Gravid 3+ :(

[Anonym bruker]

Hadde virkelig ikke lyst på en positiv test! Nå blir jeg nødt til å ta abort :/ Gruer meg noe så forferdelig!

Noen her som har tatt abort og som kan fortelle litt om det?

Ikke akkurat den førjulstiden jeg hadde tenkt meg.

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

[Anonym bruker]

Tok en abort og angrer nå 10 år senere. Ville aldri gjort det igjen.

Anonymous poster hash: b93cd...f09

[Anonym bruker]

tok også abort. Medinsinsk. Fikk tabl med hjem. Var 9 uker på vei. Angra etterpå... lite å gjøre nå men ville aldri gjort det igjen heller...

 

Snakk med amathea, tenk deg godt igjennom. Bestill time så fort som mulig om du VET du skal ta abort..

Anonymous poster hash: 52baa...df6

[Anonym bruker]

jeg gjorde det på denne tiden i fjor. gikk helt fint, ikke vondt, men mye blod. har ikke angret etterpå. 

Anonymous poster hash: b4175...8f1

[Anonym bruker]

fikk foresten tablett på sykehuset en dag, og så fikk jeg med masse piller hjem som jeg skule ta neste dag. etter noen timer begynte jeg å blø. var sykemeldt en dag. fikk også med smertestillende 

Anonymous poster hash: b4175...8f1

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det og angrer ikke. Det var det rette i den situasjonen og jeg har fått barn senere. De på sykehuset var proffe og forståelsesfulle og jeg har ingen negative minner rundt dette. Det er mange år siden.

Om du vet at det er det rette så er det det. Så tidlig er det ikke snakk om et foster engang.

 

Anonymous poster hash: 6ecd6...f2c

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Kontakter lege på mandag. Hva skjer videre da? Får jeg tablettene med en gang? Stemmer det at man kan måtte ta kirurgisk abort?

Burde jeg fortelle om graviditeten til han jeg ble gravid med?

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

[MrsMilla]

Vi valgte å ikke gjøre det nå for kun uker siden. Så helt håpløst ut mtp jobb, tid, rom etc, men nå begynner ting å løse seg steg for steg. Vår fjerde, og vi var halvveis i panikk da vi fikk positiv test. Jeg klarte ikke utføre en abort rett og slett. Om få år er vi sikkert veldig glade vi ikke gjorde det, for barna er jo forsåvidt helt nydelige.

[Anonym bruker]

Ingen kan bestemme for deg om du skal ta abort eller ikke, men vær så snill å tenke veldig nøye gjennom dette. Ikke bare se på testen og, jeg tar abort!!!!

 

Først og fremst så er dette et valg du aldri kan angre deg på. Du vil for alltid bli minnet på det når du ser barn i den alderen ditt barn ville vært. Iallefall dersom du skulle angre.

 

En annen ting som de aller fleste ikke tenker på, heller ikke jeg selv før for kort tid siden, er at dette faktisk er et ingrep på kroppen uansett om det er medisinsk eller kirurgisk med den risikoen det innebærer.

Min svigerinne holdt faktisk på å dø av dette i våres. Sluttet ikke å blø og blødde store mengder. Mistet 2 liter blod!!! Slikt skjer jo veldig sjelden, men det kan skje!!

 

Anonymous poster hash: 03133...2fd

[Anonym bruker]

Det finnes dessverre ikke mulighet for at jeg kan beholde. Er allerede alene med to små, uten jobb og er under utredning.

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Kontakter lege på mandag. Hva skjer videre da? Får jeg tablettene med en gang? Stemmer det at man kan måtte ta kirurgisk abort?

Burde jeg fortelle om graviditeten til han jeg ble gravid med?

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

 

Hvis alt forløper normalt så trenger du ikke kirurgisk inngrep.

 

Anonymous poster hash: 232af...143

[Anonym bruker]

Jeg tok en medisinsk abort for mange år siden. Aldri angret en dag. Måtte inn på sykehuset og ta innvendig ul for å sjekke alderen på fosteret. Slapp selvfølgelig å se på skjermen selv. Fikk deretter en pille som stoppet utviklingen av fosteret (oralt) og dagen etter(tror jeg, mulig det var to) ble jeg lagt inn og fikk piller i sjeden som skulle støte ut fosteret. Det er som en mini fødsel - ikke like vondt, men en har "rier". Jeg fikk morfin mot ubehaget, ikke alle trenger det og var innlagt på sykehuset den dagen. Reiste hjem på kvelden og blødde i noen uker etterpå. Ved en kirurgisk abort blir en lagt i narkose(har tatt det også, men da pga MA av et ønsket barn) og hele inngrepet et over på under en halv time. Blødde litt etter dette også, men mindre enn en vanlig mens. Er du over et visst antall uker må du ta kirurgisk abort(dette sjekker de på sykehuset).

