Mannen er mammadalt?

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaringer fra forhold hvor mannen og hans mor er så tett knyttet at det går utover forholdet med kona? Tips, råd? Hos oss er det nå godt så langt at jeg tenker på å gå. Hans mor er så tilstede i hans liv at jeg syns det er rart at hun ikke er med til sengs... Han klarer ikke helt å se det usunne i det, hun er nok mer klar over det og gjør sitt for å opprettholde makten hun har. Vær så snill å hjelp meg noen!

 

Anonymous poster hash: a477a...296

[Anonym bruker]

Dytter litt.

 

Anonymous poster hash: a477a...296

[Anonym bruker]

jepp, gå i parterapi, og kom med eksempler på dette fra deres samliv i timene er mitt råd. Terapauten gav min mann klar beskjed på hva som ikke var greit da. Det hjalp hos oss....

Anonymous poster hash: 8a3ca...d7c

[Anonym bruker]

eller evt snakk med svigermor, og fortell at hun nå er i ferd med å være årsaken til et eventuekt samlivsbrudd!

Anonymous poster hash: 8a3ca...d7c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har prøvd å snakke med svigermor, hun sier ok til meg og så gråter hun svære krokodilletårer til mannen min etterpå. Og da syns jo mannen min synd på henne, og jeg blir den slemme.

 

Anonymous poster hash: a477a...296

[Anonym bruker]

Terapi!! Det hjalp veldig her. Nå hadde vi problemer med at jeg delte førsteplassen med hele hans familie, og han måtte forstå at kona og forpliktelsene til kona måtte komme før familien. Dette var før vi fikk barn. Nå er han en annen mann. Terapeuten var veldig flink og virkelig åpnet øynene hans, og det var utrolig befriende at noen andre en meg så problemet og fortalte det akkurat som det var til mannen. Selv hadde jeg satt meg helt på bakbeina og ønsket ikke kontakt med hans familie, men det har også bedret seg betraktelig. I dag har alle sammen et godt og normalt forhold, og hans lojalitet er hos meg og motsatt.

 

Anonymous poster hash: 26b6b...12d

[Anonym bruker]

Vi er ikke sammen lenger, av diverse årsaker.

men her snakket eksen med både mor og far opptil flere ganger om dagen. Mor kunne ringe sent fredag/lørdag kveld bare for og høre om han hadde det bra og hva vi evt hadde gjort på dagen og hva vi spiste til middag. Jeg fikk vite ting fra dem som han burde sagt til meg. Jeg var alltid sist til og få vite ting i livet hans. Dette ble jo e sto belastning, men alt var min feil om jeg ble sur og sa ifra.

Han har alltid hatt et bra forhold til foreldrene sine, men på et eller annet tidspunk i løpet av 11 år, tok det helt av. Sa ifra at nå var vi vår egen lille familie, og at han måtte ta hensyn til barna. De fikk vite ting som gjaldt barna før meg osv.

Anonymous poster hash: e5288...186