Findes der ammepress?

[sologsommer]

Leste akkurat innlegget til hende der grudde seg og fortelle hs at hun hadde sluttet og amme.

 

Jeg ammet selv og hadde ingen problemer med det, så er vel ikke den der ville ha fått flest kommentarer......men jeg har ikke opplever noen form for ammepress, selv på hs har de spurt om det går fint og amme og hvis jeg har problemer er der ikke det minste i veien for og gi flaske.

 

Er det "vi mammaer" som er for hårde mot hverandre?

 

Finnes der ammepress på hs?

 

Ville du reagert hvis noen du kjenner ikke ammer?

 

Jeg har hatt flere venninner der ikke har ammet (af flere forskjellige grunne) men har aldrig tenkt at det er feil!!

[Superdolly]

"Vi mammaer" er tøffe mot hverandre, ja, helt klart. Bare å lese noen tråder her inne, det, så får du jo bekreftet det.

 

Selv har jeg ammet mine barn uten noen særlige vanskeligheter, men spesielt med yngste opplevde jeg et slags motsatt ammepress, eller hva jeg skal kalle det. En del mødre som ikke ammet selv, som absolutt måtte fortelle meg hvor mye bedre og mer lettvint og praktisk det var å gi flaske. Så hvorfor sluttet ikke jeg å amme og gikk over til flaske. Jeg følte at jeg måtte forsvare mitt valg, og det er slitsomt.

 

Jeg synes at vi kvinner skulle være litt flinkere til å være rause mot hverandre. Ikke kjøre på med kritikk og problematisere andres valg. Jeg ammer, du gir flaske og begge deler er greit.

[HeltLykkelig ♥♥]

Opplevde vel ikke så mye "press" mens jeg ammet.. Men når jeg etterhvert fikk problemer og sluttet så følte jeg det på kroppen med førstemann. Ingen var stygge mot meg, men følte det hang en slags undring og mistenksomhet i luften hver gang jeg nevnte det. Ikke direkte rettet mot at jeg burde amme, men kommentarer fra kollegaer, familie osv med at de hadde ingen problem med å amme, og at mm er best for barnet og har du prøvd aaalt osv.. Og mange velmente "råd""" noe som fikk en usikker førstegangsmamma til å føle seg veldig mislykket. + diverse tråder her inne med teorier om hvorfor folk slutter og amme og at da kan de umulig ha prøvd nok osv.. Disse har jeg ikke brydd meg om, men kan forstå at noen midt oppi det føler det litt sårt. Spesielt når man har gitt blod og tårer og alt man har for å greie dt.

[smet]

Følte ikkje press på HS (sjølv om eg og grua meg til å fortelle at eg hadde slutta). På barsel derimot følte eg at eg måtte amme for alt i verda...

Ute blant folk er det litt opp og ned, fleste er hyggelige men var overraska over at en del var svært dømmande og at man har holdninga at man gir opp for lett, uten å vite kva som låg bak mitt valg.

[Anonym bruker]

Har både ammet og ikke ammet. Hadde et flaskebarn ført da jeg bare måtte gi opp. Og aldri følt noe ammepress. Heller den andre veien. Fikk flere kommentarer om at nå var det på tide å slutte da barnet mitt var 13 måneder. 

Anonymous poster hash: 346e9...37d

[Våryr ✿]

På barsel var det et kjempe ammepress!!

[Helene7]

Jeg opplevde heller ikke press med ammingen. Som førstegangs mor dro jeg på helsestasjonen flere ganger i uken for å få hjelp til ammingen. Hadde problemer med å få nok melk. Til slutt sa helsesøsteren til meg at det var best å bare del amme og gi erstatning pga at ungen hadde liten vektoppgang. Fra jeg ble fortalt at jeg måtte gi mme, til at det gikk opp for meg, følesesmessig kanskje, så gikk det en tid. Og det føltes fælt å ikke få det til.

 

Vi flyttet, og byttet helsestasjon, og da var det minimalt med amming. Jeg merket på hs at hun synes jeg burde ha gjort mere. Det samme med enkelte i barselgruppen min,når jeg fortalte hvordan ammegreiene mine hadde vert så fikk jeg beskjed om at sånn og sånn var feil, og at de rådene jeg hadde fulgt var helt på tryne og da var det ikke rart at jeg ikke fikk det til. Så nå som nr to er på vei så gruer jeg meg til alle rådene jeg vil få, og er sikker på at jeg får høre fra enkelte at fordi jeg nettopp ikke fulgte nettopp deres råd så var det derfor jeg ikke fikk det til med nr to (hvis jeg ikke får det til).

