Om slossing blant barn

[Anonym bruker]

Jeg vet at de fleste ser på slossing som noe forferdelig som ikke skal skje, men jeg klarer ikke helt å se at det er så ille mellom barna. Det er jo ikke noe man skal oppmuntre til, men likevell tror jeg at jeg egentlig hadde blitt litt fornøyd om jeg opplevde at en av ungene hadde slåss for å forsvare seg selv eller andre for eksempel.

Å sloss er en måte å løse konflikter på som jeg faktisk mener det er bra å kunne bruke. Etter min mening er det bedre at barna bruker noen løsningsstrategier som ikke er helt perfekte enn at de altid skal be en voksen komme å løse problemet for dem. Det er veldig viktig å kunne ordne opp selv. Det "å få bank" er også mye skumlere første gangen. Har du opplevd både å gi og ta blir du gjerne ikke så redd for det lengre. Du lærer at det ikke er så farig. Å sloss betyr jo ikke å gå inn for å drepe hverandre. Det går på å vise fysisk overlegenhet.

 

Jeg synes det ser ut som om alt for få unge voksne i dag har lært seg å løse sine egne problemer. Selv etter at de er voksne løper de til sjefen eller en annen "myndighetsperson" for småting i stedenfor å våge å ta en direkte konfrontasjon. Det er ikke farlig å krangle høylydt. Det er ikke en gang farlig om den du krangler med blir så sint at du får en ørefik. Det er ikke nødvendig å være så redd for slike ting. Den redselen tror jeg er mindre hos dem som faktisk sloss litt som barn.

 

 

Anonymous poster hash: 64b63...10f

[Anonym bruker]

Litt gladvold barn i mellom er da bare positivt ja.

Da lærer de seg så mye positivt å ta med videre i livet. Som å løse konflikter med hendene. Som jo er positivt.

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

[Anonym bruker]

 

Litt gladvold barn i mellom er da bare positivt ja.

Da lærer de seg så mye positivt å ta med videre i livet. Som å løse konflikter med hendene. Som jo er positivt.

 

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

 

Jeg forstår du forsøker å være ironisk. Uttrykket "gladvold" er litt selvmotsigende, men med untak av det mener jeg faktisk det du skriver er helt riktig.  Å kunne løse en konflikt med hendene er en god ting, selv om det ikke skal være det man forsøker først.

 

Anonymous poster hash: 64b63...10f

[Anonym bruker]

 

 

Litt gladvold barn i mellom er da bare positivt ja.

Da lærer de seg så mye positivt å ta med videre i livet. Som å løse konflikter med hendene. Som jo er positivt.

 

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

 

Jeg forstår du forsøker å være ironisk. Uttrykket "gladvold" er litt selvmotsigende, men med untak av det mener jeg faktisk det du skriver er helt riktig.  Å kunne løse en konflikt med hendene er en god ting, selv om det ikke skal være det man forsøker først.

 

Anonymous poster hash: 64b63...10f

Hvorfor skal man ikke forsøke å bruke nevene først? Hvis jeg ser en person på p-plassen på et kjøpesenter stå og legge varer inn i en fin bil, hvorfor skal da ikke jeg gå opp bak den personen, slå ned vedkommende og ta bilen? Det er jo slik barna skal lære seg å løse konflikter. Litt gladvold er jo bare positivt.

 

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

[Anonym bruker]

Kan du ikke fortelle litt mer om denne gladvolden du synes barn burde utføre på hverandre?

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

[Anonym bruker]

Det er i grunnen skremmende at et voksent menneske, som har barn, synes vold er greit. Jeg antar du er oppvokst med det? Om et annet voksent menneske gir noen en ørefik har de brutt den norske loven. Og det er helt greit mener du? Ikke så farlig? Jo, det er straffbart.

 

I mine øyne er alle som velger å ty til vold underlegne andre mennesker. Å forsvare seg mot noen er voldelig mot deg, ja, det er greit. Men å smelle til noen fordi man er sint betyr bare at man ikke har nok hjernekapasitet og godt nok utviklede retoriske evner til å takle konflikten på en moden måte. Og det er nettopp det barn må lære seg. Å takle konflikter på en ikke-voldelig og skikkelig måte.

 

Du er en sånn mamma som jeg håper ikke er mamma til noen av mine barns venner.

Anonymous poster hash: 308f3...4be

[Anonym bruker]

Fortsatt nysgjerrig på denne gladvolden du synes er så bra for barn.

Anonymous poster hash: 05f81...7ac

[Fero]

Jeg har tre lillebrødre, og vi slåss så busta føyk. Ikke tatt noen skade av det.

 

Men andre barn slåss vi ikke mye med, det var liksom noe annet. Uansett, foreldrene våre var selvfølgelig veldig klare på at vold ikke var løsningen. Dermed slåss vi bare når de ikke så på.

 

Unger som flyr i flint er helt naturlig, men det bør ikke oppmuntres. Vold burde aldri være løsningen på problemer, og det burde naturligvis foreldre være klare på. Men om barn slåss trenger man heller ikke å sperre dem inne med husarrest i ukesvis; det er tross alt en del av å vokse opp. Merk nå at jeg sier "slåss" og mener alt fra å daske hender til å kaste seg over den andre. Det er selvfølgelig nyanser her. Har man et barn som tyr til knyttneven før man får sagt "diskusjon" har man jo et problem.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som sloss "ofte", det var aldri et problem før de begynte på skolen, men nå skal det meste løses med slag.

