Vanskelig.... :( Gode forslag?

[Miljøterrorpeuten]

Jeg har en sønn på 5 år som er veldig populær i bhg. Han blir ofte invitert hjem til barn på avdelingen, og han også med seg mange hjem. En av guttene er ofte hos oss, men vi vil ikke at vår sønn skal være hjemme hos han fordi det ikke akkurat er det beste hjemmet..... ingen grenser (har flere ganger sett barnet løpe og leke alene ute på hovedveien langt hjemmefra), og det er mye hyling, banning og bruk av stygge ord på barna av moren i huset. Det har ikke vært noe problem til nå fordi min sønn aldri har spurt om å dra dit og han har heller aldri blitt invitert dit. Før nå....

 

Pappaen til denne gutten har flere ganger i det siste spurt om ikke gutten min kan bli med de hjem en dag. De vet jo at han er med mange andre hjem. Har ikke lyst at han skal dit, men da tar det jo ikke lange tiden før de skjønner at de er de eneste han ikke får dra til.... uff  

 

Hva tenker dere? Har dere noen gode forslag til hvordan vi kan løse dette uten å støte noen? Gutten har som sagt vært hos oss mange ganger, så vi gjør jo det vi kan for å ikke holde han utenfor...

[Miljøterrorpeuten]

Ingen?

[Superdolly]

Tja, dette er ikke lett... Jeg skjønner at du har betenkeligheterme d å sende sønnen din dit. Det du må finne ut, er om du kan bite i deg betenkelighetene og la ham bli med dit likevel. Eller om det er helt uaktuelt.

 

Dersom det er uaktuelt, har du tre alternativer, tenker jeg:

 

Den feige løsningen. Komme opp med en kjempeunnskyldning hver gang de spør. Etter hvert vil de skjønne at du ikke ønsker å sende sønnen din dit, uten at de helt forstår hvorfor. Muligens vil de bli såret eller sinte.

 

Den brutale løsningen. Si rett ut at du har observert at de ikke passer på sitt eget barn, at du har sett ham springe rundt på hovedveien uten tilsyn blant annet, og at du derfor ikke ønsker at din sønn skal bli med dit fordi du er redd for hans trygghet. Du risikerer at de blir sinte og/eller fornærmet.

 

Den løgnaktige løsningen. Kom opp med en ljempeløgn, for eksempel at din sønn elsker å ha besøk men ikke vil dra noen steder på besøk alene. Dersom de allerede har observert at sønnen din har blitt med andre barn hjem etter barnehagen, vil de skjønne at du lyver. De vil også muligens skjønne at dette skyldes at du ikke ønsker st din sønn skal besøke deres sønn, og vil kunne bli såret eller sinte.

 

Jeg kommer ikke på flere muligheter, rett og slett. Med mindre du likevel greier å bite i deg betenkelighetene og sende din sønn på besøk til dem. (Jeg skjønner deg godt når du ikke vil det, altså.)

 

Dette er et uløselig problem, uansett hva du gjør risikerer du å såre dem eller gjøre dem sinte. Du er trengt opp i et hjørne og har ikke så mange valgmuligheter. Sikkert ikke dette du ville høre, beklager.

[Anonym bruker]

Her må du nesten bare si sannheten. På en så grei måte som mulig. Skjønner godt at du ikke vil sende barnet ditt dit.

Anonymous poster hash: 162ab...a3e

[Miljøterrorpeuten]

uff.... var det jeg tenkte, at det antagelig ikke fantes noen genial måte å gjøre dette "usynlig" på... men takk for svar uansett Var jo verdt et forsøk å se om noen hadde en super løsning! Eneste "mellomting" jeg kommer på selv hadde vært å invitere meg selv dit også en kveld eller noe.... men vet ikke om det kanskje er litt frekt? Kan jo lyve litt å si at han er litt skeptisk eller sjenert eller noe... denne gutten har jo eldre søsken så kunne sagt han var litt engstelig for eldre barn? *tidenes største løgn men....*

[Superdolly]

Du kan jo eventuelt si at sønnen din er litt forsiktig og sjenert av seg hos folk han ikke kjennero g at han derfor ønsker at du skal være med ham. Trenger jo ikke skylde på at han er redd eldre barn eller noe, det holder å si at han trenger deg der den (de?) første gangen(e). Så kan du jo med et smil si at dersom de ikke har noe imot det, tar du gjerne med sønnen din og kommer over en ettermiddag.

