Barn med diagnosen lettere psykisk utviklingshemming..

[Anonym bruker]

Kan du beskrive barn med denne diagnosen for meg? :-)

Anonymous poster hash: aeeea...a38

[Anonym bruker]

Tja, rundt/under 70 i IQ målt av fagfolk. Jeg tenker litt enklere mennesker, som ikke helt får med seg kompleksiteten i samfunnet ellers. Ikke dumme, bare litt enklere.

 

De forstår ikke like lett som "normale" det som blir forklart. Ikke helt lett å sette ord på dette. Alle er ulike, også de med lettere psykisk utviklingshemning.

Anonymous poster hash: 7d4ac...78b

[Anonym bruker]

Det kan være en person som er fungerer fysisk men er litt enkel psykisk. Kanskje fungerer ikke personen sosialt. Kanskje sliter vedkommende faglig i skole. Oppførselen kan være enkel. De kan ha en noe rar oppførsel. Mange fungere ikke i en vanlig jobb, men må jobbe i en vernet bedrift. personen kan ha problemer med å knytte relasjoner til folk.

 

Anonymous poster hash: c3cdc...a1b

[Anonym bruker]

De man kalle bygdeoriginaler....

 

Anonymous poster hash: a53e6...918

[Ladybird2014]

Wow...NM i dårlige svar.... Tror du skal vente på litt mer seriøse svar, evt google og være kritisk til kilder.

[Skylander]

De mener min gutt kan ha denne diagnosen. 

Han henger etter mentalt så han er kanskje mer som en 5 åring enn en 7 åring.

Han må ha ting inn med teskje, man må snakke rolig og gjenta mye og spørre opp igjen for at han skal kunne få det med seg. Og man må snakke i klartekst, forklare som om man snakket til en yngre gutt.

Dårlig impulskontroll

Sinneutbrudd

Takler støy og stress dårlig

Skjønner ikke ironi 

Kan oppføre seg "rart"(tics? plutselige rop eller fekting med hender) tiltross for at han egentlig ikke vil ha så mye negativt fokus på seg.

Faller ut, sitter og stirrer ut i lufta, ukontaktbar innimellom.

Han er veldig bokstavlig. Får han høre at han har slått en, så kan han blånekte fordi han ikke har slått bare en, han har slått to.

Hån slår innimellom (høyst sannsynlig av oppbygd frustrasjon) 

Han har negativt syn på seg selv, tror ikke han er flink osv...

Er litt redd av seg, tør ikke prøve nye ting.

Han skjønner ikke sammenhengen i ting. F.eks hvordan ting er bygd opp, hvorfor en ballong farer avgårde når man slipper den uten å knyte den først.

Det er det jeg kommer på i farten, kunne sikkert sagt mye mer. 

 

[Anonym bruker]

Er han utredet for asberger syndrom? Det innebærer ikke nedsatt iq, slik som lett PU, men det vil jo forklare det at han ikke skjønner sammenhenger, er veldig bokstavelig allikevel.. De tingene du lister opp kan veldig godt relateres tll mistanke om asberger..

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

[Skylander]

 

Er han utredet for asberger syndrom? Det innebærer ikke nedsatt iq, slik som lett PU, men det vil jo forklare det at han ikke skjønner sammenhenger, er veldig bokstavelig allikevel.. De tingene du lister opp kan veldig godt relateres tll mistanke om asberger..

 

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

 

Han utredes på BUP, men det er vanskelig for dem å kunne konkludere med noe sikkert. Men ut ifra det både jeg, læreren og far har sagt så mener de at det kan være generelle lærevansker/ lettere psykisk utviklingshemming. De ønsker å ta en Wisc av han( må gudene vite hva det betyr)

[Anonym bruker]

Det er et utrednings-/kartleggingsverktøy.. Jeg syns det virker som du har fått lite informasjon. Si at du gjerne vil vite litt mer av hva som foregår og hvordan de vil utrede videre.

 

Så komme jo det aller viktigste:

Hvordan har skolen tatt tak i dette, og hva gjør de for å tilrettelegge slik at skolehverdagen blir god for gutten din?

