet annet at de tar i mot beruset personer, det virker som det er da vi må slå til... Det er da han ønsker å bli bedre og kan kanskje bli med på vår plan... Men hva om når edrueligheten og abstinenser slår inn, kan han da bare skrive seg ut igjen?

 

 

Anonymous poster hash: 696d8...609