Gruer meg sånn til nestemann kommer.

[Anonym bruker]

Er lei meg for det.

Men har en på 2,5 som er veldig mammadalt, og ganske krevende. Herlig lite barn, men det er mye å ta tak i. Vi jobber så godt vi kan med dette hver dag, at pappa skal få gjøre mer med barnet.

 

Når barn nr 2 kom var det veldig greit, fordi nr 1 er utrolig rolig og tolmodig.

 

Lurer så veldig på hvordan der blir nå når nr tre kommer over jul.

Er redd for å ikke strekke til. Og at det skal bli sårt for både meg og mellomstemann at jeg blir mer opptatt med baby.

 

Det spiser opp så mye av gleden og forventningene til neste barns ankomst, blir så sliten og lei meg.

 

Noen gode råd eller erfaringer?

 

Hvis noen påpeke at jeg burde tenkt på det før og sånt, såklart. Men nå står jeg i situasjonen og må bare møte den best mulig.

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[Anonym bruker]

Uff skjønner at du er bekymret Høres ut som en litt lei situasjon! Noe som kan hjelpe er om mannen din kan ta med mellomste (mammadalten) på masse moro, bare de to. Slik at mammadalten får artige opplevelser med pappaen sin uten andre til stede. F eks tur i skogen, lekeland eller badeland, eller bare noen timer med heftig lek på rommet

Anonymous poster hash: 11c51...2c1

[Gladmor30]

Er spent selv jeg. Men d jeg vet er at man ikke kan ta sorgene på forskudd. Det kan godt være at du blir positivt overrasket. Ikke slit deg ut på antatte tanker

[Anonym bruker]

Takk, det er jo gode forslag:) utfordringen er at vi nettopp har flyttet veldig langt unna by ol. Pga pappaene jobb, han er i tillegg veldig mye borte med jobb, noe som er med på å underbygge bekymringene mine for at jeg ikke skal greie å gi alle tre det de trenger av oppmerksomhet. Også må jo størstemann få sin dose og:)

 

Er kino og badeland her, sistnevnte er hele familien på sammen stort sett hver lørdag. ( lekeland og cafe f.eks må vi reise veldig langt for)

 

Men kanskje han kan ta med barnet på skitur, skogtur og lignende ja, skal foreslå det:)

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[Anonym bruker]

Tror nøkkelen ligger i at mellomste må få dra og gjøre ting alene med pappaen sin. Slik at mellomste får positive opplevelser og minner med pappaen sin, uten at du er til stede.

 

Det er for øvrig viktig at alle barna får alenetid av god kvalitet med både mor og far. Her har vi aldri hatt problemer med mamma/pappadalt, men det er nok fordi vi begge jobber omtrent like mye og valgte å dele permisjonstidene 50/50.

 

Masse lykke til med siste innspurt, med rett innstilling så klarer man alt

Anonymous poster hash: 11c51...2c1

[Anonym bruker]

Er spent selv jeg. Men d jeg vet er at man ikke kan ta sorgene på forskudd. Det kan godt være at du blir positivt overrasket. Ikke slit deg ut på antatte tanker

Det er veldig sant. Skal prøve, er bare ikke så lett bestandig.

 

Kan nevnes at mye av grunnen til at mellomste er så avhengig av meg, er mye fordi pappaen har vært mye borte med jobb.

Han er veldig flink med begge barna, men de er så forskjellige, og mellomste er en veldig viljesterk liten person som ikke helt vil godta at pappa gjøre det samme som mamma når han er hjemme.

 

Lykke til du også gladmor30:)

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[Anonym bruker]

Tror nøkkelen ligger i at mellomste må få dra og gjøre ting alene med pappaen sin. Slik at mellomste får positive opplevelser og minner med pappaen sin, uten at du er til stede. Det er for øvrig viktig at alle barna får alenetid av god kvalitet med både mor og far. Her har vi aldri hatt problemer med mamma/pappadalt, men det er nok fordi vi begge jobber omtrent like mye og valgte å dele permisjonstidene 50/50. Masse lykke til med siste innspurt, med rett innstilling så klarer man alt Anonymous poster hash: 11c51...2c1

Ja, det tror jeg du har veldig rett i. Pappaen var i en utdannelsesprosess gjennom hæren da vi fikk nr 2, og fikk dessverre ikke mulighet til å ta permisjon.

 

De koser seg veldig sammen på morgenen f.eks, før jeg står opp. Men så raskt vi er alle sammen, får han ikke lov å gjøre noe.

De siste 3 mnd har jeg også måtte stått opp med barnet de dagene jeg skal sove lenge, for så å gå å legge meg igjen når vi er i stuen, pappaen får ikke lov å ta med barnet opp en gang.

De gangene vi har prøvd å være bestemt har han vært på rommet til barnet opptil en time, før han tilslutt blir "akseptert" og de står opp sammen.

 

Er vel bare å smøre seg med masse tolmodighet:)

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[Anonym bruker]

Vi slet litt med sjalusi når 3 mann kom til verden. Det som hadde best effekt hos oss var at pappaen tok seg ekstra av babyen sånn at de eldste fikk mammatid. Var ikke så mye som skulle til, en tur på kino, at jeg kunne ta god tid til å legge de eller lignende. Da følte de at vi fikk kvalitetstid og at de ikke mistet mamma helt til den nye babyen

 

Anonymous poster hash: d03d6...c64

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Hadde en ganske lik situasjon da vi fikk vårt andre barn. Førstemann var da 2 år og 11 mnd. Han var/er også mammadalt. I tillegg var han en krevende, utålmodig og rastløs unge. Det måtte skje noe hele tiden, og vi måtte leke med han hele tiden.

 

Han taklet veldig bra at babyen kom, syntes at det var gøy med baby. I begynnelsen hadde babyen gode soveperioder på 2-4 timer, for deretter å være våken like lenge mens den lå i armene mine og ble ammet. Dette mønsteret førte til at jeg var med storebror når babyen sov, og når storebror sov eller var i barnehagen, måtte jeg ta meg av babyen. På denne måten tror jeg at vi unngikk mye sjalusi, men det var jo utrolig slitsomt for meg da siden det ble minimalt med søvn på meg... Pappaen tok seg også endel av babyen i begynnelsen slik at jeg kunne være med storebror. Når storebror skulle legges var det alltid jeg som tok meg av det mens pappaen gikk og bar på en tidvis hylende baby i etasjen over.

 

En annen ting var at det ble vanskeligere og vanskeligere å levere storebror i barnehagen etterhvert som han forstod at jeg var hjemme med babyen. Til slutt endte jeg opp med å ha begge hjemme en liten periode i sommer.

 

Så det har gått bra med oss, selv om det til tider har vært veldig slitsomt. Jeg som mor er blitt dratt i to ender føler jeg. Selv om det har vært slitsomt har det vært kjekt å få et nytt medlem i familien også.

 

Det er nok veldig lurt om far kan ta mellomste med ut på kjekke opplevelser. Her synes jeg pappaen har vært lite flink til det. Enten drar vi ut hele familien eller så er det jeg som drar ut med barnet/ barna. I tillegg er det jeg som har hatt mest permisjon og lavest stillingsprosent.men ellers sr han en veldig fin og flink pappa altså!

 

Lykke til, det går nok fint!

 

Anonymous poster hash: 1c11c...72e

[Anonym bruker]

Takk, det gjør godt å lese erfaringer og råd fra dere:)

Har hatt en ordentlig samtale med pappaen ikveld om mine tanker og bekymringer, vi skal gjøre så godt vi kan for å finne en grei løsning på dette sammen nå.

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[SolsidenOppNed]

Anbefaler som noen over her sier og at pappa kan se etter baby mens du finner på noen ting innenfor ammevindu ( om du ammer da) som en tur ut, på butikken, på lekeplassen ect. Her hadde vi samme greien bare med myr større avstand i alder. 5åringen her var enebarn til baby kom. Vi gikk på kino i lag i ammevindu når baby var 8 uker gammel. Baby var med pappaen. Fortsatt gjør vi slik vi pleier, på svømming,turer uten baby og vogn for å få litt alenetid med mamma.

 

lykke til!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg hadde tusen bekymringer mens jeg ventet nummer to. Alt virket vanskelig og jeg så for meg fremtiden med baby og storebror slik han var mens jeg gikk gravid. Men de vokser jo de også, han har utviklet seg utrolig mye de siste månedene. Mye helt naturlig, han vokser jo, og mye nettopp fordi han ble storebror med alt det det innebærer.

 

Og selvsagt har det vært utfordringer, men vi finner løsninger. Og jeg har blitt en strengere mamma, men jeg ser at han takler det.

 

Man vokser med oppgaven, både stor og liten Det ordner seg!

[Anonym bruker]

Takk, jeg håper det går greit for både meg, pappaen og de tre små. Eldste her er 5.5. Aldri vært noe sjalusi fra eldste sin side. Er mellomste som har vært sjalu når hun har vokst til.

