Noen som har barn/ungdom med asperger her?

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer hverdagen i forhold til skole, fritid, sosialt, hygiene m.m. Min sønn skal utredes nå og jeg har mistanke om at han har asperger, synes det er så vanskelig....

 

Anonymous poster hash: 0a6fa...87c

[Anonym bruker]

?

 

 

Anonymous poster hash: 0a6fa...87c

[Anonym bruker]

Jeg har mistanke om at min bonussønn har det. Han er ikke utredet, og foreldrene ser ikke det jeg ser.

Vi må be han om å dusje, likevel dusjer han ikke mer enn en gang i uka.(han er 12)

Skifter ikke undertøy mer enn han dusjer.

Sitter stort sett bare å spiller xboks, nektes han så klarer han ikke finne på noe annet. Han slutta på idretten(to forskjellige) fordi han ikke klarte å følge med.

Han leker ennå med 'utkledning', han kan komme opp iført dressen sin, med en lekepistol å påstå han er en eller annen hemmelig agent

Han har et helt sykt eierskap til tinga sine. Alle babylekene står på loftet, fordi han ikke takler å kvitte seg med dem.

Han sitter OFTE å sier: pappa, jeg er dum. Pappa, jeg er feit. Pappa, jeg er sånn og sånn.

Han kan MYE om ting folk flest ikke kan/tenker over/ intr seg for. Han er smart med andre ord, men bruker det veldig feil.

 

Sånn når alt kommer til alt har jeg prøvd å si at han må dusje mer enn en gang i uka, når han er her. Men faren sier det ikke er nødvendig.

Han pusser tennene selv og husker det selv, men han må ha sin egen tannkrem, han takler ikke dele med seg.

Han klikker om han har glemt dusjsåpa si i dusjen, og noen andre har brukt den...

Han skifter klær(bukse/genser) et par dager i uka.

Så utfordringene er der... har prøvd å hinte om at lukter man så blir man mobba.

De dusjer ikke etter gym på skolen heller da...så....

 

Men nytter ikke for meg å si noe, og å prøve å hinte om at han kanskje burde utredes orker jeg ikke.....da blir det krig.

Alt det her som jeg nå har skrevet syns foreldrene er sjarmerende.

Mye av det syns jeg er ekkelt....ikke skifte undertøy mer enn en gang i uka osv..

 

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer hverdagen i forhold til skole, fritid, sosialt, hygiene m.m. Min sønn skal utredes nå og jeg har mistanke om at han har asperger, synes det er så vanskelig....

 

Anonymous poster hash: 0a6fa...87c

Har ikke selv men har MYE omgang med en gutt på 12 år som har det.

Han har fått ekstrem god oppfølging og mor og far er veldig godt kurset i hvordan oppdra et slikt barn.

Han er godt fungerende og veldig klar over sitt eget handikap om man kan kalle det det.

Mitt inntrykk er at han trenger litt mer forklaring på sosiale spilleregler og jo eldre han blir jo bedre går det.

Han sier selv, det er ikke alt jeg forstår men det trenger jeg ikke noen ganger trenger jeg bare å vite.

Han er utrolig reflektert og en fin følsom gutt. Tar du hensyn til det som er utfordringen deres (forstår ikke spøk og ironi så lett feks) så er han super å være med.

Vi har alle våre ting og han har sine.

Tror han kommer til å klare seg strålende når han skal stå på egne ben i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

[Anonym bruker]

Glemte; han har ingen venner på fritiden, går mye alene på skolen.

Når noen inviterer han med så blir han veldig intens, og selvfølgelig veldig veldig glad. Men blir kanskje litt mye

Hele hans hverdag består i å spille online. Det er det han tenker på fra han står opp til han legger seg. (Første han nemlig sier på morran er at han gleder seg til å komme hjem fordi da skal han spille)

På skolen er han grei faglig..

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6

[Anonym bruker]

Synes det er dårlig gjort å bare komme med negative ting.

Ja det er utfordrende å ha barn med særskilte behov men ingen umulighet å få det til å fungere.

Synes det er trist at det ikke gjøres noe for denne gutten dere har mistanke om har asberger.

De trenger litt mer hjelp for å takle hverdagens utfordringer.

Ønsker deg som skal til utredning med sønnen din masse lykke til.

Historiens største genier hadde asberger sies det. ;-)

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

[Anonym bruker]

Synes det er dårlig gjort å bare komme med negative ting.

Ja det er utfordrende å ha barn med særskilte behov men ingen umulighet å få det til å fungere.

Synes det er trist at det ikke gjøres noe for denne gutten dere har mistanke om har asberger.

De trenger litt mer hjelp for å takle hverdagens utfordringer.

