Flere som frykter at noe er galt med fosteret?

[Vera831]

Nå har vi vært på ultralyd i uke 19 og jordmor sa at alt så fint ut. Men jeg er likevel så dum at jeg går rundt og frykter at noe skal være galt med fosteret. Har mange "tenk hvis...." tanker.

Først fryktet jeg abort frem til uke 13. Så fryktet jeg at babyen skulle ha organfeil, så hørselskade og så autisme.

Så hadde jeg en periode hvor jeg bare var glad og ikke tenkte disse negative tankene. Men nå etter ultralyd frykter jeg downs syndrom. Jeg ser på ultralydbilde og kan ikke helt finne nesebenet og vet at dette kan være en indikasjon på downs. Nå vet jeg ikke helt konkret hva jeg skal se etter og jordmor sa jo at alt så helt fint ut, så da tenker jeg at hvis noe skulle være feil så hadde hun sagt det. Men likevel studerer jeg bildet og sammenlikner med andre ultralydbilder på nettet. Hva går det av meg?!

Blir gal av alle disse "tenk hvis" tankene. Flere som har det som meg?? Hvorfor er det så vanskelig å bare glede seg over graviditeten?

[sva]

Nå har vi vært på ultralyd i uke 19 og jordmor sa at alt så fint ut. Men jeg er likevel så dum at jeg går rundt og frykter at noe skal være galt med fosteret. Har mange "tenk hvis...." tanker.

Først fryktet jeg abort frem til uke 13. Så fryktet jeg at babyen skulle ha organfeil, så hørselskade og så autisme.

Så hadde jeg en periode hvor jeg bare var glad og ikke tenkte disse negative tankene. Men nå etter ultralyd frykter jeg downs syndrom. Jeg ser på ultralydbilde og kan ikke helt finne nesebenet og vet at dette kan være en indikasjon på downs. Nå vet jeg ikke helt konkret hva jeg skal se etter og jordmor sa jo at alt så helt fint ut, så da tenker jeg at hvis noe skulle være feil så hadde hun sagt det. Men likevel studerer jeg bildet og sammenlikner med andre ultralydbilder på nettet. Hva går det av meg?!

Blir gal av alle disse "tenk hvis" tankene. Flere som har det som meg?? Hvorfor er det så vanskelig å bare glede seg over graviditeten?

Tror de aller fleste engster seg over sin egen graviditet, er nok rimelig normalt. Man vil jo ha en frisk baby. Om det hjelper så tenker jeg også på sånt veldig ofte, men lar ikke det overta hverdagen min selv om. Det går nok bra. Er ikke stort annet å gjøre enn å være positiv og prøve å leve så sunt som mulig. 

[all i want is u]

Tenker på d jeg også. Tenker at nå har jeg brukt opp flaksen med å bli gravid, så da er d ingenting igjen til d å få en frisk unge. Men jeg er så heldig at d ikke kverner mye i hodet, og jeg har ingen spesifikke lidelser som jeg tenker på. D bare ligger der og popper opp inni mellom som en beskjed til meg selv om at jeg må være forberedt på at d kanskje ikke er 100% friskt.

Er enig med sva. D eneste du kan gjøre er å prøve å tenke positivt. Ikke tillat deg selv å fundere altfor mye og engste deg over d! D er vel sunt å være litt realistisk (det KAN jo være noe galt), men sannsynligheten er jo kjempe liten!!! Så ikke no vits å la d styre tankene. Legg vekk UL bildet!!