Jeg klarer det ikke

[Anonym bruker]

Å være en god mamma, jeg får det ikke til. 3 åringen nekter å høre, han slår meg, biter meg og ler meg midt oppi ansikte hvis jeg lar han se at det gjør vondt. Får han ikke vilja si, slår han, Prøver jeg å holde armene fast så han ikke får slått, ja da biter han. Sier jeg at nå må han roe seg ned og leke fint, kommer han og hopper på meg og klatrer på meg. Han eier ikke respekt for meg. I kveld måtte jeg fysisk holde han fast i senga hans fordi han gikk til angrep, alt fordi han ville ikke legge seg. time out virker ikke, frata leker virker ikke, ros over alt som er bra, virker ikke. Føler jeg mislykkes helt. nesten hver dag er en kamp. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette nå. Merker jeg begynner å blir redd og usikker og drøyer så lenge som mulig før jeg irettesetter eller bestemmer noe han ikke ønsker. En 3 åring har taket på meg, jeg som liksom skulle være en god mamma og gi barnet mitt en fin oppdragelse og oppvekst. Kansje han hadde fått det bedre om jeg reiste

Anonymous poster hash: 1cb76...9ac

[Anonym bruker]

Slutt opp! Selvfølgelig får ingen det bedre om du drar, med mindre du snakker om en helg med spaopphold for å lade batteriene.

En trassig treåring kan knekke hvem som helst, spesielt om du er sliten og nærtagende. Det betyr ikke at du er en dårlig mor, du er ganske enkelt en sliten mor.

Det smarteste du kan gjøre er å ta hensyn til akkurat det. Gi deg selv litt space på en eller annen måte; hyttetur, spa, venninnetur eller lignende.

OG les deg litt opp. Få litt påfyll ift barneoppdragelse, kanskje du får noen ideer eller mer inspirasjon til å ta tak i ting på en annen måte.

 

Anonymous poster hash: f21b8...87c

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke orden og rutiner i hjemmet? Regler?! Hvem bestemmer hos dere? En liten 3 åring? 

Anonymous poster hash: dbb05...619

[Anonym bruker]

Øyekontakt, samarbeid, dialog, kommunikasjon osv... 

Anonymous poster hash: dbb05...619

[Anonym bruker]

Hvordan er barnet i barnehagen da? Er det like utagerende?

 

Anonymous poster hash: b8a77...c67

[♥Madam Mim♥]

Har en kollega som slet med det samme. Hun kontaktet barnevernet og har fra dem fått masse råd og veiledning. Har blitt mye bedre :-)

[Anonym bruker]

 

Øyekontakt, samarbeid, dialog, kommunikasjon osv... 

 

Anonymous poster hash: dbb05...619

 

Høres litt ut som om dere har mye kamper da, du og barnet. kanskje barnet vil at du skal leke litt med han, gjøre noe sammen, ikke bare kjefte og smelle... Eksempel, leke litt etter barnehagen. Se film sammen en dag, tegne litt en annen dag, leke med biler en dag, gå tur, sykle/ake, være med deg å lage litt middag, leke med tog, osv. Leke litt hver dag er koselig da, for dere begge!  

 

Anonymous poster hash: dbb05...619

[Anonym bruker]

Vi har regler som alle unntatt 3 åringen klarer følge. Vi har legge tids rutiner som vi har hatt lenge og som fungerte bra før. Men nå er det ingenting som fungerer. Jeg vet utmerket godt at en 3 åring ikke skal være sjefen i huset, men det er mye letter sagt enn gjort når alt er en kamp og jeg hele tiden har blåmerker og bitemerker på kroppen på grunn av han. Hver gang ting roer seg prater vi sammen om at det er lov å bli sinna, men det er ikke lov å slå/ bite osv selv om han blir sinna. Jeg gir han masse skryt og kjærlighet, men likevel når jeg ikke igjennom til han. Han har hatt noen perioder i barnehagen også, men er ikke i nærheten av slik han er hjemme. Han begynte med slik oppførsel da han var 1 1/2 år, men det har bare blitt verre jo eldre han blir. Han tørr aldri være slik med pappan, tørr ikke engang å tulle med pappan selv om pappan aldri har gjort han noe vondt. 

HI

Anonymous poster hash: 1cb76...9ac