Hva er det som er så forferdelig med å ønske at barna tar høyere utdanning?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det er flere her inne som syns det er grusomt at jeg ønsker at mine barn skal ta en høyere utdanning. Vil ikke alle at barna skal gjøre det bra i livet?

[Anonym bruker]

Kanskje fordi majoriteten her inne selv har lav utdannelse? 

Anonymous poster hash: c50b4...1f0

[rytme]

jeg synes det er for mye fokus på hvor HØY utdannelsen er, og for lite fokus på hvor NYTTIG den er i samfunnet. 

 

Jeg ønsker også at mine barn skal ha utdannelse, men de må velge det som passer dem best, enten det blir snekker, sykepleier eller lege....

 

Jeg synes en "lav" yrkesutdanning er bedre enn en doktorgrad i noe svada liksom.... 

[valkyrien]

Skrev du ikke at du ville bli skuffet hvis ikke barnet tok høyere utdannelse?

 

Jeg håper også at guttungen skal ta en høyere utdannelse, men hvis han velger annerledes så blir jeg ikke skuffet av den grunn.

[Anonym bruker]

Fordi det blir sett på som statusjag.

For meg er det en selvfølge at barna tar høyere utdanning, men det kommer nok ikke til å bli noe problem. Vi er fra akademikerfamilier, både mannen og jeg.

 

Anonymous poster hash: cc794...c1c

[Anonym bruker]

Fordi dib er et av de stedene der Janteloven står aller sterkest.

 

Anonymous poster hash: a1dcd...0d6

[rytme]

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver? 

[Anonym bruker]

Jeg har så høy utdanning som man får, og klart jeg ønsker at mine barn skal ta høyere utdannelse! Dette fordi jeg føler det har vært det riktige for meg, og beriket livet mitt, og utviklet meg som person, og klart jeg ønsker at mine unger skal utvide horisonten sin og særlig den intellektuelle. MEN først og fremst ønsker jeg at barna mine skal være lykkelige, og om de er det ved å være rørlegger eller frisør så håper jeg de velger den utdannelsen. Utdannelse skal de uansett ta, men det MÅ selvsagt ikke være høyere utdannelse

Anonymous poster hash: 589e6...df3

[Anonym bruker]

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver? 

 

Bachelor er ingen høy utdannelse 

 

Anonymous poster hash: c50b4...1f0

[Anonym bruker]

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver? 

 

Å gjøre det bra kan ikke alltids måles i penger, men i utvikling og kunnskap. Jeg tar høyere utdannelse nå. Vil tjene mindre enn jeg gjorde før, men det spiller liten rolle så lenge jeg får jobbe med noe jeg brenner for. Får jeg jobbe med det så har jeg i egne øyne "gjort det bra".

 

Anonymous poster hash: 511d0...f8c

[prekæs]

Er ikke noe forferdelig i det. Det forferdelige måtte være å nekte å akseptere at de kan komme til å velge annerledes.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver?

Bachelor er ingen høy utdannelse

 

Anonymous poster hash: c50b4...1f0

Hva er det da? Bachelor går såvisst under "høyere utdannelse".

 

Anonymous poster hash: 3f613...c8e

[Anonym bruker]

Man kan gjøre det ganske godt i livet uten 'høyere utdannelse' også.

 

Mannen min har to års yrkesfaglig utdanning pluss læretid og tjener halvannen mill i året og har en formue på 9 mill.

 

Sønnen min er også gått yrkesfag og trives veldig godt i jobben sin. Han er lykkelig med sitt valg, tjener bra og det er viktigst for meg.

 

Den andre sønnen min går nok den akademiske veien, men det gjør ikke MEG lykkeligere, kjære folk.

 

Anonymous poster hash: 24352...c11

[rytme]

 

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver? 

 

Bachelor er ingen høy utdannelse 

 

Anonymous poster hash: c50b4...1f0

 

 

nei, men høyere enn yrkesskoleutdanning, da

Så det er liksom ikke, desto høyere desto bedre

[☆☆☆]

Fordi dib er svart/kvitt og kjemisk fri for nyansar. Om ein ønskar at barna tek høgate utdanning blir det tolka av mange her inne som at ein ikkje vil vere støttande overfor eit barn som velger på tvers av det foreldra ønskar.

 

Det er heller ikkje fleksibilitet nok til å sjå at ein som forelder justerar forventingar i takt med at barnet utviklar seg, og at ein kan snu til å ønske at eit barn som beherskar praktiske fag men fell gjennom i dei teoritunge faga tek eit fagbrev.

[rytme]

 

Jeg kan også legge til at jeg har en bachelorgrad i et helsefag, og jeg har både vanskeligere for å få fast stilling (mye vikariater ute å går), og lavere lønn enn min bror som har en yrkesskoleutdanning.....

 

Så hvem er det som "gjør det bra??" som du skriver? 

 

Å gjøre det bra kan ikke alltids måles i penger, men i utvikling og kunnskap. Jeg tar høyere utdannelse nå. Vil tjene mindre enn jeg gjorde før, men det spiller liten rolle så lenge jeg får jobbe med noe jeg brenner for. Får jeg jobbe med det så har jeg i egne øyne "gjort det bra".

 

Anonymous poster hash: 511d0...f8c

 

 

Ja det er jeg forsåvidt enig i.

Men HI skriver det jo som at Høyere utdannelse = å gjøre det bra. 