Ønsker deg som skal til utredning med sønnen din masse lykke til.

Historiens største genier hadde asberger sies det. ;-)

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

 

 

Må bare beklage, men når gutten blir dulla med, og alt det her med seperasjonsangst fra babylekene sees på som søtt av begge foreldrene, og andre ting ikke blir sett eller tatt seriøst, så blir der et irritasjons moment fra meg. Begge foreldrene skjemmer han bort så han ikke skal få de her anfalla sine om at ingen er glad i han, ingen bryr seg fordi han ikke får et spill en gabg i uka til 500 kr.

Er andre barn i bildet her som ser hva som skjer.

Så, ja....desverre ser jeg kun det negative. Mine barn begynner å ta etter i oppførsel, for de ser der tydeligvis nytter.

 

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6

[Anonym bruker]

 

Synes det er dårlig gjort å bare komme med negative ting.

Ja det er utfordrende å ha barn med særskilte behov men ingen umulighet å få det til å fungere.

Synes det er trist at det ikke gjøres noe for denne gutten dere har mistanke om har asberger.

De trenger litt mer hjelp for å takle hverdagens utfordringer.

Ønsker deg som skal til utredning med sønnen din masse lykke til.

Historiens største genier hadde asberger sies det. ;-)

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

Ser den. Men dette er et personlig problem i deres familie. Det er ikke betegnende for hvordan et liv med asberger barn er.

Her har vi en bekymret mor som er redd hvordan dette vil påvirke hennes sønn ig da er det dårlig gjort å trekke frem negative ting som kommer av dårlig oppfølging.

Hva med å støtte litt?

Alle barn kan utvikle en slik adferd med feil oppfølging. Ikke bare asberger barn.

 

 

Må bare beklage, men når gutten blir dulla med, og alt det her med seperasjonsangst fra babylekene sees på som søtt av begge foreldrene, og andre ting ikke blir sett eller tatt seriøst, så blir der et irritasjons moment fra meg. Begge foreldrene skjemmer han bort så han ikke skal få de her anfalla sine om at ingen er glad i han, ingen bryr seg fordi han ikke får et spill en gabg i uka til 500 kr.

Er andre barn i bildet her som ser hva som skjer.

Så, ja....desverre ser jeg kun det negative. Mine barn begynner å ta etter i oppførsel, for de ser der tydeligvis nytter.

 

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6

Anonymous poster hash: a0779...e2f

[Nyttårs barn]

Til deg som har bonussønn.

 

Hvis forldrene ikke gjør noe, så må du nesten ta affære.

Det må vel være flere som skjønner at gutten sliter, lærere annen familie osv.

 

Hvis han ikke får hjelp så vil jo fremtiden se mørk ut for en som ikke har venner, ikke kan oppføre seg og kun spiller spill...

[Anonym bruker]

Til deg som har bonussønn.

 

Hvis forldrene ikke gjør noe, så må du nesten ta affære.

Det må vel være flere som skjønner at gutten sliter, lærere annen familie osv.

 

Hvis han ikke får hjelp så vil jo fremtiden se mørk ut for en som ikke har venner, ikke kan oppføre seg og kun spiller spill...

 

Så defor kan ikke jeg komme med mine erfaringer? Eh

 

 

Jeg kan ikke gjøre noe.. jeg blir den fæle kjerringa som tar affære, stemamma fra helvete! Andre ser det...fikk spm en gang om han var psykisk utviklingshemmet...men nei, jeg KAN faktisk ikke... har fått passet påskrevet mer enn en gang fordi jeg har snakka til ungen.

 

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6

[Anonym bruker]

Snakka til ungen??

Er ikke å hjelpe ungen.

På meg virker det ikke som du liker han. Hvis så er tilfellet er det jo enda mer trist.

Stakkars gutt.

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

[Anonym bruker]

Vår har ikke diagnosen ennå, men han er ferdig utredet på BUP, og sendt videre i systemet med mistanke om aspergers. Fra BUP og PPT har vi fått råd om tenke autisme/aspergers allerede nå i forhold til tilrettelegging og "oppdragelse". Det vil si at alt planlegges litt bedre enn hva vi ellers ville gjort, vi snakker mer med gutten om hva som skal skje ("I morgen når du kommer hjem fra skolen skal du gjøre lekser, SÅ skal vi kjøre til byen" "Når filmen er ferdig skal du dusje" "etter middag på fredag drar vi på hytta"). Han er avhengig av struktur og forutsigbarhet. Derfor gjør vi lite spontant, selv en spontan kinotur kan bli vanskelig å gjennomføre, så den blir bare delvis spontan, for han trenger minst ettpartre-fire timer, helst en dag på å innstille seg på at han skal noe annet en hva han vanligvis gjør. Derfor planlegges slikt, slik at han får tid til å mentalt forberede seg. Og klare, konkrete, enkle beskjeder. Dette gjelder både hjemme og på skolen. Sier jeg "ta med deg filmen og sett i hylla på rommet ditt, så tar du med deg boka og lommelykta hit" Så kommer han tilbake med et pc-spill, og filmen ligger fortsatt på bordet. Så her leddes alle beskjeder: "Legg filmen på rommet" Fint, takk. "Hent boka og lommelykta". Tusen takk. Samme på skolen, han klarer ikke følge beskjedene de andre får, så der får han ekstra oppfølging. 