Håper hun synes det blir greit med baby, så får vi være flinke til å bytte på slik at de begge får alenetid med mamma og pappa:)

 

Anonymous poster hash: c05bb...319

[jentemamma]

Skjønner deg veldig godt:) Var i samme situasjon for et år siden og nå sitter jeg her med tre jenter på 10 mnd, 3 1/2 og 6 1/2 år. Skjønner veldig godt bekymringen din, men tror faktisk det er bra at du er forberedt på at det kan bli utfordrende. Vi fikk et kolikkbarn som hang i puppen 24/7 de første 4 mnd, og løsningen ble at pappa tok de to eldste og fant på ulike ting. Tok seg en tur ut, dro på besøk, gikk på ski, akte etc. Mellomste syntes det var morsomt, og fikk et mye bedre forhold til pappan slik at hun lettere aksepterte at han skiftet blei, kledde på etc etc. Jeg passet på å bruke tid på de eldste når babyen sov. Nå var hun vanskelig til å få til å sove lenger tid av gangen, men det ble noen små drypp med alenetid som vi brukte på å lese, spille spill eller bare "kose". Prøvde å involvere dem i stell etc når det var mulig, men hun var en ganske krevende baby. Fikk til et lite rituale hver morgen da jeg lot alle tre jentene ligge og kose en stund i senga med meg. Dette satte de utrolig stor pris på:)Det ble ganske mye sjalusi, og mellomste var i en periode veldig voldsom med babyen. Hun trasset også mye om alt og ingenting. Alt dette roet seg når babyen roet seg og jeg kunne bruke litt mer tid på de andre:) En ting å være oppmerksom på er at eldre barn ikke nødvendigvis gir så tydelig uttrykk for sine følelser. Min eldste er også rolig og "grei", men i stedet for å bli pågående, "hyper" og trassig som mellomste, ble hun stille, trist og innesluttet en periode. Det er så lett å "glemme" et rolig barn... Så selv om de ikke gir uttrykk for det, så har de store som regel også behov for kos og å bli sett.

 

Nå føler vi at vi har landet litt, og alt er mye bedre:) Babyen er en mer naturlig del av familien og "gir" litt hun også. De eldste elsker å leke og tulle med henne, og det er faktisk litt avlastning i det. Selvfølgelig er det hektisk med 3, og man har ikke så mye tid for seg selv, men det er veldig koselig med "mange" barn:) Det blir i hvert fall liv og røre i heimen! Tror det er veldig viktig å dele seg slik at alle får litt alenetid. Trenger ikke å være de store tingene man finner på heller. Eldste ble utrolig glad når vi kan tusle en halvtime bare jeg og henne i skogen for eksempel. Mellomste elsker å "hjelpe" meg på kjøkkenet og får hun røre og styre i 10 min er hun strålende fornøyd. Når det står på som verst så husk at det går seg til og blir bedre:) Masse lykke til:)

[Kanutten83]

Vi sto i samme situasjon for et år siden mellomste var en veldig stor mammadalt på 2,5 da nr 3 kom. Det vi gjorde var at vi inkluderte ham i alt med babyen, han fikk skifte bleie, finne sokker osv, når jeg ammet satt han gjerne ved siden av, og når jeg var alene med de harde jeg god nytte av bæresjalet mitt. Den første tiden sørget jeg også for at nr 3 var mett og fornøyd når det nærmet seg sengetid for mellomste slik at pappa'n tok babyen og jeg la mellomste. Om babyen skreik da så lot jeg pappa'n ordne det, jeg hadde full fokus på mellomste. Samtidig fikk vi pappa'n til å ta mer av stell og aktiviteter med mellomste med den begrunnelsen at pappa'n hadde så lyst og syntes det var kjempegøy å gjøre noe sammen med ham. Vi brukte aldri babyen som grunn til at jeg ikke kunne noe. Og det gikk strålende, mellomste har aldri vist noe sjalusi ovenfor nr 3, vært ekstremt omsorgsfull og passet på, han har underholdt henne fra dag 1, ja rett og slett vært en fantastisk storebror og lillemor forguder ham. Og han ble mindre mammadalt og nå er det kjempe stas med pappa, og spesielt å gjøre ting sammen. Om det er fordi vi gjorde som vi gjorde eller om ting ville blitt slik uansett vet vi ikke, men det gjorde ihvertfall ingen skade

 

Masse lykke til som kommende 3 barnsmor

[Anonym bruker]

Så fint å høre deres gode erfaringer, at ting går seg til:)

 

Jeg tenker også en del på at eldste også må bil sett og hørt, ja. Selv om hun er stille og rolig. Mye derfor har jeg vært redd for at det blir for mye.

 

Noterer gode råd, og tenker vi må legge en plan som gjør overgangen så grei som mulig for alle tre. Fortsatt 10 uker å forberede seg på!

 

Anonymous poster hash: c05bb...319