Anonymous poster hash: 25995...ad4

[Anonym bruker]

 

Jeg tok en medisinsk abort for mange år siden. Aldri angret en dag. Måtte inn på sykehuset og ta innvendig ul for å sjekke alderen på fosteret. Slapp selvfølgelig å se på skjermen selv. Fikk deretter en pille som stoppet utviklingen av fosteret (oralt) og dagen etter(tror jeg, mulig det var to) ble jeg lagt inn og fikk piller i sjeden som skulle støte ut fosteret. Det er som en mini fødsel - ikke like vondt, men en har "rier". Jeg fikk morfin mot ubehaget, ikke alle trenger det og var innlagt på sykehuset den dagen. Reiste hjem på kvelden og blødde i noen uker etterpå. Ved en kirurgisk abort blir en lagt i narkose(har tatt det også, men da pga MA av et ønsket barn) og hele inngrepet et over på under en halv time. Blødde litt etter dette også, men mindre enn en vanlig mens. Er du over et visst antall uker må du ta kirurgisk abort(dette sjekker de på sykehuset).

 

Anonymous poster hash: 25995...ad4

Må man inn på sykehuset to dager på rad? Lang reisevei med buss. Trodde man tok alle pillene hjemme jeg?

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

[Diddels]

Jeg har tatt begge typer abort, både kirurgisk og kjemisk/mediinsk. 

 

Syntes kirurgisk gikk bra, våknet opp etter ingenting, følte meg helt fin, og hadde kun en liten mens. Var ikke plaget med smerter.

 

med medikamentell var alt helt forferdelig, forferdelig å blø ut barnet hjemme, forferdelig smerter, reagerte forferdelig på morfinen, alt var forferdelig. Selv om jeg angrer på begge og helst skulle vært begge foruten, ville jeg mye heller tatt kirurgisk. Mye mindre psykisk vondt. 

[Anonym bruker]

 

Jeg tok en medisinsk abort for mange år siden. Aldri angret en dag. Måtte inn på sykehuset og ta innvendig ul for å sjekke alderen på fosteret. Slapp selvfølgelig å se på skjermen selv. Fikk deretter en pille som stoppet utviklingen av fosteret (oralt) og dagen etter(tror jeg, mulig det var to) ble jeg lagt inn og fikk piller i sjeden som skulle støte ut fosteret. Det er som en mini fødsel - ikke like vondt, men en har "rier". Jeg fikk morfin mot ubehaget, ikke alle trenger det og var innlagt på sykehuset den dagen. Reiste hjem på kvelden og blødde i noen uker etterpå. Ved en kirurgisk abort blir en lagt i narkose(har tatt det også, men da pga MA av et ønsket barn) og hele inngrepet et over på under en halv time. Blødde litt etter dette også, men mindre enn en vanlig mens. Er du over et visst antall uker må du ta kirurgisk abort(dette sjekker de på sykehuset).

 

Anonymous poster hash: 25995...ad4

Må man inn på sykehuset to dager på rad? Lang reisevei med buss. Trodde man tok alle pillene hjemme jeg?

 

Anonymous poster hash: 8463b...399

 

Man må i alle fall ta den første pillen på sykehus. Mulig du kan få med deg de andre hjem. Mange år siden jeg gikk igjennom dette, da var medisinsk abort relativt nytt. Tror de fleste tar det hjemme nå.

 

Anonymous poster hash: 25995...ad4

[Anonym bruker]

Har tatt kirurgisk abort. Gikk greit og smertefritt. Er 5 eller 6 år siden nå og jeg har ikke angret en dag

Anonymous poster hash: 8cf31...d7e

[Isola&Lille+julegave]

Hadde kirurgisk abort tidlig i 20 årene. Viste det var rett ifra det tidspunktet jeg så den positive testen. Har aldri angret en dag!