Lite dilemma, ang "forhold" til pasient.

[Anonym bruker]

En pasient, sammen med ektemannen, ville gjerne ha telefonnummeret mitt i dag. Jeg ble litt paff, selv om jeg var noe forberedt, da vi har fått god kontakt gjennom innleggelsen hennes. Hun er en orientert og flott dame, og det er ingen baktanker annet enn å være venner.

 

Ga det ikke fra meg og treffer ikke pasienten igjen før hun drar. Litt usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg si at hun kan legge igjen nummeret sitt i hylla mi, eller la det være. Har jeg lov?

 

Tror nok ikke de maser om det, for jeg dro litt på det i det jeg ble spurt og opplevde det som vanskelig, og de kjenner nok den norske kulturen godt nok til at de ikke spør igjen. Så tenker jeg at en venn til er jo aldri feil, men jeg vil ikke gjøre noe galt heller.

 

Jeg er ikke redd for at dette var en "impuls"-handling fra pasienten, men jeg er veldig usikker likevel... Jeg møtte henne i en svært sårbar posisjon, men nå er hun i betydelig bedring og snart frisk.

 

Noen tanker eller kunnskap rundt dette. 

Anonymous poster hash: 9a963...0a0

[Anonym bruker]

Gir aldri ut mitt private nummer til pasienter. Det er å kysse en grense fra å være professjonell til å bli privat og jeg er ikke privat med pasientene mine.

Anonymous poster hash: 482c3...90d

[Anonym bruker]

 

Gir aldri ut mitt private nummer til pasienter. Det er å kysse en grense fra å være professjonell til å bli privat og jeg er ikke privat med pasientene mine.

 

Anonymous poster hash: 482c3...90d

 

Nei, jeg har heller ikke gjort det og alltid sagt at det ikke er aktuelt. 

 

Anonymous poster hash: 9e9a3...9cd

[Anonym bruker]

Hva vil du med at hun skal få nr ditt? Vil du fortsatt opprettholde et profesjonelt forhold, eller vil du bli venninne med henne?

 

 

Er det sånn at du vil ringe for å høre hvordan det går, med tanke på at hun var pasienten din, så syns jeg det er greit. I en liten gråsone, men greit. Er det sånn at du vil bli venninne med henne, så syns jeg det blir feil..

Anonymous poster hash: bcecd...d3d

[Anonym bruker]

Skjønner jo at det ikke er normalt. Ikke mange som gjør det. Og dette er vel ikke noe du har gjort før.

Men du er vel den eneste som kan kjenne og bestemme om det er riktig for din del.

Du kan jo evt større om dere kan maile hverandre først. Pga at det ikke er noe man bruker og gjør(gi nr)

Holde kontakten på den måten først om det blir naturlig og møtes etterhvert, så kan man utveksle nr da.

Anonymous poster hash: cc6b8...a9f

[Anonym bruker]

Hun ønsket å ringe meg, utvide sin omgangskrets i landet, ikke profesjonellt nei. Det er uaktuellt. Er jeg på jobb er jeg på jobb. Ingen "behandlingsvirksomhet" på fritiden nei. (Strekker meg til å plastre ungene )

 

Jeg har ingen stilling som tilsier at det er naturlig heller. 

 

 

Anonymous poster hash: 9e9a3...9cd

[Anonym bruker]

Jeg har en annen type jobb enn deg, men jobber med friske mennesker som pasienter (ok, bakvendt, men sånn er det). Flere av kollegaene mine har opplevd at pasientene våre har tatt kontakt med dem gjennom facebook etter at de har fått god kontakt den tiden de har vært pasienter. Ikke lagt dem til som venner, men skrevet en melding til dem. De har sagt på en pen måte at det ikke er aktuelt med kontakt utenom jobben. Hun ene angrer nok litt, men er samtidig sikker på at det var det riktige å gjøre. Jeg syns det er en bedre måte å gjøre det på enn å spørre rett ut etter telefonnummeret, for da får du ikke noe tid til å tenke deg om hva du ønsker. Jeg syns det var riktig det du gjorde ved å si nei.

 

Samtidig har jeg hatt en kollega mens jeg var i praksis i studiet, hvor en av de ansatte ba flere av pasientene ut på date... Det er hvertfall å gå lengre enn man bør.