[Anonym bruker]

Ammepresset gir seg til kjenne på to måter:

 

En rådende holdning om at de som gir flaske har "gitt opp for lett".

 

Og en hel del masse velmente råd om "dette funket for meg" osv...

 

Anonymous poster hash: c751f...5e7

[Anonym bruker]

På barsel var det enormt ammepress. 

På HS har jeg ikke opplevd ammepress. På HS sa det var lurt om baby var litt vant til flaske og MME (om man ikke pumpet seg da) innimellom, så far eller en annen barnepasser kunne ha barnet litt, om det skulle trenges/ønskes en dag. 

Anonymous poster hash: 21211...c1c

[Anonym bruker]

De eneste stedene jeg har opplevd ammepress er i forum som dette og termingrupper på facebook..

 

Tror mødre er de verste. har de slitt seg i vei med amming, så skal og bør andre og gjøre det..

Ute i den virkelige verden så har jeg aldri møtt noe press fra hs, jm eller andre mødre..

Anonymous poster hash: a2ffa...e9f

[Dini]

Jeg følte et stort ammepress med førstemann. Men har man en sulten baby og så og si null melk å tilby så vil man da vel få i barnet næring? 

 

Var mye tryggere på sykehuset nå med nr 2, men følte det likevel litt "ekkelt" å si fra første gang jeg ville gi flaske (hadde da prøvd i 3 døgn uten at noe melk kom) på sykehuset. Følte at jeg "ga opp," men når babyen gikk NED i vekt ved hver amming så skjønner man fort at det ikke er mye å tilby akkurat. 

Har derimot fått bittegranne melk begge gangene jeg har kommet hjem, så NOE har barna mine blitt tilbydd  

 

Man må føle det der litt på seg selv. Jeg syns selv det var ekkelt å vite at barnet gikk ned mellom hver amming selv om jeg trodde det var noen dråper melk der. Føler sånn sett at jeg har mer kontroll med flaske, men som sagt tilbyr jeg pupp også. 

[Anonym bruker]

jeg ammet barna og kunne ikke føle at det var noe ammepress på hs. de spurte om barna ammet og det var det. Jeg følte at det var større problem for folk da jeg sa at jeg fullammet. de hadde vanskelig for å forstå at jeg ikke vil gi barna noe utenom mm, selv etter 3 måneder. det var mange blikk etter 4.måned (og fortsatt ingen grøt) og de ble litt hysterisk da barna bikket 5 måneder. de fleste som kom med "gi ham flaske" var mødre som selv ga flaske fra begynnelsen. og jeg følte at de laget mer og mer avstand ettersom barna ble eldre ("fortsatt ammet"). Dessverre, jeg mistet en del venniner på grunn av amminga mi, selv om jeg gjorde ingenting imot dem.

jeg tror at mødre som slutter å amme skal være mer sikker i sin beslutning og stå bak det og legge den beslutninga bak seg. Jeg føler at de har hele tiden behov for å snakke om flaske men ikke utifra praktiske problemer men mer om grunnene hvorfor de sluttet å amme. Derfor synes jeg at mange, personlig, har problemer med at de sluttet å amme. Og derfor, enhver snakk om amminga gjør kanskje litt stikk. men for min del, og jeg tror de fleste som ammet, så det "is no big deal" om de ammet eller ikke.  

Anonymous poster hash: a1bfc...128

[valkyrien]

Tja, jo, på barsel var det mye press ja...

 

Og i barselgruppa på helsestasjonen skjønte man jo hvordan de så på det, siden det ikke var noe tema å få råd og veiledning i forhold til flaske. Nå var jeg riktignok eneste flaskemammaen i den gruppa, men det hadde likevel vært hyggelig om helsesøster gadd å høre litt om hvordan det gikk for meg også.

 

(Hadde faktisk et tilbakevendene mareritt om puppemafiaen på den tida, de skulle skyte meg fordi jeg ikke ga morsmelk til guttungen )

[Anonym bruker]

Jeg har følt en del ammepress. Da jeg fikk min eldste, hadde jeg lungebetennelse og måtte ligge noen døgn i respirator. Da var jeg ekstremt redusert. Likevel måtte min mann smugle flaske inn på barsel for at hun skulle få mat og for at jeg skulle konsentrere meg om å slappe av og bli frisk. Der skulle man amme for alt i verden og ingen grunn er god nok for å la være.

 

Helsesøsteren vi gikk til den gangen fokuserte aldri på at jeg gav flaske. Men hørte flere av venninnene mine klaget veldig over at den helsesøsteren var negativ til de som gav flaske. 

