hvorfor gidder dere å ha mine og dine penger?

[Anonym bruker]

Her er alt våre penger. Selv om han tjener dobbelt så mye som meg. Han sier vi er en familie, alt er på felles konto. Ingen har egne lonmepenger. Hva trenger man det til? Skal jeg klippe meg, dra på kafe, ut og spise med venninner, bruker jeg av vår felkeskonto. Samme med mannen, skjønner ikje behovet for å ha egne penger. Spleiser dere på ting til barna da eller?

 

Anonymous poster hash: e90a8...018

[Narelle]

Fordi det er greit å ha en egen pott en selv bestemmer over, etter at mesteparten har gått til fellesutgifter. 

[Anonym bruker]

Fordi det passer oss best.

 

Hvorfor gidder du å bry deg om andres valg?

Anonymous poster hash: 4cbca...ad1

[Anonym bruker]

Her er alt våre penger. Selv om han tjener dobbelt så mye som meg. Han sier vi er en familie, alt er på felles konto. Ingen har egne lonmepenger. Hva trenger man det til? Skal jeg klippe meg, dra på kafe, ut og spise med venninner, bruker jeg av vår felkeskonto. Samme med mannen, skjønner ikje behovet for å ha egne penger. Spleiser dere på ting til barna da eller?

 

Anonymous poster hash: e90a8...018

Han har sine penger og jeg har mine penger. Vi deler våre felles utgifter 50/50 (bo, mat, bil, barn), og utover det har jeg ikke noe med hans penger å gjøre, og han har ikke noe med mine penger. Er den beste måten for ikke plutselig bli "lurt" på noen måter. Det har jeg dummet meg ut på før med tidligere samboer, er ikke til å anbefale..

 

Anonymous poster hash: eca38...9e7

[Gjest]

Fordi det er greit. Han betaler de store regningene, mens jeg betaler mat, barnehage samt klær / utsyr til barna

Ellers betaler han de store familieferiene som vi har, og drar jeg på tur med venninner m.m, såbetaler jeg mitt. Krangler ikke om noe ang penger vi

[Anonym bruker]

Her er alt våre penger. Selv om han tjener dobbelt så mye som meg. Han sier vi er en familie, alt er på felles konto. Ingen har egne lonmepenger. Hva trenger man det til? Skal jeg klippe meg, dra på kafe, ut og spise med venninner, bruker jeg av vår felkeskonto. Samme med mannen, skjønner ikje behovet for å ha egne penger. Spleiser dere på ting til barna da eller?

 

Anonymous poster hash: e90a8...018

Du har nok ikke det behovet som jeg har med å handle masse unødvendige ting Jeg elsker interiør, klær, sminke osv.. Hadde pengene dreid seg om hårklipp og spising med venner så skjønner jeg jo godt man kan ha felles økonomi... Ikke mange kronene som går ut av konto da 

 

Anonymous poster hash: b659d...fb3

[Fertila]

Helt enig Hi.

Jeg har aldri forstått poenget med å ha separate økonomier.

Jeg vet om et ektepar som splitter alle regninger i to. De handler i butikken annenhver gang. En gang hadde ikke mor i huset mer penger på konto da det var hennes tur til å handle - og de handlet ikke før hun fikk penger.  De måtte bake brød for at de skulle ha noe å spise. 

 

Her i huset har vi separate kontoer, rett og slett fordi vi ikke har giddet å lage oss en felles. Vi holder ikke telling på hvem som har betalt hva og hvor mye. Jeg betaler regninger, han betaler huslånet, enkelt og greit.  Vi anser alle pengene som våre felles penger. 

[Anonym bruker]

Enig med nr4, tror vi har det ganske likt Det skal da presiseres at vi er samboere og ikke gift, og skulle det mot formodning skje noe med vårt forhold i fremtiden, så er det altså slik at mitt er mitt og hans er hans. Jeg har hatt et samboerforhold tidligere hvor vi hadde fellesøkonomi. Min dengang samboer brukte penger i hytt og gevær på bare tull, vi hadde aldri penger til overs og vi kranglet mye om pengebruk. Jeg kom ut av det forholdet uten en krone. Nå er jeg samboer på nytt, og vi tjener omtrent det samme. Så her deles alle utgifter 50/50 fra en felles konto, og det vi har til overs av lønna hver måned er våres egne penger som vi kan bruke hvordan vi vil. Det er utrolig deilig å ha kontroll på økonomien og kunne shoppe eller spare alt ettersom hva jeg vil Etter mitt første samboerforhold så jeg hvor sårbar man er når man plutselig må stå på egne ben og ikke har oppsparte midler, og bestemte meg for at jeg aldri skulle sette meg selv i en slik situasjon igjen.

Anonymous poster hash: 18af7...af8

[Anonym bruker]

Det har jeg ingen problemer med. Alt felles deles, og skulle det hende at jeg er blakk før lønn, bidrar han med mer. Han tjener endel mer enn meg, men jeg greier meg fint med det jeg har. Begge er fornuftige økonomisk.

 

Anonymous poster hash: f9489...8fd

[Anonym bruker]

Vi tjener omtrent det samme. Deler alle felles utgifter likt og sitter igjen med egne lommepenger. Det betyr hvis han vil ha en dritdyr bil så vil ikke jeg være med å betale på den da vil jeg heller ha en grei bil og forsatt ha råd til restaurant, shopping og turer. Hver sine interesser. Jeg vil heller ikke sponse hans røyk og han skal slippe å betale for mine heisaturer og mitt studielån. Så lenge økonomien går rundt og vi er fornøyd med det så spiller det vel ingen rolle hvordan vi løser vår økonomiske hverdag.

 

Anonymous poster hash: 1c308...4ba

[Anonym bruker]

 

Her er alt våre penger. Selv om han tjener dobbelt så mye som meg. Han sier vi er en familie, alt er på felles konto. Ingen har egne lonmepenger. Hva trenger man det til? Skal jeg klippe meg, dra på kafe, ut og spise med venninner, bruker jeg av vår felkeskonto. Samme med mannen, skjønner ikje behovet for å ha egne penger. Spleiser dere på ting til barna da eller?

 

Anonymous poster hash: e90a8...018

Han har sine penger og jeg har mine penger. Vi deler våre felles utgifter 50/50 (bo, mat, bil, barn), og utover det har jeg ikke noe med hans penger å gjøre, og han har ikke noe med mine penger. Er den beste måten for ikke plutselig bli "lurt" på noen måter. Det har jeg dummet meg ut på før med tidligere samboer, er ikke til å anbefale..

 

Anonymous poster hash: eca38...9e7

 

Vi gjør det akkurat på samme måten. Har hvert vårt huslån, deler alle fellesutgifter 50/50 og resten er gjør vi som vi vil med. Her er det også et særkullsbarn involvert (mitt), så det er greit å holde ting litt på stell. 

 

Anonymous poster hash: ec777...6ae

[sug lut]

Fordi mitt liv er mitt liv, kanskje? Så lenge man relativt sett spytter inn det samme i fellespotten er det en helt fin løsning for mange.

[Anonym bruker]

Liker å ha mine egne "lommepenger" som jeg selv har tjent jeg, til MITT forbruk :-) sålenge regninger er betalt, er vel det det viktigste? 

Anonymous poster hash: b7c26...b37

[Anonym bruker]

Fordi vi aldri har knødd oss til å ordnet en felles konto. Hva gjør det om jeg har mine og mannen sine penger? Jeg bruker ofte mine penger på han, og han bruker ofte mine penger på meg. Også varierer det hvem som stikker på butikken, teller aldri kroner og øre. Er jeg fri så betaler han. Er han fri betaler jeg. Fungerer for oss
Hver mnd setter jeg over resten av beløpet itl min egen sparekonto, slik at jeg har en litter buffer itilfelle forholdet skulle få til helvette, noe skulle ryke eller andre nødvendigheter. Samme med gubben. 

Anonymous poster hash: 7f79f...d8e

[Anonym bruker]

Vi har hatt total felles økonomi siden vi flyttet sammen, og vi er gift nå. Har aldri forstått meg på de som har delt økonomi, har syns det var så tullete! Alt som kom inn på konto var felles, har aldri hatt tanken om "dine og mine penger". Men så har vi hatt en del år med økonomisk rot.. Har endt i inkasso og betalingsanmerkninger pga for lav lønn(arbeidsledighet osv). Blakk hver mnd før lønn, og mange mange krangler pga økonomiske beslutninger. Han mener vi skal sløse litt på det, jeg mener vi kan spare på det, osv. Rett og slett utrolig mange krangler pga penger! Så snudde sitasjonen vår, har bedre inntekt, såpass at jeg endelig kunne bli student. Men like blakk var vi hver mnd før lønn.. Mer penger fikk vi, og mer sløste vi. Vi var jo ikke vant til å kunne kjøpe oss nye ting! Jeg blir sint fordi han kan unngå å kjøpe det og det, han er sur over min snusing osv.

 

Så vi besluttet at vi skulle dele økonomien. Mine penger er mine penger og omvendt. Vi deler 60/40 siden jeg kun er student. Vi setter begge to inn en sum på matkonto, regningskonto og sparekonto. Resten får vi bruke som vi vil og skal vi kjøpe noe felles f.eks noe til hjemmet så må det diskuteres før vi gjør det. Dette fungerer så utrolig bra at jeg har ikke ord! Jeg sparer nesten alle mine lommepenger, men føler jeg har råd til så mye mer til meg selv! Jeg kan ikke bli sur på hva mannen bruker penger på så lenge han har nok til fellesen, og omvendt. Vi er aldri blakk lengre, for selv om vi enkelte måneder overskriver matbudsjettet så har vi alltid penger på en annen konto som det kan taes av om det trengs. Det er fantastisk å ikke slite lenger, vi har så mye mer kontroll over forbruket! Det er vanskeligere å sløse nå som jeg har full kontroll selv, når jeg ser kontoen krumper så kan jeg kun skylde på meg selv. Vi krangler mye mindre! Og dessuten må alle felles kjøp diskuteres og da er det ikke stort som kjøpes på impuls lengre!

Vi er ikke totalt snaue med hverandre, er ikke krise om han må spørre meg om litt ekstra penger eller omvendt og vi regner ikke på kroner og øre om vi skal på kino f.eks.

 

Jeg vet ikke om vi kommer til å ha det slik resten av livet, men for tiden fugerer det så godt. Vi får se hvordan det blir når jeg er ferdig utdannet og vi kper hus osv, den beslutningen må vi ta da.

 

Anonymous poster hash: bf3a7...986

[Anonym bruker]

Vi begynte ikke med felles økonomi før vi giftet oss. Da er uansett alt man tjener felles.

De vi hadde med inn i ekteskapet blir også med ut om vi skulle skille oss en gang.

 

Jeg ville ikke hatt felles økonomi med en som bare var samboer.

Anonymous poster hash: 98574...998

[Peggy Sue]

 

Fordi vi aldri har knødd oss til å ordnet en felles konto. Hva gjør det om jeg har mine og mannen sine penger? Jeg bruker ofte mine penger på han, og han bruker ofte mine penger på meg. Også varierer det hvem som stikker på butikken, teller aldri kroner og øre. Er jeg fri så betaler han. Er han fri betaler jeg. Fungerer for oss

Hver mnd setter jeg over resten av beløpet itl min egen sparekonto, slik at jeg har en litter buffer itilfelle forholdet skulle få til helvette, noe skulle ryke eller andre nødvendigheter. Samme med gubben.

 

Anonymous poster hash: 7f79f...d8e

Da vil jeg si at dere har felles økonomi. Med separat økonomi tenker jeg par som sitter og tviholder på sine penger og at hvis de skal på kino og den ene er fri må vedkommende spørre om den andre er villig til å spandere. Vi har ikke felles konto, men likevel felles økonomi da vi ikke bryr oss om hvilken konto pengene kommer fra når vi kjøper ting.

[☆☆☆]

Fordi det er deilig å sleppe å svare for alle prioroteringar. Vi betalar felles utgifter saman og private utgifter privat, og det trivst vi med.

[Anonym bruker]

 

Fordi vi aldri har knødd oss til å ordnet en felles konto. Hva gjør det om jeg har mine og mannen sine penger? Jeg bruker ofte mine penger på han, og han bruker ofte mine penger på meg. Også varierer det hvem som stikker på butikken, teller aldri kroner og øre. Er jeg fri så betaler han. Er han fri betaler jeg. Fungerer for oss

Hver mnd setter jeg over resten av beløpet itl min egen sparekonto, slik at jeg har en litter buffer itilfelle forholdet skulle få til helvette, noe skulle ryke eller andre nødvendigheter. Samme med gubben.

 

Anonymous poster hash: 7f79f...d8e

Da vil jeg si at dere har felles økonomi. Med separat økonomi tenker jeg par som sitter og tviholder på sine penger og at hvis de skal på kino og den ene er fri må vedkommende spørre om den andre er villig til å spandere. Vi har ikke felles konto, men likevel felles økonomi da vi ikke bryr oss om hvilken konto pengene kommer fra når vi kjøper ting.

 

Vi har ikke felles økonomi, men jeg vil da ikke si at vi sitter å tviholder på våre egne penger. Det tror jeg de færreste med "delt" økonomi gjør. Vi har bare overblikk over økonomien begge to, og det vi har til overs etter alle utgifter er betalt er våre egne penger som vi bruker som vi vil. Det kan like gjerne være å betale kinobilletter for oss begge, som å kjøpe sko til meg selv Vi er ikke alle egoister bare fordi vi  har "egne" penger.

 

Anonymous poster hash: 18af7...af8