Trenger noen synspunkter rundt samvær

[Anonym bruker]

Hei og takk for at du tar deg tid til å lese igjennom dette "soon to be" lange innlegget. Om noen skulle kjenne meg igjen her, setter jeg pris på at det ikke blir nevnt virkelige navn.

Jeg og barnefar gikk fra hverandre for halvannet år siden. Årsaken til dette var at han til stadighet tok kriminelle mennesker med seg hjem, og jeg så tydelige spor på at han var tilbake i samme livsstil som han har vært tidligere i livet. I tilegg til dete oppsto det store krangler og ingen dag var fin. På dette tidspunktet var det også mange trusler. Denne forandringen skjedde etter han begynte med anabole steroider. Han fikk valget mellom meg og barnet, eller sin kriminelle omgangskrets - han valgte bort meg og barnet.

Etter bruddet fant han seg ikke et sted å bo, men flyttet inn hos søsteren og samboeren hennes. Han hadde sporadisk kontakt med sønnen vår, og så han litt når det passet han best. Han kunne også stikke hodet innom her helt plutselig for å tilbringe tid med han.

Kort tid etter bruddet startet hans "mørke side" å vise seg. Når det ble situasjoner han ikke satt pris på, kom det nye trusler og mer krangling. Han prøvde på mange måter å kontrollere mitt liv til tross for at vi hadde gått hvert til oss. Alle kranglene skjedde mens sønnen vår var vitne.

Første voldsepisoden skjedde i forbindelse med at han ikke ville betale barnebidrag, når han ikke fikk det som han ville ble han sint og tok kvelertak på meg opp etter veggen.
Andre voldsepisode skjedde etter han fant ut at jeg hadde lugget med noen andre, da var det et slag rettet mot annsiktet.
Tredje voldsepisode var i forbindelse med det samme, og dette skulle også bli den værste da det var opp til 10 slag rettet mot annsiktet, 10-15 mot mageområdet, dytting og riving i hår - alt dette forran sønnen vår. Når jeg gråt og ba han stoppe fordi sønnen vår så på det hele fikk jeg bare beskjed om at han trengte å se horemoren sin bli satt på plass.

Igjennom alt dette her har han kommet med mange trusler, dro med seg kvinnfolk inn i mitt hus når han hadde samvær med sønnen vår, og generelt oppførte seg dårlig.

Etter dette fikk han besøksforbud, ble anmeldt og jeg krevde samvær med tilsyn. Han startet med å ha han oppe hos sin mor. Etter jeg fikk beskjed om at han hadde utagert når sønnen vår ikke ville sove og moren hadde løpt frem fordi hun trodde han skulle slippe sønnen vår i bakken, stoppet jeg samvær. Han brøt i tilegg besøkforbudet og kom med drapstrusler, noe som førte til pågripelse. Han fikk beskjed fra advokaten min at om han ønsket samvær måtte det komme inn en fra det offentlige. På et halvt år hørte vi ingen ting, før jeg til slutt tok kontakt med han selv og ga han en ny sjanse til å tilbringe tid med sønnen vår.

Så skjedde det store igjen, han truet meg med kniv, kastet meg ut av mitt eget hjem, raserte huset mitt og la igjen brukte kondomer med sperm i ved siden av sengen min. Jeg skulle reise til min familie, slik at han kunne tilbringe tid med sønnen vår før han skulle inn i fengsel og sone for en annen dom.

Han ble på nytt anmeldt og har nå et nytt besøksforbud. Samvær har vært svært sporadisk, men oppe hos hans mor. Nå helt plutselig, vil han ha sønnen vår annenhver helg og en dag i uken på hans nye bosted sammen med sin 5 kjæreste det siste halvannet året. Dette er første gang han har skaffet seg et sted å bo, tidligere har han bare bodd her og der og også sammen med mennesker som bruker stoff. Jeg har bevis på at han har brukt stoff etter det ble slutt. Både hasj, marihuana og kokain.

Dette ble en "kort" oppsumering, og det er sikkert masse jeg har glemt å ta med. Men jeg ønsker synspunkter i forhold til det at han nå vil ha han alene. Jeg er helt i mot dette, og ønsker samvær med tilsyn slik som ordningen er nå. Han har ikke vært til stede for sønnen vår siden det ble slutt, ikke vist noen form for ansvar og generelt levd et ustabilt liv. Jeg finner det vondt å skulle sende sønnen min til han alene.

Grunnen til at jeg spør om synspunkter er rett og slett fordi jeg har en "eks svigerfamilie" som mener jeg er egoistisk og kun tenker på hevn, er sjalu og ønsker å ødelegge livet til min eks kjæreste. De mener jeg setter meg selv og mitt ego fremfør sønnen vår sitt beste ved å ikke tillate samvær uten tilsyn.

Hva tenker dere? Er det jeg som er blind og har opplevd for mye?

Anonymous poster hash: cba25...c39

[Anonym bruker]

Ingen som har noen synspunkter? Eller var det rett og slett litt for langt å lese?