 

Neste barn ammet jeg hele veien til 6 måneder, og da ville hun fremdeles ikke ha noe annet. Da hun var 6 uker begynte de første kommentarene om hun ikke snart skulle få noe annet stakkars. Og om hun ikke skulle få flaske snart. Det ble veldig vanskelig å komme i gang med maten til henne, men det gikk til slutt. Jeg ammet til hun var 15 mnd.

 

Siste barnet hadde jeg jo selvsagt sett fram til å amme fordi det gikk så lett sist. I stedet ble det et mareritt. Brystbetennelse på brystbetennelse, crp på over 100 og store smerter. Jeg kjente press fra meg selv iallefall. Jeg ville ikke gi opp. Og venninnene oppmuntret meg for selvsagt skal man amme for enhver pris. Det ble ikke særlig kos, men det gikk seg til likevel og det ble greit å amme etterhvert, men jeg skulle ønske jeg gikk over til flaske. Her har helsesøsteren prøvd å oppmuntre meg til å gi flaske, men jeg ville ikke gi opp. Så jeg føler iallefall at det verste presset er fra meg selv, venninner og ting på nettet som man leser. Det der standard presset fra damer 50+ har jeg ikke unngått noen av gangene. De vil gi grøt med det samme ungen er født. Og de skjønner ikke at det går an å ha nok melk.

Anonymous poster hash: 5abe7...316

[Anonym bruker]

jeg følte på ammepresset fra HS. Hun gikk så langt som å kalle meg "nok så udugelig", fordi jeg ikke fikk opp melkeproduksjonen, all tid hos HS rant opp i mas om amming, var så vidt hun rakk å veie/måle ungen! Gråt hver gang jeg gikk hjem fra HS.

Anonymous poster hash: 412ca...f1c

[rytme]

Jeg har blitt fortalt gjennom hele svangerskapet og etterpå at "bryst er best" så da føler jeg at man må  ha en god grunn for å la være å amme. Det å være lei av amming er for eksempel ikke godt nok.

 

Det er ingen som har fortalt meg at jeg bør amme for en hver pris, men jeg gruet meg likevel for å fortelle helsesøster at vi var begynt å gi erstatning. Hun sa ingenting annet enn at hun forsto meg og hjalp meg med de spørsmålene jeg hadde. Så det er vel kanskje ikke ammepress fra HS sin side, men en frykt fra min side om hva HS vil si. 

 

Frykten min grunnet nok både i denne "promoteringen" av brystet fra helsestasjonen o.l. og mine erfaringer med det jeg har lest på forumet. 

 

Men nå har jeg lært, og kommer nok ikke til å være redd for å ta det valget neste gang. 

[Anonym bruker]

Jeg føler det er motsatt "ammepress"

Nå er det ut å amme, det er best med flaske og de som gir flaske ser ned på ammende. Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør, men i dag er frihet viktig, og det får man med flaske

 

Anonymous poster hash: b4bb6...6ce

[Gjest meg&mini]

Jeg har opplevd ammepress mange ganger. På helsestasjonen, av andre mødre, av kjente og ukjente. Jeg fikk tilogmed høre det med engang babyen var født, av barnepleieren..

 

Jeg har kjent det skikkelig på kroppen og har prøvd alt og det endte med at jeg har nesten mistet all melken. Babyen er bare to mnd.

[Anonym bruker]

Jeg opplever at jeg alltid må forklare meg hvorfor jeg ikke ammer til andre ammende mødre. Det synes jeg er litt slitsomt. Til og med til folk som knapt kjenner meg. Også kommer alle spørsmålene da. Er det ikke stress om natta, osv? Så ja, jeg opplever et ammepress. Eller en forventning i samfunnet til at alle skal kunne amme, jeg var syk i lang periode etter fødsel og mistet dessverre derfor melka..

 

 

Grunnen til at folk som gir flaske skryter av å kunne gi flaske er vel pga dårlig samvittighet. Hvis du hele tiden hadde måttet høre på hvor MYYYYE bedre barne har det av morsmelk er det helt naturlig at piggene kommer ut og du må begrunne ditt eget valg, også ovenfor deg selv. Og ja, det finnes jo noen fordeler med flaske som feks at barnet sover lenger på MME om natta, og at man vet hvor mye babyen får i seg til enhver tid. 

Anonymous poster hash: 55d1f...f2f

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det var så ille på helsestasjonen, men barsel og ikke minst andre mødre utøver et vanvittig press. Jeg mistet melken pga presset på barsel (var der lenge), det ble bare for mye.

 

Anonymous poster hash: 39e7b...236

[Anonym bruker]

Dere som ikke ammer. Ikke ha dårlig samvittighet for det. Dere er like gode mødre fordi om:)

Anonymous poster hash: 55d1f...f2f