 

Når det er sagt har han en lesehastighet på 244 i en alder av 11 år. Gjennomsnittet for voksne er 250. Når han går inn for å lære eller forstå noe bruker han minimalt med energi og tid før det sitter. Han blir ekstremt opphengt i ting, feks sanger, uttrykk, bevegelser. I motsetning til stereotypien har han god blikkontakt og mye empati. Men han sliter sosialt med å forstå koder og uskrevne regler. Han forsøker å forstå ironi, men må av og til ha forklaring på nøyaktig hvor humoren sitter (han ler på feil sted, eller han spør rett ut hva som var morsomt). Han er wisc-testet og scorte over forventet score basert på alder, og det til tross for at han ikke mestrer testsituasjonen spesielt godt (flere spørsmål han ikke svarte på selv om han kan svarene/løsningen). Han har meget sterkt fantasi, og lever seg veldig inn i fiktive verdener. Derfor tillater vi ikke spill som feks WOW her, da vi ser at det hadde slukt ham fullstendig. 

 

Lista er lang, men også dette med hygiene og klær har vært, og er en utfordring. Favorittklær, klær som strammer, er for korte/lange, feil farge og følelse osv, lange diskusjoner. For tiden sloss vi om en lue, det er tredje uka med minusgrader og storm her, og han nekter å ta på lue fordi den lua han har hatt de siste 3-4 årene er blitt borte. Den var kjøpt på Europris for 4 år siden og var HELT utslitt før den forsvant. Slik jeg kjenner han blir han ikke å bruke lue før den fra Europris dukker opp igjen. Hettejakker kan kun brukes om glidelåsen er av plast. Det finnes kun 5 klesplagg som er godkjente: sokker(aldri ull), boxer (fra H&M en spesiell type), joggebukse (jersystoff, til nød overtreksstoff, aldri foret), t-skjorte (korte ermer) og hettejakke (med hette, snor og glidelås i plast). Skulle tro det var enkelt å kjøpe klær til han når det er så spesifikt, men den gang ei ;-) 

 

Grunnen til bekymring og oppstart av utredning var mye frustrasjon og en del sinne. Nå som vi allerede ser han på en annen måte har han (og vi) fått det mye bedre. Fi kommer utfordringene i forkjøpet og kan legge tilrette slik at frustrasjon unngås. Og når sinnet og tårene kommer kan vi faktisk forklare det med at følelsene hans er litt annerledes enn hva andre barn og voksne opplever. 

 

Har snakket en del med gutten om det å kanskje ende opp med en diagnose. Og siden han selv ser hvor frustrert han er i perioder forstår han at det å kanskje få en diagnose vil kunne forklare noe at det han sliter med og som vi ser på som utfordrende. Det vil aldri bli en unnskyldning, men en forklaring. Dessuten er det jo dritstilig å kunne sammenligne seg med Temple Grandin og kanskje også folk som Bill Gates, Magnus Carlsen, Bob Dylan og Isac Newton :-D

Anonymous poster hash: 6b808...d49

[Anonym bruker]

Snakka til ungen??

Er ikke å hjelpe ungen.

På meg virker det ikke som du liker han. Hvis så er tilfellet er det jo enda mer trist.

Stakkars gutt.

 

Anonymous poster hash: a0779...e2f

 

Ja, jeg snakker til ungen når jeg føler det er rett, føler ikke faren det er rett så får jeg passet påskrevet. Hjelper det ungen om jeg sier en ting og faren en annen?

Har vel fått passe nok ja.... prøver å løfte på minste, klarer det ikke så huet hennes smeller i gulvet, hans behov kommer først, uavhengig av mine planer..får han det ikke som han vil så truer han med både det ene og det andre.. ingen er glad i han, han skal ta livet av seg osv.

Som jeg sa, jeg kan ikke gjøre annet enn å bare passe på han når han er her, prøve å gjøre alt rett og ikke blande meg for mye.

 

 

 

Anonymous poster hash: ee999...2d6