Anonymous poster hash: cba25...c39

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du er egoistisk i det hele tatt. Regner med du samarbeider med barnevernet ettersom han er anmeldt for vold og har besøksforbud? Kan du ikke ringe de for å forhøre deg hva du kan gjøre? Jeg forstår deg veldig godt! Jeg ville aldri sendt barnet mitt til en slik mann uten tilsyn. Jeg mener at du setter barnet ditt først, det er ikke egoistisk, men det riktige. Din ekssvigerfamilie har ingenting de skulle sagt i denne saken. De kan mene hva de vil. De har jo oppdratt dette råtne eple og evner vel ikke å se at han ikke egner seg som omsorgsperson til et barn. Han har ikke hatt noe på stell de siste årene, er voldelig og bruker dop. I tillegg skifter han damer oftere enn folk bytter sokker(satt på spissen), kan ike skjønne hvordan det skal være godt for sønnen din å måtte omgås han eller damene hans.

 

Anonymous poster hash: b5e1d...944

[Anonym bruker]

IKKE send barnet på samvær til far uten tilsyn, enten fra barnevernet eller fra Bufetat.

 

Jeg har vært i et forhold med vold. Barnet opplevde vold mot meg, men far fikk samvær. Endte med at barnet også ble utsatt for vold. Lang historie kort: Far fikk fengselsdom, ble fradømt foreldreansvar og får ikke samvær, heller ikke med tilsyn.

 

Jeg sitter igjen med et barn som sliter voldsomt. Går jevnlig til psykolog og til samtaler på barnehuset. Sliter med mareritt, med frykt for at far skal komme og med redsel.

Er 3 år siden barnet sist så far, men dette sitter fortsatt i selv om vi mottar god hjelp.

 

Pass på barnet ditt og IKKE la en voldelig mann få ansvaret uten tilsyn! Ta en telefon til politiet og til barnevernet for å be om råd og veiledning.

Anonymous poster hash: d0dbf...c58

[Anonym bruker]

Syns det er helt utrolig kontaktet han etter ett halvt år uten samvær. Ønsker du virkelig at sønnen din skal ha ett slikt forbilde?

 

BEklager, men her ville jeg gjort alt jeg kunne for NULL samvær med far. 

Anonymous poster hash: 75d38...667

[Elskerhøsten2014]

Hvis faren er slik du beskriver han,hold barnet helt unna han,eller få noen fra familievernskontoret eller barnevern på et barnehus eller hva det kalles, sånn at det ikke skjer noe med sønnen din,men hadde latt være og la han få noe i hele tatt jeg da,men det må du bestemme,men brukt noen fagpersoner ikke familie.

[Anonym bruker]

Ikke la han få være med sønnen din uten tilsyn fra barnevern. Hadde ikke stolt på hverken han eller noen i den familien. Jeg har en liknende historie med barnefar. Han har ikke sett datteren sin på nesten 4 år. Han gikk selv til retten og har tapt alt

 

Anonymous poster hash: a5ef9...433

[Anonym bruker]

Hadde søkt om full omsorg for barnet... Og iallefall ingen samvær uten tilsyn, så nei - du er ikke egoistisk. Mange familier er jo blinde når det gjelder egne familiemedlemmer som er voldelige og ustabile personer. 

Anonymous poster hash: 2920a...21d

[Anonym bruker]

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du kontaktet han etter 6 mnd uten kontakt fra hans side. Der tenkte du i alle fall ikke på barnets beste.

 

Har en venninne som også gang på gang lot faren ha ungene selv om han hadde og var voldelig med dem. Forstår ikke hva som er i veien med slike mødre. 

Anonymous poster hash: f7351...f98

[Anonym bruker]

Ble et litt sent svar dette her fra min side.

Ser det er mange her som skriver at han ikke burde få se sønnen sin i det hele tatt. Jeg har ikke turt å stoppe samvær helt, så lenge det er en tilsynsperson til stede. Det står faktisk et sted i norges lovverk at den forelderen som saboterer samvær med den andre forelderen kan ende opp med å miste retten til samvær selv. Det er en pågående sak med advokater, og advokaten min er helt enig med meg at det ikke er det lureste å stoppe alt samvær så lenge det foregår under trygge rammer og omgivelser.

Hvorfor jeg tok kontakt med han etter et halvt år, er fordi jeg fikk så rosende ord fra hans venner og familie at han var blitt et nytt og bedre menneske og at han hadde forandret seg helt utrolig. Desverre så tenkte jeg at han skulle få en sjanse til, spesielt fordi jeg ser hvor sårt sønnen min trenger en mannsfigur i livet sitt. Om pappaen faktisk hadde forandret seg og alt var på stell, hadde jo det vært det beste - eller? Han fikk kun se han med meg som tilsyn og aldri alene.

Syntes det er godt å se at flere sitter med samme oppfattning som meg, at han ikke burde se han uten tilsyn. Når det gjelder barnevernet og bufetat, så har barnevernet henlagt saken fordi de mente jeg hadde nok kontroll over situasjonen og de ikke så noe faremomenter rundt mine valg - de mente jeg skånte sønnn vår for det som var nødvendig. Bufetat stiller ikke med tilsynsperson med mindre det foreligger en dom fra retten, så frem til nå har farmor blitt brukt som tilsynsperson. Nå er saken på vei til retten, så jeg håper de har samme mening og at det snart blir en slutt på alt dette her.

Takk for mange fine svar, HI.

Anonymous poster hash: cba25...c39

[tuss2011]

Huff, føler med deg HI. Dette er en håpløs situasjon, uansett hva du gjør blir det feil. Følg hjertet ditt, stå på det du tror er rett, mer er det rett og slett ikke å få gjort. Lykke til! <3