Idag turte jeg endelig å klippe av lapper å begynne forberedelsene.

[Anonym bruker]

Etter lang tid med redsel for alt fra spontanabort til dødfødsel så turte jeg endelig å klippe av lappene på babyklærne og begynne smått med litt vasking og sortering. Det gjorde ting mye mer virkelig og jeg begynner virkelig å få troa på at det snart dukker opp en liten jente.

 

Veldig skremmende at jeg allerede har blitt så ufattelig glad i jenta mi, og redselen for å miste henne blir jo ikke akkurat mindre for hver dag som går.

Men nå er jeg altså i gang med forbredelsene og det er veldig koselig men skremmende. Har helt fra begynnelsen tenkt at "hva hvis ting går galt og jeg må komme hjem til en leilighet full av babyting". Men med 10 uker til termin så går vel ting bra?

Har lest så mange skrekkhistorier som har ødelagt litt for meg og gjort meg til et nervevrak

Noen andre som har følt/føler det på samme måte eller er det bare jeg som er helt tullete?

 

Anonymous poster hash: dd1b2...0f5

[Anonym bruker]

Har også gjort alt klart, men er ennå redd for at noe skal gå galt.. Samtidig så gjorde det litt godt å gjøre alt klart, var veldig koselig, og fikk meg til å glede meg litt mer:) Har vært så mye bekymret at det har overskygget glede-meg følelsen litt de siste ukene...

Anonymous poster hash: 96135...54a