Anonym bruker Skrevet 1. desember 2013 #1 Skrevet 1. desember 2013 Her om dagen var min mor med på en oppvisning som datteren min hadde (hest). Vi bor i England så det er ikke ofte vi ser mine foreldre og de er der kun for kort tid av gangen. Hun ønsket å være med så hun fikk se hvor flink datteren min var blitt på hest. Når vi kom dit traff jeg en jeg kjente, som jeg kun ser her på trening. Vi begynte å prate og en gang innimellom sa jeg noen ord til min mor. Men hun sto og så på og praten gikk lettere med min venninne...men da på engelsk som min mor ikke snakker. Det er ikke det at jeg ikke liker å snakke med mamma, men hun er ikke av de mest snakkesalige og trekker seg fort tilbake og viker alltid om det er noen andre som ønsker å slippe til. Helt ubevisst tenker jeg, det er sånn hun er. Vi var der i en og en halv time (det var inne) og min mor gikk ut etter en time i sola, tror ikke hun orket å stå rolig mer da hun fikk vondt i ryggen (dette kom fram etterpå). Min venninne kommenterte at jeg ikke pratet så mye med mamma, hvorpå jeg plutselig innså det. I ettertid klarer jeg ikke å la det gå, føler at jeg var skikkelig uhøflig og slem mot henne og er redd for at hun følte seg alene og utilpass/uvelkommen. Nå må jeg nevne igjen at hun ikke er den mest pratsomme, men hun er heller ikke innesluttet. Vi prater veldig fint når vi får i gang praten. Skikkelig dårlig samvittighet nå Får jo ikke gjort noe med det, men skulle gjerne skrudd tiden tilbake og gjort dette annerledes. Hva synes dere? Anonymous poster hash: 87704...ebb
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2013 #2 Skrevet 1. desember 2013 Jeg ville bedt min mor om unnskyldning. Forklart henne at jeg ikke hadde tenkt over det der og da, men i ettertid, og at jeg virkelig beklagde oppførselen. Skjønner godt at du har dårlig samvittighet. Snakk med din mor, sånn at hun vet at du beklager det. Snille moren din som ønsket å stille opp, og vise at hun bryr seg om dere, fortjener å få en unnskyldning. Anonymous poster hash: d769f...f47
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2013 #3 Skrevet 1. desember 2013 Si det som det er, at du har dårlig samvittighet og at det ikke var meningen hvis hun følte seg utelatt eller utestengt. Hun blir glad for unnskyldningen og så er alt såre vel igjen:) Anonymous poster hash: a9028...c30
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå