slitsomme barn med adhd f.eks

[Anonym bruker]

Hvordan forholde seg til dem? Kjenner et barn i nær familie med denne diagnosen. Hører aldri etter, voldelig, skriker. Han må underholdes hele tiden. Kjenner jeg blir sliten av ungen, irritert. Orker nesten ikke besøke mammaen hans heller, pga sønnen. Mammaen blir også svært isolert, ingen som inviterer henne hjem lengre pga sønnen hennes (han er 8år å må bli med).

 

Sier aldri noe negativt til gutten. Prøver å behandle han vanlig, men innrømmer at jeg ønsker han dit peppern gror når han er på sitt verste. .

 

Anonymous poster hash: 7c685...d34

[Anonym bruker]

Du vet at barn med ADHD er like forskjellige som mannen i gata??

Har selv et barn med ADHD og h.n har alltid vært den som folk har blitt mest glad i , populær, eier ikke sinne eller aggresjon og er kun ukonsentrert. 

 

Slutt og døm.

Anonymous poster hash: 28aa9...af3

[Anonym bruker]

Og barnet mitt garanterer jeg er mindre slitsomt enn sikkert ditt/dine barn også, og vi har et barn uten diagnose som er mer krevende, så det og si at at "slitsomme barn = adhd" viser at du IKKE har peiling på noe som helst.

Anonymous poster hash: 28aa9...af3

[Majamortil2]

Hvis du føler det sånn så tenk hvordan moren til gutten har det!! Det er ENORMT krevende å ha et slikt barn, men man må jo bare stå på og gjøre sitt beste.

Som mor til et barn med en slik diagnose kan jeg love deg at denne moren sikkert hadde satt pris på litt hjelp og støtte, istedenfor at folk snur ryggen til!

Hva med å heller hjelpe henne! Hva med å tilby deg å passe guttungen en time eller to i ny og ne? Jeg er sikker på at denne moren er utslitt både fysisk og psykisk og at folk unngår henne og barnet blir en ytterligere belastning.

Jeg garanterer deg at det er en aktivitet dette barnet også vil ha glede av å være med på, og hvis det er noe som fenger han vil han sikkert klare å oppføre seg bra en stund også.

Hva med å strekke ut en hånd til en mor og et barn som sikkert trenger det?

[Anonym bruker]

De merker nok på deg at du føler det slik, derfor misliker de deg, de ønsker egentlig ikke å ha noe med deg å gjøre. Du finnes ikke empatisk, du evner ikke å sette deg inn i andres utfordringer, du klarer ikke se at noen kanskje er annerledes, men at de trenger så uendelig mye. Det er faktisk sånne som deg jeg blir sliten av.

 

Anonymous poster hash: 19ba4...66b

[Anonym bruker]

Hvis det sliter på deg, kan du jo prøve å få til sosialt samvær i litt løse omgivelser, som ute, i badeland, i skogen etc. Det kan hjelpe litt;) skjønner at det kan være slitsomt for deg, men tenk på mammaen. Hun er sikkert temmelig sliten når kvelden kommer. Igjen og igjen og igjen....

 

Anonymous poster hash: 68248...5e8

[Anonym bruker]

Som over her sier, Kan ukke familien hjelpe å avlaste? Ta med på svømming, skogsturer med bål o.l? De fleste barn er roligere når de får ut energien på en positiv måte.

 

Anonymous poster hash: 1679f...28f

[Anonym bruker]

Nå er vel folk litt hårsåre. Hi skriver jo ikke at alle barn med adhd er slitsomme, 

 

Ja det er vanskelig å takle slike barn, men oftest er det slik at det er manglende grensesetting fra foreldrene som har satt de i denne situasjonen.

Ofte når man har et barn med diagnose (er selv mamma til diagnosebarn.) så bruker man denne diagnosen til å unnskylde dårlig oppførsel og lar være å sette grenser og regler der de bør settes.

Mens virkeligheten er at en del av disse barna trenger enda strengere grenser eller at man er 100% konsekvent i det man sier og gjør for å unngå uønsket adferd.

Anonymous poster hash: 5c6e6...ef1

[Anonym bruker]

Glemte å si at det finnes selvsagt visse diagnoser og visse barn med og uten en satt diagnose som oppfører seg voldelig, aggressiv og slitsomt uten at man kan forandre eller hindre samme hvor mye man gjør ting helt riktig.

Det er utrolig slitsomt å ha et barn som krever så mye av en, og det blir utrolig ensomt og en tung bør å bære om alle snur ryggen til en fordi det er enklere for de.

Skjønner det er slitsomt men om du før barnet kom inn i bildet og utenom barnet setter pris på denne damen så ville jeg ha jobbet litt for å være en god venninne og være der for henne i den grad du selv har energi til.

Be henne og barnet med på ting noen timer her og der, tur i skogen, badeland, lekepark osv etter barnets interesse. 

Steder hvor barnet liker seg og det er mindre sjanse for konflikter, mens mor kan slappe av litt men ha oversikten og få pratet litt og hatt litt voksenkontakt.

Kan hende disse timene en gang i mellom ikke gir deg så mye men det vil antagelig gi denne moren mer en du aner.

Anonymous poster hash: 5c6e6...ef1