Alle som sier at katter er så enkle og greie...Stønn!

[Babykilo]

Vi skaffet oss en kattunge i vår, og alle i familien ble veldige glade i ham fort. Var forberedt på kattungetid som var litt strevsom, så det var jo greit. Han har hele tiden vært ekstremt sosial, problemet er at det aldri gir seg! Han mjauer og skal ha oppmerksomhet støtt, kommer og gnir seg og hopper oppå ipaden, man kan aldri drive med noe når han er i nærheten. Unntatt når han sover, da. Om morgenen ligger han rett utenfor døra og bare venter, han mjauer og gnir seg når vi står opp, det nytter ikke å gå på kjøkkenet uten å snuble i han konstant. Jeg føler det litt som å ha en tredje unge, og kjenner på dårlig samvittighet hvis jeg føyser ham bort. Han er både ute og inne, hvorfor er han så innmari gira på oss? Dyrlegen lo også av han, han slutter aldri å male når noen holder ham og koser ham, selv ikke når han fikk vaksine. Det var umulig for henne å høre hjertet hans pga konstant maling. Kroppskontakt er livet. Er dette normalt?

[Superdolly]

Han ER jo en unge! Han er jo ikke ett år en gang. Naturligvis vil han være sammen med familien sin, han vil ha kos og klapp.

 

Min forrige katt var også slik, dyrlegen kunne ikke lytte på hjertet hans for han mol så høyt at det overdøvet hjerteslagene. Vær glad du har en kjærlig og kosete katt.

[Babykilo]

Jaja. Er bedre det enn en mannevond katt, men kjenner det er noget slitsomt... :-P

[Contura]

Jeg har hatt katt hele livet - og min er faring er at en sånn katt faktisk fungerer bedre om den får selskap med å bo sammen med en annen katt

[Major HotLips Houlihan]

Gir du han selskap av en annen pus så vil han nok ikke være så intens på dere. Han er selskapssyk og ensom