Når noen sier "gud velsigne deg"..

[Anonym bruker]

I dag da jeg var ute å gikk tur med hunden min og minste sønnen min,

kjørte det en bil forbi oss, den snudde og kom tilbake, stoppet ved siden av meg, og mannen inne i bilen rullet ned vinduet.

 

Jeg tenkte at han sikkert ville spørre om veien så jeg stoppet å sa "hei".

Da sa han: "Jeg så dere, og ville bare si Gud velsigne deg og barnet".

 

Jeg ble litt paff, er ikke kristen selv, men fikk stammet fram "takk, det var hyggelig".

 

Så sa han "ha det bra" og kjørte avgårde.

 

Ble gående å tenke litt på dette. Hvorfor sier folk "Gud velsigne deg" og er det vanlig at folk kjører rundt å leter etter folk å "velsigne"? Eller syns han kanskje jeg så litt fortapt ut eller hva er greia?

 

Jeg må slutte å tenke så mye... Bare lurer på hvorfor han følte at han måtte snu å fortelle akkurat meg dette..

 

 

 

Anonymous poster hash: 363b3...b71

[Anonym bruker]

Kanskje han følte omtanke for deg og ønsket å si det på en eller annen måte og heller enn å si noe som kunne høres creepy eller "jeg er en skummel fyr som du må passe deg for"-aktig ut (typ noe slikt som, "jeg fikk bare lyst til å si at du er verdifull") så sa han det som er kulturelt normalt å si når man føler det han gjorde. Eller kanskje du minnet han om noen han følte noe for (trenger ikke bety kjæreste, kan ha vært datter, datter av en venn, eller noe slikt), som gjorde at han ønsket han kunne sagt noe til.

Jeg aner ikke. Men han mente nå godt i alle fall. Det kan du slappe av med. Det var et menneske som ønsket deg alt godt.

Anonymous poster hash: 56a76...746

[Elsker livet]

Det er ikke normalt å kjøre rundt å lete etter noe å si en velsignelse for. Men mannen fikk kanskje et sterkt åndelig kall om å gjøre det. 

[Magia]

Det der hadde ikke jeg likt, og jeg hadde ikke sagt det var koselig heller. "Thou shalt keep thy religion to thyself,"

[Fruen i huset]

Det er ikke vanlig nei, men han mente det nok godt

[Holly❄️]

Syns det var koslig jeg, mente det nok godt :-)

[Gjest elisa bt]

Det var nok godt ment, men jeg hadde likevel ikke satt særlig pris på det, da jeg ikke ønsker å bli "tvangsforet" med andres religion. 

 

Ser for meg at jeg i situasjonen sikkert litt perplekst hadde endt opp med bare å takke, fordi jeg ikke hadde rukket å tenke ut noe bedre respons. Nå som denne posten har fått meg til å tenke gjennom dette kunne jeg kanskje sagt noe sånt som "Jeg seter pris på at du vil meg vel, men jeg liker ikke å bli velsignet av en Gud jeg ikke tror på".

 

Jeg tenker at jeg gjerne vil anerkjenne, og takke for, den vennlige tanken som sannsynligvis ligger bak kommentaren, samtidig som det må være lov å si fra at nå tråkker du egentlig litt over mine grenser.

[Anonym bruker]

Hyggelig gjort! Han mente det godt og det kan man ta til seg.

Anonymous poster hash: a1dcb...fc1

[Mrs. Grey]

Haha, det var jo en litt uvanlig hendelse:)

Jeg har en bekjent, mamma til en kompis av jentungen, som stadig sier Gud velsigne deg til meg. Det var fryktelig uvant i starten, og jeg ble litt satt ut. Nå varmer det. For jeg vet at hun mener det av hele sitt hjertet og ønsker meg det beste. Er ikke religiøs selv, mens hun er ganske så karismatisk i troen, så tar de velsignelsene som en bonus;)

[Anonym bruker]

Huff, han må være hjernevasket.

Anonymous poster hash: 43e89...2e8

[Anonym bruker]

Ja skjønner at det var hyggelig ment. Og jeg ble glad, for livet har vært ganske tøft for meg det siste 1,5 året. Har blandt annet mistet er menneske som stod meg nærmest i livet og litt forskjellige andre kjipe ting.

 

Har bare ikke opplevd å bli stoppet og "velsignet" sånn før så bare lurte på om det var vanlig å bare se et tilfeldig menneske å snu for å si disse ordene eller hva som var grunnen.

 

Jeg stod liksom ved utkjøringen til en veldig trafikkert vei, som denne mannen kjørte på, han så tydeligvis meg, og valgte å kjøre av denne veien og inn på den veien jeg stod/gikk på, forså å snu der å si det han sa og kjøre ut på veien han kom fra og videre på den.

 

Han var ikke creepy på noen som helst måte. en pen, velkledd mann i dressjakke i 60 årene.

 

HI

 

Tenkte at det var litt merkelig.

 

Anonymous poster hash: a75d4...0de

[Anonym bruker]

Jeg ga 200 kroner til en utenlandsk tigger her om dagen. Han så ut som han hadde veldig lyst å gi meg en klem eller holde rundt, men så fikk han seg ikke til å gjøre det, så da sa han bare God bless you, God bless you, mange ganger. Syntes det var søtt...

Anonymous poster hash: 3c65d...1d9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det var nok godt ment, men jeg hadde likevel ikke satt særlig pris på det, da jeg ikke ønsker å bli "tvangsforet" med andres religion. 

 

Ser for meg at jeg i situasjonen sikkert litt perplekst hadde endt opp med bare å takke, fordi jeg ikke hadde rukket å tenke ut noe bedre respons. Nå som denne posten har fått meg til å tenke gjennom dette kunne jeg kanskje sagt noe sånt som "Jeg seter pris på at du vil meg vel, men jeg liker ikke å bli velsignet av en Gud jeg ikke tror på".

 

Jeg tenker at jeg gjerne vil anerkjenne, og takke for, den vennlige tanken som sannsynligvis ligger bak kommentaren, samtidig som det må være lov å si fra at nå tråkker du egentlig litt over mine grenser.

Hvorfor liker du ikke å bli velsignet av en Gud du ikke tror på? Hvis du ikke tror så spiller det vel ingen rolle om noen ber Gud velsigne deg, eller om de ber en stol å gjøre det?

 

Jeg er ikke kristen selv, men jeg ville likevel ha satt pris på en slik hilsen, da den er veldig godt ment. Jeg ville ikke på noen måte ha følt at noen presset sin religion på meg, men at de ønsket meg alt godt.

[Anonym bruker]

hahahaha.. kunne ha vært faren min det. Men ja, det var nok bare godt ment. Skjønner at det kan oppleves rart da, er kristen selv, men er ikke vant til at tilfeldige mennesker sier sånt fordet. hehe

 

Hadde ikke blitt fornermet om noen hadde ønsket at en annen gud en den jeg tror på, skulle velsigne meg.. det er jo godt ment fra hjerte.

Synes det er litt trist om mennesker føler seg skikkelig tråkket på, om man deler litt av sin tro... jeg prøver i hvertfall aldri å prakke på noen noe, men vil gjerne fortelle hva jeg tror om temaet er på banen.

Anonymous poster hash: 543d2...4f5

[Gjest elisa bt]

 

Det var nok godt ment, men jeg hadde likevel ikke satt særlig pris på det, da jeg ikke ønsker å bli "tvangsforet" med andres religion. 

 

Ser for meg at jeg i situasjonen sikkert litt perplekst hadde endt opp med bare å takke, fordi jeg ikke hadde rukket å tenke ut noe bedre respons. Nå som denne posten har fått meg til å tenke gjennom dette kunne jeg kanskje sagt noe sånt som "Jeg seter pris på at du vil meg vel, men jeg liker ikke å bli velsignet av en Gud jeg ikke tror på".

 

Jeg tenker at jeg gjerne vil anerkjenne, og takke for, den vennlige tanken som sannsynligvis ligger bak kommentaren, samtidig som det må være lov å si fra at nå tråkker du egentlig litt over mine grenser.

Hvorfor liker du ikke å bli velsignet av en Gud du ikke tror på? Hvis du ikke tror så spiller det vel ingen rolle om noen ber Gud velsigne deg, eller om de ber en stol å gjøre det?

 

Jeg er ikke kristen selv, men jeg ville likevel ha satt pris på en slik hilsen, da den er veldig godt ment. Jeg ville ikke på noen måte ha følt at noen presset sin religion på meg, men at de ønsket meg alt godt.

 

Jeg hadde ikke likt om de ba en stol velsigne meg heller jeg da men :-P

 

Altså, jeg mener ikke at et utsagn som "Gud velsigne deg" er noe voldsomt overtramp. Som du kan se av det første innlegget mitt ville jeg ønske å takke for den vennlige tanken bak dette, nettopp fordi jeg ville oppfattet det som om vedkommende ville meg vel.

 

Når jeg sier at jeg ikke liker å bli velsignet av en Gud jeg ikke tror på, er ikke det fordi jeg tror en slik velsignelse vil gjøre noen forskjell hverken fra eller til. Problemet er mer at "den som tier samtykker", altså at jeg ved å bare si takk, uten å kommentere mer, på en måte sier meg enig i at jeg gjerne vil bli velsignet av denne guden, som jeg som sagt ikke har noe forhold til. For meg blir dette litt det samme som når kristne venner sier de vil be for meg. Hvis de ber for meg uten å fortelle meg det er det helt greit for min del, da kan de forsåvidt be både til Gud, Allah, nevnte stol og/eller hva som helst annet. Men hvis de snakker om det til meg på forhånd/i ettertid vil jeg gjerne påpeke at jeg ikke tror på denne Guden, fordi jeg ikke ønsker å gi inntrykk av at jeg gjør det, og fordi det er viktig for meg at omverden aksepterer at jeg ikke er troende.

 

Hi forteller at hun gikk sammen med barnet sitt.For meg ville det være enda viktigere å presisere at jeg ikke tror hvis jeg hadde barn med meg, fordi jeg synes det er viktig å vise barna at man tørr å stå for det man mener. 

 

Jeg tenker også at når mennesker så aktivt velger å dele sin religion med andre så må de forvente at ikke alle setter pris på det. Selv om jeg vet at det er godt ment, og setter pris på omtanken bak, må jeg kunne påpeke at jeg ikke er komfortabel med måten denne omtanken kommuniseres på. Dette skal jeg selvsagt gjøre på en høflig måte.  

 

Mine meninger rundt dette er nok også litt farget av at jeg har tilbragt en del tid i et miljø der det var en del mennesker som aktivt prøvde å omvende meg og de andre "hedningene", og at jeg derfor har brukt mye energi nettopp på å markere mine grenser i forhold til andres kristendom.

[Anonym bruker]

Enig med innlegget over. Hadde ikke tatt det som et kompliment. Hadde nok lagt det i samlingen av "rare/creepy/upassende/fulle/ kommentarer fra tilfeldige personer". Tipper jeg hadde enten sagt "hm" eller "jaha" til svar.

 

Folk skal gjerne få være religiøse, men jeg er det ikke, og setter ikke pris på velsignelser fra tilfeldige mennesker. Hvis man vil være hyggelig, så går det an å si noe hyggelig som er litt mer allment. Jeg er fra bibelbeltet, og jeg fikk mer enn nok forkynnelse gjennom barne- og ungdomstiden. Jeg er lei av kristne som absolutt skal omvende alle rundt seg! Jeg er ateist, men pleier aldri å ta opp det i selskap hvor jeg ikke kjenner de andre svært godt. Ønsker ikke å støte noen, eller å markere at jeg er ikke-troende, så lenge ingen presser troen sin på meg når jeg går rundt og aner fred og ingen fare

Anonymous poster hash: 8ba8d...310