Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #1 Skrevet 2. desember 2013 Tok oss to år å bli gravid første gangen. Valgte i ettertid å ikke bruke hormonell prevensjon, da jeg tror det var mye av grunnen til at det tok så lang tid å bli gravid. Pga at jeg skal fullføre studiene mine (3år), har vi vært veldig forsiktige når det gjelder sex. Men nå har jeg alle symptomene som sist, å gruer meg til å se resultatet av testen jeg skal kjøpe i morgen. Min lille skatt er bare 6mnd og jeg har heller ikke råd til enda en baby før utdanningen er i boks. Har så dårlig samvittighet (hvis det viser seg at jeg er gravid, fordi jeg vet hvor vondt det var i prøvetida sist. Er veldig i mot abort :/ Hva tenker du om situasjonen min? Anonymous poster hash: b7e9f...04c
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #2 Skrevet 2. desember 2013 Jeg ville tatt imot barnet med åpne armer, på tross av økonomien. Er 37 og har vært prøver i mange år. Har en på 3 og ønsker sterkt en til. Anonymous poster hash: 3b749...3c5
♥Madam Mim♥ Skrevet 2. desember 2013 #3 Skrevet 2. desember 2013 Når du prøver i 2 år før du blir gravid så hadde det ikke vært tvil om hva jeg hadde valgt.... Studere kan du gjøre senere, dette er din sjanse til å bli tobarns mamma :-)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #4 Skrevet 2. desember 2013 NAV kommer til å støtte deg uansett,så det økonomiske ville jeg ikke beskymret meg for. Anonymous poster hash: 383e6...1bb
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #5 Skrevet 2. desember 2013 Signerer denne. Hadde ikke vært i tvil. Du har evig lang tid til å studere senere! :-) lykke til i morgen:-) Anonymous poster hash: 3a604...862
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #6 Skrevet 2. desember 2013 Det er fler ting som sier at jeg må ta abort: - dårlig råd nå - må ha utdannelsen for å få meg jobb - drømmeutdannelsen står på vent (kom inn i år, men fikk permisjon) har aldri kommet inn tidligere (har søkt i 6år) - før fødselspermisjon gikk jeg på aap, så situasjonen med Nav er litt komplisert Mener dere fortsatt det samme? Jeg trenger støtte og forståelse for at min tanke om abort er rett akkurat nå. Anonymous poster hash: b7e9f...04c
anonymemammaen Skrevet 2. desember 2013 #7 Skrevet 2. desember 2013 Det er fler ting som sier at jeg må ta abort: - dårlig råd nå - må ha utdannelsen for å få meg jobb - drømmeutdannelsen står på vent (kom inn i år, men fikk permisjon) har aldri kommet inn tidligere (har søkt i 6år) - før fødselspermisjon gikk jeg på aap, så situasjonen med Nav er litt komplisert Mener dere fortsatt det samme? Jeg trenger støtte og forståelse for at min tanke om abort er rett akkurat nå. Anonymous poster hash: b7e9f...04c Vet du hva, du kan ikke be oss om å gi deg masse støttende svar på at abort er riktig. Du vil tydeligvis ta abort og burde søke støtte i dine nærmeste om du gjennomfører dette. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #8 Skrevet 2. desember 2013 Jeg ble gravid når småen var 6mnd. Jeg var student og det gikk kjempefint! Det order seg! Aap kan du søke gjenopptak av når permisjonen er ferdig - noen grunn for at du ikke skal få det? Anonymous poster hash: 1682f...b35
♥Madam Mim♥ Skrevet 2. desember 2013 #9 Skrevet 2. desember 2013 Ordene "du bør velge abort" er noe du aldri noen sinne vil få fra meg. Dette er et valg du selv må ta og leve med resten av livet. Jeg vet selv hva jeg ville valgt uten tvil, men mitt valg er jo selvfølgelig ingen fasit på hva du bør gjøre :-)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #10 Skrevet 2. desember 2013 Vet du, hvis du syntes abort er det klokeste valget nå, så gjør du det. Bli ferdig med utdannelsen du har ventet så lenge med å fullføre, og prøv igjen senere. Dere vil helt sikkert lykkes igjen. Og da kan du med trygghet glede deg over det, uten en hel masse bekymringer om økonomi og det å ha to små, under utdanning. Lykke til Anonymous poster hash: f57f2...195
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #11 Skrevet 2. desember 2013 Vet du, hvis du syntes abort er det klokeste valget nå, så gjør du det. Bli ferdig med utdannelsen du har ventet så lenge med å fullføre, og prøv igjen senere. Dere vil helt sikkert lykkes igjen. Og da kan du med trygghet glede deg over det, uten en hel masse bekymringer om økonomi og det å ha to små, under utdanning. Lykke til Anonymous poster hash: f57f2...195 Tusen takk for støttende ord! Det var dette jeg søkte og trengte å høre nå! Vil ikke snakke med noen andre enn mannen min, og da er det godt å kan bruke dere som "venninner" å få støtte hos! Takk for at du gjorde akkurat nettopp det! Hi Anonymous poster hash: b7e9f...04c
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2013 #12 Skrevet 2. desember 2013 Å det var da bare hyggelig Det er mange som råder til å beholde, uansett hbordan forholdene er, men noen ganger er man nødt til å tenke LITT på seg selv også, selvom det selvfølgelig er et forferdelig valg å ta. Anonymous poster hash: f57f2...195
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå