Er gutten min annerledes?

[Anonym bruker]

Blir nesten litt bekymret. Mitt barn på 3,5 trasser ikke. I følge barnehagen er han så søt og god. Men jeg syns nesten det er litt rart. Han kan ha egne meninger om ting, men slår seg aldri vrang. Han kan tøyse litt når jeg for eksempel sier at han må komme å kle på seg. Men han bare smiler og løper en annen vei, akkurat som om han vil at jeg skal fange han fordi det er gøy.

 

En annen ting jeg stusser på er hukommelsen hans. Den er veldig god. Han husker og kobler ting og situasjoner med en gang. Ting jeg aldri selv har tenkt på. Og han er veldig rutinemennekse. Hvis ting ikke er akkurat sånn han er vandt med så går det ikke. Han trasser ikke, men blir veldig lei seg og fortvilet. Blir fort lei seg i konflikter med andre barn eller om noen er streng med han.

 

Ellers viser han følelser veldig godt, lett og lese på kroppen hans hvordan han har det. Koser masse, en kosegutt. Ber om unnskyldning om han kommer borti deg eller søler noe selv om det ikke er med vilje. Virker veldig samvittighetsfull. Språket er helt normalt.

 

Noen som har vært borte i noe lignende?

 

Anonymous poster hash: a5b23...860

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som det er noe "galt" med han, han bare virker ganske følsom og forsiktig. Høres ut som en fin gutt, men jeg ville nok fulgt litt med når det gjelder den sosiale samhandlingen hans med andre barn. Hvordan fungerer det med andre barn? Kan han ta i initiativet til lek? Leker han fint sammen med andre barn? Hvordan ragerer han hvis noen tar fra han en leke?

 

Vi prøver å være i dialog med barnehagen nå fordi vår gutt har litt utfordringer på dette.

 

Anonymous poster hash: f174a...78e

[Anonym bruker]

ligner ganske mye på meg selv som barn. jeg har alltid hørt at jeg var et veldig enkelt barn å ha med å gjøre. Men jeg var sårbar og ble veldig lei meg for kjeft av både voksne og barn.  Jeg husker godt at jeg merket med én gang mamma eller pappa begynte å bli irriterte, altså merket det på stemningen. Og da sluttet jeg med én gang så de ikke skulle bli det. Dette var feks om jeg og søsteren min bråkte eller kranglet. Det gjorde jo at jeg ofte måtte svelge mange kameler, for søsteren min ville jo ikke gi seg hehe. så jeg måtte la henne vinne da, så det skulle bli stille. Jeg var da selvsagt litt eldre enn din sønn før jeg begynte å tenke slik da:) 

Men jeg har også veldig god hukommelse. Jeg husker masse masse detaljer fra barndommen, helt tilbake fra jeg var 2 år. Folk blir stadig overasket over at det går an å huske så mye.. Jeg tenker at jeg kanskje bare la mer merke til ting og tenke over ting? var et rolig barn, og en grubler.

Det negative med å være slik, som jeg har opplevd da, er at jeg har hatt problemer med å sette meg selv først. At jeg som bar alltid tenkte på hva andre personer ville, og jeg innordnet meg etter det. Jeg måtte bruke ungdomstiden min på lære meg å si hva jeg mener og tenke over hva JEG vil. Også kunne jeg lett begynne å gråte om lærere var sinte eller strenge mot meg, dette varte leeenge. Det plaget meg skikkelig, for jeg ville jo ikke gråte. Men det har bedret seg med tiden, jeg er mye tøffere nå som voksen

Anonymous poster hash: f2b7f...460

[Anonym bruker]

Høres ikke unormalt ut. Høres ut som min datter. Hun kobler sammenhenger som vi ikke alle andre på den alderen gjør. Tidlig ute med å prate, på topp språkmessig..2 år eldre enn forventet. Veldig følsom, rolig og sensitiv for omgivelsene. Men ikke unormal av den grunn. Barn er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 838ca...501

[Fruen i huset]

Sånn var min gutt også. Snill, følsom, tenkende.. Kom ikke i trassalder før han ble storebror 4,5 år gammel. Nå kan han trasse, men er som regel tilsnakkelig.

[Anonym bruker]

Sånn var min eldste også som liten. Han er i dag 13 år, og er høysensitiv. Har jobbet mye med at han har lov til å si nei, være uenig Osv. Han tar fort "negative" beskjeder innover seg, men virker ok på utsiden. Jeg kan nok være litt brå og si "sånn skal det være", og må jobbe med meg selv på det. Han har alltid bare sagt ja, og aldri sagt imot. Nå har han blitt flinkere til å si at han er uenig i avgjørelsen min, eller si ifra hvis jeg har vært urettferdig. Ikke så mye lenger nå, men når han var mindre. Ikke det at jeg er urettferdig stadig vekk, men dere vet. Hadde jeg sagt at det var natta og han skulle gå og sove når klokken var 14 hadde han gjort det. Han har alltid vært så uskyldig. Svarer alltid ok mamma. Veldig snill, klok og empatisk gutt. Godt medmenneske og en veldig god venn for sine kamerater.

