Hallo, flerbarnsmødre!

[Anonym bruker]

Hvordan var overgangen fra barn nr 1 til nummer 2? Har en datter som snart er fem år, er gravid på nytt og gleder meg såklart til babyen kommer om fire mnd. Men det har plutselig gått opp for meg at jeg skal "gjennom alt på nytt", FØDSEL, våkenetter, amming, en kropp som ikke føles ut som min, magevondt hos baby osvosv. Blir litt redd når jeg tenker på det, og om jeg takler det like bra som første gang ( Og da var jeg jo førstegangsmor). Ikke minst lurer jeg om jeg vil gi begge mine jenter like mye oppmerksomhet, eller om jeg ubevisst kommer til å forskjellsbehandle de, hvilket jeg ikke håper. Trodde aldri jeg skulle bli tobarnsmamma i en alder av 25, skulle jo til og med starte på utdannelse først.. Men gleder meg såklart, jeg og samboer'n ( som skal bli pappa for aller første gang) 

Anonymous poster hash: d4ed7...db7

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Særlig når det er lenge siden sist. Det gikk fint for meg, men hadde samme bekymringer. Er like glad i begge barna og har aldri følt at jeg har vært mer eller mindre glad i noen. Litt forskjellsbehandling blur det i form av at de har forskjellige behov. Kanskje må minsten ha deg mer om du ammer. Men alle storesøsken har vært i den situasjonen uten at de får noe varige men av den grunn. Det er klart man grubler mye, men du klarer det denne gangen også. Og plutselig, før du vet ordet av det er minste blitt stor :-)

 

Anonymous poster hash: d5acc...343

[Anonym bruker]

Jeg ble tobarnsmor da jeg var 22. Syns det gikk veldig greit. Det er neste to år mellom barna. De første seks månedene var mest slitsomt. Fødsel og alt som hører med må man bare igjennom, jeg valgte og ikke tenke så mye på det. Det kommer til å skje uansett Amming døgnet rundt, baby ville ikke spise mat til å begynne med så fullammet lenge, var det som tok mest på. Ble sliten av lite søvn. Fra åtte måneder og oppover syns jeg det gikk veldig fint Det er jo litt mer "jobb" med to enn med en. Fordelen din er jo at barnet du har er litt større og kanskje mer selvstendig. Her måtte eldste ha hjelp til alt, tok evigheter å komme deg ut døra

Vi har hatt noen utfordringer med yngste, hår i Bhg nå, men kan ikke gå eller si noen ord. Har også vært veldig slitsomt med tennene, sånn var det ikke med eldste. Men jeg har verdens beste og flotteste barn, ville ikke byttet med noe annet. Om ca seks måneder er eg ferdig utdannet også

 

Anonymous poster hash: 34be1...864

[Anonym bruker]

Godt å høre om erfaringer :-) Heldigvis har jeg ikke mere bleiebarn eller smokkebarn i hus, og en veldig selvstendig jente som fyller 5 før lillesøster kommer, så tror hun blir flink å hjelpe! Spør meg allerede nå om hun får trille vogn og hjelpe meg å hente bleier osv. Er bare så rart å skulle oppleve småbarnslivet igjen, for fullt. Ikke lenge siden jentungen slutta å trasse helt og begynte og sove HELE natta igjennom.. Og mamma mia, here we go again. Hehe. Men er heldigvis mange rundt meg som gleder seg til den minste melder sin ankomst også

Anonymous poster hash: d4ed7...db7

[Anonym bruker]

Det var 15 mnd imellom mine, men syns ikke det var så hektisk den første tiden. Verre når de ble større og krangler om alt. De skal ha de samme lekene, sitte på samne stol, ikke se de samme filmene.men de er gode venner også da. Siden jeg slet med ammingen ilang tid med nr 1 begynte jeg med flaske med nr 2 etter noen uker med amming .Det gjorde han nok roligere. Da sov han bedre og største som fortsatt var liten fikk oppmerksomhet. Hun hadde ikke begynt i b.hage engang. Så jeg måtte kunne ta meg av henne også når mannen var på jobb. Syns det gikk veldig greit til tross for hektiske perioder. Ditt barn er jo ganske selvstendig nå og hil kanskje enda mer selvstendig om du lar henne ta del av babystell :-)

 

Anonymous poster hash: d5acc...343

[Anonym bruker]

Jeg ble trebarnsmor når jeg var 25. Større overgang fra 1-2 barn. Alt tok dobbelt så lang tid. Helt til jeg kom inn i rutiner. Da gikk alt mye bedre fødselen går nok raskere nå enn med førstemann tenker jeg

 

Anonymous poster hash: 4bcf7...f95