Noe som ikke er tilfelle slik du beskriver det. Min bror trives svært godt i sitt yrke, og må da også etter din beskrivelse ha "gjort det bra"

[Anonym bruker]

Det er jo helt naturlig å ønske at barna skal ta en utdannelse, og da gjerne en høyere utdannelse.

 

Men jeg blir ikke skuffet over barnet mitt om det ønsker å bli elektriker heller, et fagbrev er ikke høy utdannelse men det gir likevel som regel et greit yrke med en grei lønn. Jeg vil nok i tilfelle pushe på for å ta påbygg med en gang så de senere i livet har muligheten til å videreutdanne seg, men når det kommer til stykket velger barna selv hva de ønsker leve av når de blir voksne...

Anonymous poster hash: 013ee...4c0

[rytme]

Det er flere her inne som syns det er grusomt at jeg ønsker at mine barn skal ta en høyere utdanning. Vil ikke alle at barna skal gjøre det bra i livet?

 

Ville bare nevne at selv om jeg synes det er litt bastant å si at du ønsker at barna skal ta høyere utdanning, så synes jeg ikke at det er grusomt. 

 

Jeg kan se for meg at mange kunne sagt det er "Grusomt" fordi det da høres ut som at du ville blitt skuffet over et barn som ikke ønsket/klarte dette. Eller at du ser ned på personer som ikke har høyere utdannelse, og tenker at din familie er for gode for yrkesutdanninger eller lignende... Dette har jo du ikke sagt (i denne tråden i alle fall), men folk tolker jo dithen og hisser seg opp. 

[Anonym bruker]

Det er flere her inne som syns det er grusomt at jeg ønsker at mine barn skal ta en høyere utdanning. Vil ikke alle at barna skal gjøre det bra i livet?

Det at du ønsker at barna dine skal ta en høyere utdanning er ikke grusomt, men når du skriver at d blir skuffet over de hvis de ikke gjør det, vel det er grusomt!

 

Anonymous poster hash: b9ec1...a86

[Gjest Julia1984]

 

Kanskje fordi majoriteten her inne selv har lav utdannelse?

 

Anonymous poster hash: c50b4...1f0

Tror dessverre du har rett!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor er det grusomt å bli skuffet over barna sine? Alle blir skuffet over barnet sitt innimellom..

[Gjest Frøken Regine]

Hvorfor er det grusomt å bli skuffet over barna sine? Alle blir skuffet over barnet sitt innimellom..

 

For et barn er det en grusom oplevelse å skuffe sine foreldre. Det er en følelse som sitter langt inni beinmargen og om skuffelsen kommer av at barnet velger å ta sine egne veier og følge sine egne drømmer så er det mer skuffende av foreldrene enn av barnet (tar forbehold om at barnet ikke ønsker eller drømmer om en karriere som crackhore eller noe i den stilen).

[Twintipp og himmelblå]

Han er et eget individ, men vi skal ihvertfall legge til rette for at arvingen tar høyere utdanning.

For meg handler det ikke så mye om at jeg ønsker at han skal få en tittel, men på samme måte som å drive lagidrett, ved høyere utdannelse utvikles også andre egenskaper jeg mener er svært sentrale.

 

Klart, er han lykkelig som snekker, så er ikke jeg til å avgjøre det. Jeg ville nok bare tenkt at det var synd for hans egen del, at han ikke visste hva han gikk glipp av.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det grusomt å bli skuffet over barna sine? Alle blir skuffet over barnet sitt innimellom..

 

 

For et barn er det en grusom oplevelse å skuffe sine foreldre. Det er en følelse som sitter langt inni beinmargen og om skuffelsen kommer av at barnet velger å ta sine egne veier og følge sine egne drømmer så er det mer skuffende av foreldrene enn av barnet (tar forbehold om at barnet ikke ønsker eller drømmer om en karriere som crackhore eller noe i den stilen).

Ja, men selv om det er grusomt for dem så kan man vel ikke beskytte dem fra det heller? Barna bør jo få konstruktiv veiledning om de har gjort noe galt (nå snakker jeg ikke om å velge motsatt utdanning av foreldrenes ønsker). Det er sikkert grusomt for barna å få kjeft også, men de trenger det jo tidvis likevel?

 

Anonymous poster hash: bded4...b59

[Anonym bruker]

Min eldste er 17 år og har en haug med diagnoser og mitt håp for han er at han får seg og klarer å beholde en jobb han kan leve av, at han klarer å fungere bedre sosialt, få seg en familie og følelsen av å være god nok. Min mellomste er veldig skoleflink og en populær jente, ei heldig jente som aldri har trengt å kjenne på følelsen av å være uønsket eller ikke å ha muligheten til å mestre. Tar ikke hun en høyere utdannelsen, blir jeg overrasket da hun ønsker dette selv. Derfor ønsker jeg også dette for henne. Yngste frøkna er enda ikke mer enn 5 år, så hva som blir rett for henne vet jeg ikke. Men hun er nok den av de som trenger å utfordres mest. Hun lærer utrolig fort og kjeder seg fort hvis hun ikke får brukt hodet.

 

Egentlig ønsker jeg det samme for alle mine barn. Jeg ønsker at de skal leve opp til sitt fulle potensiale, at de skal bli det beste de kan bli, elske og være elsket

 

Anonymous poster hash: 647dc...c57