Og

Hvilken veiledning har dere fått/kan få som foreldre for å gjøre hverdagen best mulig for han?

 

Diagnosen trenger ikke å være endelig satt for å begynne med å finne ut hvordan dere og skolen kan gjøre det best mulig for han i hverdagen. Det er et arbeid som bør begynnes på så raskt som mulig, og som skolen bør ta tak i..

 

 

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

[Skylander]

 

Det er et utrednings-/kartleggingsverktøy.. Jeg syns det virker som du har fått lite informasjon. Si at du gjerne vil vite litt mer av hva som foregår og hvordan de vil utrede videre.

 

Så komme jo det aller viktigste:

Hvordan har skolen tatt tak i dette, og hva gjør de for å tilrettelegge slik at skolehverdagen blir god for gutten din?

Og

Hvilken veiledning har dere fått/kan få som foreldre for å gjøre hverdagen best mulig for han?

 

Diagnosen trenger ikke å være endelig satt for å begynne med å finne ut hvordan dere og skolen kan gjøre det best mulig for han i hverdagen. Det er et arbeid som bør begynnes på så raskt som mulig, og som skolen bør ta tak i..

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

 

Ok. PPT har vært på banen ei stund, fra før sønnen min begynte i skolen, så han fikk litt ekstra hjelp allerede fra første skoleåret. I år har de heldigvis fått igang et tettere opplegg rundt han, så han har litt over halve skoledagen med spesialpedagog og assistent. De har blitt godt kjent med han, og tilrettelegger etter slik de har lært seg han å kjenne. Han får en forutsigbar skolehverdag, belønningssystem og får trekke seg tilbake/ta pauser når han blir sliten. Skolen har også ei bok vi benytter for å fortelle om hverdagen hans, de gir meg tilbakemeldinger ofte på hvordan det er med han på skolen og jeg skriver om ting som skjer her hjemme så får vi innblikk begge veier.

Det har blitt tatt samspills observasjoner av meg og gutten min, og barnepsykologen syntes å være veldig fornøyd med måten jeg møtte han på. 

Det har blitt forsøkt tidligere å gi meg veiledning, men til ingen nytte, da enten så har de tråkket på meg fordi de ikke har forstått eller så har de hørt at jeg kan så mye fra før om hvordan jeg skal gjøre ting.

Den dagen de kan gi oss en diagnose, så kommer jeg selv til å be om veiledning fra dem men ikke sålenge de sitter der å bare tror og tråkker meg på tærne. Et eksempel på hva de har sagt er at de synes jeg møter han på et lavere nivå enn hva alderen hans tilsier. Men det er jo en grunn til at jeg gjør det, jeg møter han slik jeg kjenner han best og vet at han forstår Frustrerende å ikke kunne forklare hvorfor opp mot noe spesifikt. Da får man mye synsing og spekulasjoner fra verdensmestrene her og der.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er et utrednings-/kartleggingsverktøy.. Jeg syns det virker som du har fått lite informasjon. Si at du gjerne vil vite litt mer av hva som foregår og hvordan de vil utrede videre.

 

Så komme jo det aller viktigste:

Hvordan har skolen tatt tak i dette, og hva gjør de for å tilrettelegge slik at skolehverdagen blir god for gutten din?

Og

Hvilken veiledning har dere fått/kan få som foreldre for å gjøre hverdagen best mulig for han?

 

Diagnosen trenger ikke å være endelig satt for å begynne med å finne ut hvordan dere og skolen kan gjøre det best mulig for han i hverdagen. Det er et arbeid som bør begynnes på så raskt som mulig, og som skolen bør ta tak i..

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

 

Ok. PPT har vært på banen ei stund, fra før sønnen min begynte i skolen, så han fikk litt ekstra hjelp allerede fra første skoleåret. I år har de heldigvis fått igang et tettere opplegg rundt han, så han har litt over halve skoledagen med spesialpedagog og assistent. De har blitt godt kjent med han, og tilrettelegger etter slik de har lært seg han å kjenne. Han får en forutsigbar skolehverdag, belønningssystem og får trekke seg tilbake/ta pauser når han blir sliten. Skolen har også ei bok vi benytter for å fortelle om hverdagen hans, de gir meg tilbakemeldinger ofte på hvordan det er med han på skolen og jeg skriver om ting som skjer her hjemme så får vi innblikk begge veier.