Etter å ha fått igjen et barn med en haug med blåmerker og som også ble redd for å gå på skolen la vi oss på at det er lov å forsvare seg, men ikke lov å starte en slosskamp. Vårt håp var at barnet vårt skule få en større selvfølelse og bli tryggere på skolen.

På skolen vår sloss barna mye. Vårt barn er med i slosskamper, men starter ikke dessverre så har nå de barna som ikke tør å forsvare seg begynt å be vårt barn om å stå opp for dem itillegg til seg selv.

Barnet vårt synes synd på disse barna og ender opp i kamper som de egentlig skulle ha kjempet selv.

 

Det er bare 120 elever på skolen vår og ut av de så er det 10-15 stk som alltid slår, sparker eller dytter. Jeg vet at i noen av disse hjemmene får det ingen konsekvenser at de utfører vold på skolen, fordi det er visstnok slik barn skal igjennom eller så skal de til videre utredning fordi omverdenen forventer at det ligger en diagnose bak. JEG må jo skjønne at disse barna ikke har det bra!

Jeg som mor til et barn som fungerer bra i skolesammenheng føler at sikkerheten og trygheten til mitt barn står i annen rekke fordi det blir vernet om bølla.

 

Vi har noen barn på skolen som plutselig kan finne på å slå, sparke eller dytte noen andre uten opplagt grunn. Disse barna ( som sjelden får noen konsekvens hjemme eller venter på utredning) har legitimert bruken av vold på skolen og voldsepisodene har eksplodert.

 

Nja, det er greit at barn er uvenner og at de i sin søken på læring sloss inntil de lærer konfliktløsning. Det er jo også egentlig greit at de lærer å forsvare seg, men tenk på de som aldri lære det? De som ikke blir fanget opp og faktisk er redde for å gå på skolen pga slag og spark.

Nei, slossing er ikke konflikløsende og sjeldent karakterbyggende.

 

Anonymous poster hash: 63b4e...f21

[Anonym bruker]

Vi har måtte si til våre barn at de må slå tilbake, slå klore eller hv de enn føler de må for å kunne forsvsre seg om de føler de må det. Og det har de gjort.

 

På skolen her var det ett veldig stort problem, spessielt i klassen til hun ene. Jeg hadde mye kontakt med skolen, og siden det ikke ble noen bedring på dette sendte jeg brev til rektor om at jeg gav ungene lov å forsvare seg. Jeg skulle da ikke høre at ungene fikk kjeft for å forsvare seg. Var det noe skulle skolen ta dette opp med meg. Jeg skrev også at om ting ikke bedrer seg så måtte vi se på sndre muligheter. Hadde det ikke vært barn det var snakk om så hadde politianmeldelse av flere av de som slår og er voldelige skjedd for lenge siden.

Det ble oppstyr på skolen og jeg fikk mange tlf, men det skjedde noe på skolen og til det bedre. Jeg fikk en tlf fra rektor om at mitt ene barn nok kom hjem med mange blåmerker, hun hadde stoppet en slosskamp der ett mindre barn ble slått (mitt barn er ikke venn eller vet hvem dette barnet er uten om at det går på skolen.) så rektor var kun positiv, men ville informere siden hun mest sannsynlig hadde endel blåmerker. (Og litt redd jeg skulle hisse meg opp om jeg ikke fikk vite riktig historie fra mitt barn) men jeg ble veldig glad faktisk. Den stille og sjenerte jenta mi sto opp, torde å affære når ingen andre torde å bry seg om den som ble mobbet og slått. Etter dette har hun ikke blitt slått eller plaget på skolen lenger, hun har tydeligvis satt seg i respekt hos guttene.

 

 

Jeg sier ikke det at vold er greit, men alle skal få lov til å forsvare seg med vold om de så må det. Vi skal lære våre barn konfliktløsning på ulike måter, men vi skal lære de at vold er siste løsning. Og vold løser ikke alltid problemene heller, de kan bli værre.

Mine barn får lov å slå, men de får ikke lov å være den som slår først eller starten en slosskamp. Det vet de at jeg er veldig klar på.

 

Jeg ble aldri plaget på skolen, men jeg var den som brøyt meg inn i slosskamper. Jeg klarte ikke å se på at noen ble plaget og slått. For å hjelpe den så tok jeg gjerne imot slag og gav slag. Jeg fikk aldri noen problemer iforhold til lærere eller elever, og det var nok av den grunn at je var den mest sjenerte jenta på skolen som aldri hjorde noe galt. Men eksploderte i sinne om jeg så noen ble slått. Rektor sa jeg var ei lita gjemt kruttønne, og det stemmer nok veldig bra. Måtte på rektors kontor for å plastres noen gang i løpet av barneskolen, bli kjørt hjem pga vonter her og der. Hver gang rektor kjørte meg hjem lo mamma, for da viste hun at jeg hadde bryti meg inn i noe igjen. Rektor var naboen, så praktisk å sitte på med hun hjem.

Sloss kunne jeg, for me og min søster sloss veldig mye når vi var små. Vi skadet aldri hverrandre, men vi sloss mye. Mamma gav opp og mente vi oppførte oss som gutter. Vi hadde det bare gøy, vi sloss ikke pga at vi var sure på hverandre eller noe, vi sloss bare for å sloss. Slik gjør mine unger også, men de er heldigvis ikke like ille som mine. Men jeg tror de har gått av å gjøre dette også, de lærer litt selv om de bare lekesloss med søsken. Lærer kroppen sin mer å kjenne og bli trygge på seg selv. De finner også ut hva de ikke kan.

 

Anonymous poster hash: a4ce4...10f