 

Anonymous poster hash: ce46e...98a

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som det er noe "galt" med han, han bare virker ganske følsom og forsiktig. Høres ut som en fin gutt, men jeg ville nok fulgt litt med når det gjelder den sosiale samhandlingen hans med andre barn. Hvordan fungerer det med andre barn? Kan han ta i initiativet til lek? Leker han fint sammen med andre barn? Hvordan ragerer han hvis noen tar fra han en leke?

 

Vi prøver å være i dialog med barnehagen nå fordi vår gutt har litt utfordringer på dette.

 

Anonymous poster hash: f174a...78e

Han leker fint med andre barn. Han kommer seg fint inn i lek, kan godt slenge seg på. Leker ikke så lenge av gangen, men tenker at det er naturlig siden det ikke er så lenge siden han ble tre. Når han trekker seg ut av leken så leker han for seg selv, det er han flink til.

Han sier i fra om noen tar fra han en leke han har. Har sett det i barnehagen, men også her hjemme med yngre søsken.

 

Da er det kanskje bare jeg som overreagerer, eller tenker for mye på dette.

 

Tusen takk for fine svar, damer

 

Anonymous poster hash: a5b23...860

[Anonym bruker]

Sånn var min eldste også som liten. Han er i dag 13 år, og er høysensitiv. Har jobbet mye med at han har lov til å si nei, være uenig Osv. Han tar fort "negative" beskjeder innover seg, men virker ok på utsiden. Jeg kan nok være litt brå og si "sånn skal det være", og må jobbe med meg selv på det. Han har alltid bare sagt ja, og aldri sagt imot. Nå har han blitt flinkere til å si at han er uenig i avgjørelsen min, eller si ifra hvis jeg har vært urettferdig. Ikke så mye lenger nå, men når han var mindre. Ikke det at jeg er urettferdig stadig vekk, men dere vet. Hadde jeg sagt at det var natta og han skulle gå og sove når klokken var 14 hadde han gjort det. Han har alltid vært så uskyldig. Svarer alltid ok mamma. Veldig snill, klok og empatisk gutt. Godt medmenneske og en veldig god venn for sine kamerater.

 

Anonymous poster hash: ce46e...98a

Har faktisk ikke tenkt på at han kan være høysensitiv. Han kan godt si i fra om det er noe han ikke vil. Trasser ikke, men kan bli veldig lei seg.

 

Anonymous poster hash: a5b23...860

[Anonym bruker]

Blir nesten litt bekymret. Mitt barn på 3,5 trasser ikke. I følge barnehagen er han så søt og god. Men jeg syns nesten det er litt rart. Han kan ha egne meninger om ting, men slår seg aldri vrang. Han kan tøyse litt når jeg for eksempel sier at han må komme å kle på seg. Men han bare smiler og løper en annen vei, akkurat som om han vil at jeg skal fange han fordi det er gøy.

 

En annen ting jeg stusser på er hukommelsen hans. Den er veldig god. Han husker og kobler ting og situasjoner med en gang. Ting jeg aldri selv har tenkt på. Og han er veldig rutinemennekse. Hvis ting ikke er akkurat sånn han er vandt med så går det ikke. Han trasser ikke, men blir veldig lei seg og fortvilet. Blir fort lei seg i konflikter med andre barn eller om noen er streng med han.

 

Ellers viser han følelser veldig godt, lett og lese på kroppen hans hvordan han har det. Koser masse, en kosegutt. Ber om unnskyldning om han kommer borti deg eller søler noe selv om det ikke er med vilje. Virker veldig samvittighetsfull. Språket er helt normalt.

 

Noen som har vært borte i noe lignende?

 

Anonymous poster hash: a5b23...860

 

Høres akkurat ut som min på 3. Der har vi snakket med barnehagen om det også, og jeg har vært veldig opptatt av å se hvordan han fungerer sammen med andre. Han har hatt litt lett for å bli den som gir fra seg lekene da han egentlig ikke vill, bare for å være snill. Og han er ikke en av de "tøffe gutta".

 

Han har omsider begynt å ta igjen litt og bli litt mer hard nå, så han jobber med saken. Det er viktig at de ikke blir for snille og forsiktige også. Han her foretrekker heller kompliserte puslespill fremfor herjing og lekeslossing. Han er bare slik rett å slett! De i barnehagen er ikke bekymret, men vi har jo bedt de om å følge med litt ekstra. Og det gjør de. 

 

Anonymous poster hash: 6a1f4...762

[Anonym bruker]

Min nevø er slik. 4 år. Aldri trassa. Er en engel med foreldre og tante når han sover over.

Han kan bli frustrert over ting men når jeg prøver hjelpe han aksepterer han å få hjelp og så blir alt fint igjen.

 

Anonymous poster hash: e42bd...672

[Kanutten83]

Slik er min gutt på 3 år også, ikke fått noen tilbakemelding om at han er unormal Jeg tenker også på at han kanskje skal utviske seg litt, men i følge barnehagen lar han seg ikke pille på nesa lenger