Anonymous poster hash: 435ec...4ac

[Anonym bruker]

Hm vanskelig egentlig, hadde dere møttes i en annen setting hadde dere kanskje blitt gode venner og det er jo synd som du sier å la et mulig vennskap "gå til spille". Kommer litt an på folk og situasjon dette synes jeg, for meg ble det naturlig å gjenngjelde kontakten med en "pasient" og vi er fortsatt venner mange år etter at jeg tok i mot barnet hennes. Men det har ikke føltes naturlig med noen andre.

Anonymous poster hash: 236d7...819

[Anonym bruker]

En gir ikke telefonnummeret sitt til pasienter, og en har ikke kontakt med pasienter utenom jobb. 

Anonymous poster hash: e20d4...761

[Anonym bruker]

 

En gir ikke telefonnummeret sitt til pasienter, og en har ikke kontakt med pasienter utenom jobb. 

 

Anonymous poster hash: e20d4...761

 

 

Hovedregelen er nok slik. Men ikke alltid det kan fungere slik i praksis.

 

Jeg bodde en periode på et lite sted, hvis jeg ikke skulle hatt kontakt med pasienter utenom jobb så hadde jeg knapt kunnet gå ut døren. Jeg fikk en veldig god venninne som først kom til meg som pasient. Nå, noen år etter, har vi begge flyttet til andre steder, men har fremdeles veldig god kontakt.

 

Flere i min omgangskrets og bekjentskapskrets der var også pasienter hos meg. Og det fungerte fint. Jeg var også pasient hos noen andre der, som jeg hadde som venner.

Kanskje det er spesielt på mindre steder. Man har på en måte ikke noe valg, men det gjør også at man respekterer hverandre og skiller mellom jobb og privat.

Det skal sies at jeg også der avslo nærmere kontakt med enkelte. Det kommer an på hva man behandler, tror jeg.

 

Nå bor jeg på et større sted, og her føler jeg ikke at det er naturlig å få venner blant pasienter. Det hadde jeg heller ikke det stedet jeg bodde før det lille lokalsamfunnet. Men det er faktisk flere av pasientene som har mitt mobilnr i dag. Dette fordi det er praktisk siden jeg ikke jobber hver dag, og fordi det er enklere slik hvis de evt må avbestille en time, eller det kan være små praktiske beskjeder som gis. Men jeg ser an hvem som får nr. Til nå har ingen av de som har fått mitt privatnr misbrukt det, og ingen har ytret noe ønske om noe mer utvidet bekjentskap heldigvis.

 

I utgangspunktet synes jeg det er best å unngå kontakt privat. Til HI - følg magefølelsen din. Hvis personen er avsluttet som pasient hos deg, så kan du for såvidt ha kontakt med henne. Er dette en person som du virkelig skulle ønske var en av dine venner, så kan du evt fortsette å ha kontakt med henne. Hvis du føler det kleint så ville jeg droppet det.

Det går også an å snakke rett ut til henne, si at egentlig så skal man ikke ha kontakt med pasienter utenom jobb, så hvis dere blir venner så må dere skille. Det er greit å si det veldig rett ut.

 

Anonymous poster hash: 11f97...442

[Anonym bruker]

Om du faktisk liker damen og mannen hennes så syntes jeg du skal gjøre det. Det er kanskje ikke lov, men om du tenker deg om så skader det faktisk ikke. Du blir bare en venn rikere! Om du IKKE kunne tenke deg å være venner med dem så lar du være. Følte du at dere klaffet, så syntes jeg det er synd at du går glipp av en venn.

Anonymous poster hash: e0855...878

[Anonym bruker]

Statens helsetilsyn vil ikke like det. Ikke gjør det! Man blir ikke venner med pasienter.

 

Anonymous poster hash: 40d56...680

[Anonym bruker]

Har sovet på, og finner ut at jeg er glad jeg ikke ga ut nummeret mitt. Lar det være med det. Hadde sikkert veldig hyggelig å blitt kjent med henne, men jeg velger å holde hardt på profesjonalitet.

 

Anonymous poster hash: 9e9a3...9cd