Det har blitt tatt samspills observasjoner av meg og gutten min, og barnepsykologen syntes å være veldig fornøyd med måten jeg møtte han på.

Det har blitt forsøkt tidligere å gi meg veiledning, men til ingen nytte, da enten så har de tråkket på meg fordi de ikke har forstått eller så har de hørt at jeg kan så mye fra før om hvordan jeg skal gjøre ting.

Den dagen de kan gi oss en diagnose, så kommer jeg selv til å be om veiledning fra dem men ikke sålenge de sitter der å bare tror og tråkker meg på tærne. Et eksempel på hva de har sagt er at de synes jeg møter han på et lavere nivå enn hva alderen hans tilsier. Men det er jo en grunn til at jeg gjør det, jeg møter han slik jeg kjenner han best og vet at han forstår Frustrerende å ikke kunne forklare hvorfor opp mot noe spesifikt. Da får man mye synsing og spekulasjoner fra verdensmestrene her og der.

For sønnen din sin skyld burde du gjøre noe ned innstillingen din til BUP og fagpersonene der.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: bd225...be3

[Gjest Morn du]

 

 

Det er et utrednings-/kartleggingsverktøy.. Jeg syns det virker som du har fått lite informasjon. Si at du gjerne vil vite litt mer av hva som foregår og hvordan de vil utrede videre.

 

Så komme jo det aller viktigste:

Hvordan har skolen tatt tak i dette, og hva gjør de for å tilrettelegge slik at skolehverdagen blir god for gutten din?

Og

Hvilken veiledning har dere fått/kan få som foreldre for å gjøre hverdagen best mulig for han?

 

Diagnosen trenger ikke å være endelig satt for å begynne med å finne ut hvordan dere og skolen kan gjøre det best mulig for han i hverdagen. Det er et arbeid som bør begynnes på så raskt som mulig, og som skolen bør ta tak i..

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d3b2...28c

 

Ok. PPT har vært på banen ei stund, fra før sønnen min begynte i skolen, så han fikk litt ekstra hjelp allerede fra første skoleåret. I år har de heldigvis fått igang et tettere opplegg rundt han, så han har litt over halve skoledagen med spesialpedagog og assistent. De har blitt godt kjent med han, og tilrettelegger etter slik de har lært seg han å kjenne. Han får en forutsigbar skolehverdag, belønningssystem og får trekke seg tilbake/ta pauser når han blir sliten. Skolen har også ei bok vi benytter for å fortelle om hverdagen hans, de gir meg tilbakemeldinger ofte på hvordan det er med han på skolen og jeg skriver om ting som skjer her hjemme så får vi innblikk begge veier.

Det har blitt tatt samspills observasjoner av meg og gutten min, og barnepsykologen syntes å være veldig fornøyd med måten jeg møtte han på. 

Det har blitt forsøkt tidligere å gi meg veiledning, men til ingen nytte, da enten så har de tråkket på meg fordi de ikke har forstått eller så har de hørt at jeg kan så mye fra før om hvordan jeg skal gjøre ting.

Den dagen de kan gi oss en diagnose, så kommer jeg selv til å be om veiledning fra dem men ikke sålenge de sitter der å bare tror og tråkker meg på tærne. Et eksempel på hva de har sagt er at de synes jeg møter han på et lavere nivå enn hva alderen hans tilsier. Men det er jo en grunn til at jeg gjør det, jeg møter han slik jeg kjenner han best og vet at han forstår Frustrerende å ikke kunne forklare hvorfor opp mot noe spesifikt. Da får man mye synsing og spekulasjoner fra verdensmestrene her og der.

 

Du kjenner sønnen din best.  Du vet hva som fungerer nå.  Fortsett med det