Katteskinnet Skrevet 5. desember 2013 #26 Skrevet 5. desember 2013 Jeg er som deg, og det finnes nok flere av oss en vi aner Jeg er GLAD for at jeg klarer å nyte mitt eget selskap, og ikke MÅ ha ting å gjøre hele tiden. Finnes jo de som kjeder seg med engang det ikke er "noe som skjer". Tror det er ett stort pluss å klare å "underholde" seg selv, og nyte sitt eget selskap. Anonymous poster hash: 274b1...17d Helt enig! Slik er jeg også, og jeg anser meg heller som temmelig heldig. Jeg har mange venner som får helt angst av å måtte være alene, og kjeder seg med en gang.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #27 Skrevet 5. desember 2013 Jeg ble litt nysgjerrig på hvilket stjernetegn du er jeg, HI? For jeg kjenner meg veldig igjen, og det er nok ganske typisk for mange i mitt stjernetegn... Anonymous poster hash: 274b1...17d
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #28 Skrevet 5. desember 2013 Jeg for min del liker begge deler, men "fest" er noe jeg vokste fra i tenårene. Jeg synes det er helt greit å pusle rundt i huset eller gå en lang tur i skogen helt alene. Tok f.eks. "husmorfri" ved å dra alene på en hytte oppe på fjellet i nesten en uke for å gå på ski. Helt herlig! MEN pga sykdom har jeg også i perioder veldig mye alenetid og det blir også for trått. Ihvertfall jeg trenger stimuli fra andre, særlig for å få tankene unna smertehelvete jeg ofte lever i. Anonymous poster hash: 940e9...ba9
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #29 Skrevet 5. desember 2013 Jeg ble litt nysgjerrig på hvilket stjernetegn du er jeg, HI? For jeg kjenner meg veldig igjen, og det er nok ganske typisk for mange i mitt stjernetegn... Anonymous poster hash: 274b1...17d Jeg er ikke HI, men har svart i tråden. Ble litt nysgjerrig på teorien din. Jeg er skorpion. Anonymous poster hash: 829e9...e6a
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #30 Skrevet 5. desember 2013 Jeg ble litt nysgjerrig på hvilket stjernetegn du er jeg, HI? For jeg kjenner meg veldig igjen, og det er nok ganske typisk for mange i mitt stjernetegn... Anonymous poster hash: 274b1...17d Jeg er ikke HI, men har svart i tråden. Ble litt nysgjerrig på teorien din. Jeg er skorpion. Anonymous poster hash: 829e9...e6a Jeg er selv Kreps, som er typisk følsom ,lidenskapelig, hjemmekjær og veldig opptatt av å ta vare på familien og de rundt seg. (veldig kort fortalt). Skorpion er jo også ett vanntegn, så kan nok ha en del til felles. Men, spørs jo også litt hvilket tegn man har ascendanten sin i. Jeg blir feks veldig overrasket hvis HI feks er skytten, MEN astrologien tar jo også feil noenganger Anonymous poster hash: 274b1...17d
Kanutten83 Skrevet 5. desember 2013 #31 Skrevet 5. desember 2013 Jeg er løve, men heller litt mot kreps også. Er født på grensen mellom de to
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #32 Skrevet 5. desember 2013 Tipper mange av dere kan være høysensitive. 20% av befolkningen er det. Er høysensitiv selv, føler meg noen ganger litt rar som ikke har behovet for mange venner og mye sosialt samvær. Trives best hjemme, men må jeg være sosial klarer jeg det helt fint. Anonymous poster hash: 38db1...0e3
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #33 Skrevet 5. desember 2013 Vannmann Anonymous poster hash: 4ff02...27e
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #34 Skrevet 5. desember 2013 Mange som tror jeg er veldig sosial, fordi jeg kommer fort i kontakt med andre og er flink til å prate med all slags mennesker. Det har vært en nyttig egenskap gjennom årene, siden jeg flyttet fra mitt hjemland for 17 år siden til Norge og deretter bodd litt rundt omkring i verden. Jeg er forøvrig trolig hypersensitiv. Min "mørk hemmelighet" er faktisk at jeg trives veldig godt i eget selskap, og oppsøker sjeldent andre i hverdagen. Jeg digger å gå på restaurant alene med en god bok, reise på egenhånd, ta meg av plantene mine... Jeg har forsåvidt mange venner, men de fleste bor rundt omkring i verden, og jeg har bare noen få jeg kan møte fysisk. Noen har jeg ikke sett på 10 år! Jeg blir fort lei i selskaper, kan ikke forestille meg å dra på gruppereise og har et vanvittig behov for egen tid (vanskelig å kombinere med familieliv, var heldig med mann som forstår meg, og sønn som er akkurat som meg). Når min mann og sønn drar på guttetur, kan det gå flere dager uten at jeg snakker med noen. Deilig. (Neste helg skal jeg ha 4 dager for meg selv da guttene skal til Norge, blir lange turer i byen og hele Ringenes Herre på meg, hurra!) Du er ikke alene! Anonymous poster hash: 1b3a4...4cb
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2013 #35 Skrevet 5. desember 2013 Jeg trives også best i mitt helt eget selskap. Nå er jeg hjemme alene på dagtid fordi jeg ikke passet i den forrige jobben min etter de fikk åpent landskap. Jeg stortrives helt for meg selv - selv om jeg aller helst ville vært ute i jobb:-) Jeg føler et stort press fra mange kanter, og at det må være noe "galt" med meg, og føler bl.a. NAV nærmest prøver å presse på meg diagnoser som angst og depresjon, fordi jeg vet at jeg ikke kan fungere i en jobb på et travelt kjøpesenter f.eks.... Tror også folk flest ser på meg som en raring, men de får jo bare tenke hva de vil for meg. Jeg har i grunnen også mistet litt troen på folk. Syns mange er veldig dømmende når man ikke liker å være så veldig sosial. Jeg syns også det er slitsomt å være sammen mange folk f.eks. på et kurs. Jeg "tar inn" andres følelser også, og det gjør det jo ekstra slitsomt. Anonymous poster hash: 0195d...4d5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå