Frekk liten fireåring?

[Anonym bruker]

Var på xxl med min datter og mine foreldre istad. Så gikk vi forbi sykler/treningsapparater. Så sa jenta til mormora: Vil du trene mormor? Det er gøy å sykle.

Mormor sa nei. Så snudde hun seg mot bestefar. "Enn du da morfar? Man får mindre mage av å trene"

 

Ifjor spurte jeg henne hvem som har skjegg, stor mage og kommer på julaften, og da svarte hun bestefar  

 

Huff, vi lo litt da, men så er hun alltid så frekk og kommenterer bestefar sin mage. Helt uskyldig eller bør vi fortelle henne at det ikke er greit? Pappa er jo slank han, har bare litt mage. Redd for at han blir lei seg, selv om det bare kommer fra fireåringen... 

Anonymous poster hash: 16a36...1f8

[Anonym bruker]

Hvor er det hun har dette fra? Nekter å tro at gjentakende kommentarer om bestefars mage er noe hun har funnet på av seg selv. Det er mulig hun har lært å tulle med bestefars mage av noen, men jeg ville tatt det opp med henne på generelt grunnlag - dette med å kommentere andres kropper høyt, som er noe man ikke gjør. En fireåring kan glemme seg eller si ting uten å mene noe med det, men det er likevel ikke for tidlig å begynne å jobbe med hva som er greit og ikke greit å si.

Anonymous poster hash: cc165...797

[Anonym bruker]

Hun har samvær med faren annenhver helg og han forteller henne stadig at han trener for å få en mindre mage! Ingen av oss har tullet med at bestefar har stor mage, iallefall. Jeg bruker å si til henne at folk kan bli lei seg om hun sier de har tjukke kropper.. 

Anonymous poster hash: 16a36...1f8

[Plutselig_gravid]

Det er klart man skal lære barna at man ikke skal snakke stygt/kommentere andre.

Men jeg tror man skal være veldig forsiktige med hvordan man sier og forklarer det til demogså.

 

Min 4-åring for eksempel, forbinder ikke tjukk mage, store ører ,kviser osv som noe stygt eller fælt og dermed forstår hun ikke at folk kan bli lei seg hvis man kommenterer det. For hun er det en helt uskyldig fakta. På samme måte som at "hun har en blå genser"

 

Den dagen man forklarer barna "du må ikke si til folk at de har stor mage/er tjukke,(eller har stor nese, store ører osv) for det er stygt å si. De blir lei seg". Ja, da lærer barnet seg at det å ha litt større mage, nese, ører osv enn gjennomsnittet er  negative ting. Kanskje de den dagen begynner å se seg selv i speilet og studerer utseendet sitt med litt mer kritiske øyne enn dagen før.