[Anonym bruker]

Hvor mye stoler du på at din egen sønn gjør det han får beskjed om selv om du ikke er der? Min ene sønn er jeg ganske sikker på at hvis jeg hadde sagt til han at de bare får lov å leke inne hos kameraten eller i hagen, så hadde han hørt på det og antagelig stått og sagt til kameraten at det ikke er lov å gå lengre unna. Han andre er litt yngre, men jeg ser allerede at han hadde nok uten tvil fulgt kameraten hvis jeg ikke var der. For det jeg hadde bekymret meg for, er bare det med å leke farlige steder. Ingen grenser og en mor som banner tror jeg ikke hadde gjort noe stort problem i løpet av et besøk nå og da.

Anonymous poster hash: b40c6...9c5

[Miljøterrorpeuten]

 

Hvor mye stoler du på at din egen sønn gjør det han får beskjed om selv om du ikke er der? Min ene sønn er jeg ganske sikker på at hvis jeg hadde sagt til han at de bare får lov å leke inne hos kameraten eller i hagen, så hadde han hørt på det og antagelig stått og sagt til kameraten at det ikke er lov å gå lengre unna. Han andre er litt yngre, men jeg ser allerede at han hadde nok uten tvil fulgt kameraten hvis jeg ikke var der. For det jeg hadde bekymret meg for, er bare det med å leke farlige steder. Ingen grenser og en mor som banner tror jeg ikke hadde gjort noe stort problem i løpet av et besøk nå og da.

 

Anonymous poster hash: b40c6...9c5

 

Stoler på sønnen min, han hører på voksne - og det er det jeg er litt redd for her.... fordi hvis han er der og moren sier det er helt greit de flyr rundt ute i veiene og leker i tussmørket så kommer han til å stole på at det er OK fordi de voksne sier det er greit. Han er litt liten til å være så fornuftig at han skjønner at noen ting er farlige selv om voksne sier det er greit. Denne gutten har også blitt observert alene på stranda i sommer (som er 15 min gå avstand fra hjemmet). Foreldrene har null kontroll og bryr seg ikke mye heller. 

 

Banning hadde jeg også kunne godtatt hvis det bare var det... men hun hyler jo "jævla drittunger!", kaller ungene søppel, griser og sier mange andre stygge ting så fort det er det minste lille.... I tillegg har ett av de eldre barna ganske alvorlige aggresjons problemer og er voldelig (BUPA og full pakke på skolen). Derfor jeg kvier meg veldig for å sende mitt barn dit....

[Anonym bruker]

 

 

Hvor mye stoler du på at din egen sønn gjør det han får beskjed om selv om du ikke er der? Min ene sønn er jeg ganske sikker på at hvis jeg hadde sagt til han at de bare får lov å leke inne hos kameraten eller i hagen, så hadde han hørt på det og antagelig stått og sagt til kameraten at det ikke er lov å gå lengre unna. Han andre er litt yngre, men jeg ser allerede at han hadde nok uten tvil fulgt kameraten hvis jeg ikke var der. For det jeg hadde bekymret meg for, er bare det med å leke farlige steder. Ingen grenser og en mor som banner tror jeg ikke hadde gjort noe stort problem i løpet av et besøk nå og da.

 

Anonymous poster hash: b40c6...9c5

 

Stoler på sønnen min, han hører på voksne - og det er det jeg er litt redd for her.... fordi hvis han er der og moren sier det er helt greit de flyr rundt ute i veiene og leker i tussmørket så kommer han til å stole på at det er OK fordi de voksne sier det er greit. Han er litt liten til å være så fornuftig at han skjønner at noen ting er farlige selv om voksne sier det er greit. Denne gutten har også blitt observert alene på stranda i sommer (som er 15 min gå avstand fra hjemmet). Foreldrene har null kontroll og bryr seg ikke mye heller. 

 

Banning hadde jeg også kunne godtatt hvis det bare var det... men hun hyler jo "jævla drittunger!", kaller ungene søppel, griser og sier mange andre stygge ting så fort det er det minste lille.... I tillegg har ett av de eldre barna ganske alvorlige aggresjons problemer og er voldelig (BUPA og full pakke på skolen). Derfor jeg kvier meg veldig for å sende mitt barn dit....

 

Jeg hadde sagt det rett ut. Bedre det enn å gå rundt grøten. De fortjener å høre det.

 

Anonymous poster hash: 0c92d...b90