Jeg sliter så med å takle 7-åringen iblant! Noen som har råd før jeg blir gal?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 7 år som jeg til tider ikke aner hvordan jeg skal takle. Det er vel helt sikkert min egen feil, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre ting.

Kan ta dagen i dag som eksempel. Vi skulle på kino i ettermiddag, så jeg hentet han litt tidligere enn vanlig på sfo. På veien hjem måtte jeg mase masse på han. Først skulle han bare klatre opp på en snøhaug og brukte noen minutter på det. Så når vi kom utenfor døra skulle han bare måke en sti bort til uthuset før han kom inn. Dermed fikk han ikke gjort ferdig leksene før vi dro, men jeg tenkte det gikk greit, siden det var en times tid igjen til leggetid da vi kom hjem.

Men så da vi kom hjem hørte han heller ikke etter. En halvtime etter leggetid var han klar til å gå på badet. Når vi da skynder oss på badet, tenker jeg å hjelpe han av med genseren, siden det da går raskere, men da nekter han å ta opp armene. Det ender da med at jeg blir sur og setter meg ned foran han (han sitter på krakken for å ta av seg buksa) for å snakke med han.

Han vil ikke snakke med meg og vil bare fortsette å kle av seg. Jeg sier til han at kan sitte rolig og høre på det jeg skal si til han før han fortsetter (da jeg har erfaring med at når han driver med noe så blir han helt borte i det han driver med og hører ikke hva som sies til han). Han finner på alt mulig, flytter krakken bakover, snur seg rundt, plukker opp en genser fra gulvet, spør hva noe som står på vasken er for noe osv. Jeg blir frustrert og holder han fast og sier at han kan sitte rolig og høre på meg litt. Men han vil ikke holdes fast, men når jeg ikke holder han fast bare fortsetter han å tulle. Jeg fortsetter å prøve å snakke med han og å få han til å høre på meg. Etterhvert begynner han å le. Han påstår han ikke ler av meg eller noe, men av noe han så på kinoen. Slik fortsetter det. Til slutt bare sier jeg at han får gå og legge seg. Han sier han må på do, så da går han på do og jeg går og setter meg på stua. Han kommer så inn og sier god natt og går og legger seg. 

Er det noen som har forslag til hvordan jeg bedre burde håndtert dette bedre? Hva gjør jeg når han ikke vil høre på meg? 

Anonymous poster hash: c3331...306

[Anonym bruker]

Dette er vel egentlig din feil. Hadde lagt en plan for dagen dagen før. Rett hjem, mat og lekser. Tuller du rekker vi ikke leksene, og da blir det ikke kino. Klare regler og konsekvenser. 

Så enkelt og så vanskelig

Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

[Anonym bruker]

 

Dette er vel egentlig din feil. Hadde lagt en plan for dagen dagen før. Rett hjem, mat og lekser. Tuller du rekker vi ikke leksene, og da blir det ikke kino. Klare regler og konsekvenser. 

Så enkelt og så vanskelig

 

Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

 

Hadde kjøpt billetter til kinoen og det er godt over et halvår siden sist han var på kino, og tenkte at siden det fremdeles var tid til lekser etter kinoen, var det greit. Men du mener jeg burde avlyst? Da vi var på vei hjem fra kinoen sa jeg til han at planen da vi kom hjem var å gjøre lekser, kveldsmat og så legge seg....

Jeg er vel mest frustrert over det at når jeg forsøker å snakke med han så vil han ikke høre på meg, finner på alt mulig annet, vil gå vekk, ler osv......... :-(

HI

 

Anonymous poster hash: c3331...306

[Nullstress;)]

jeg ville også gått igjennom dagen med gutten. ville også minnet han på det på morgenene og når jeg hentet på skolen.

 

"i morgen skal vi på kino. først skal du på skolen, så på sfo. mamma henter deg litt tidligere, så du rekker å gjøre lekser først. om du tuller med leksene, blir det ikke kino.. og det er jo litt kjedelig da? men jeg viet hvo fli k du er, så dette kommer til å gå så bra! ikke sant ?"

 

og blir det bare tull og tøys, han vil ikke høre, tuller med eksene osv, nei da blir det ikke kino. KJEMPESURT for han, men da vil han lære...

 

 

En gang da jeg hadde med meg datteren min på butikken, ble hun kjemprvrang! jeg sier alltid før vi går inn at mamma bestemmer hva som skal i vornen, men at hun gjerne kan hjelpe meg å finne osv... men denne gangen gikk hun helt bananas jeg gav henne en advarsel. jeg sa. "jeg hører hva du sier, men du kan ikke få den nå. stopper du ikke med denne krikingen, går vi i bilen" Men hun fortsatte. Jeg satte fra meg handlevognen (som var full av varer) kjørte datteren min hjem og dro tilbake til butikken. det var kjempesurt for henne, men hun har sldri slått seg vrang på burikken igjen. Vi koser oss, handler sammen. kikker på ting osv. så hun lider ingen nød

[Anonym bruker]

"....da jeg har erfaring med at når han driver med noe så blir han helt borte i det han driver med og hører ikke hva som sies til han"

 

Her tråkker du litt feil. Du vet allerede før du begynner å snakke til ham at dette vil gå galt og likevel så fortsetter du.

En slik samtale burde dere ha når begge har roet seg ned og er villig til å høre på hva den andre har å si. Istedenfor å kjøre på med snakk som ender med at du må holde ham fast og maktkampen fortsetter.

 

Utover det er jeg enig med de andre som har skrevet her. Vær konsekvent, men lytt til barnet ditt.

Anonymous poster hash: 8e987...c62

[Nullstress;)]

 

 

Dette er vel egentlig din feil. Hadde lagt en plan for dagen dagen før. Rett hjem, mat og lekser. Tuller du rekker vi ikke leksene, og da blir det ikke kino. Klare regler og konsekvenser. 

Så enkelt og så vanskelig

 

Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

 

Hadde kjøpt billetter til kinoen og det er godt over et halvår siden sist han var på kino, og tenkte at siden det fremdeles var tid til lekser etter kinoen, var det greit. Men du mener jeg burde avlyst? Da vi var på vei hjem fra kinoen sa jeg til han at planen da vi kom hjem var å gjøre lekser, kveldsmat og så legge seg....

Jeg er vel mest frustrert over det at når jeg forsøker å snakke med han så vil han ikke høre på meg, finner på alt mulig annet, vil gå vekk, ler osv......... :-(

HI

 

jeg skjønner det er frustrerende at han ler og tuller når du vil snakke med han, men dette er jo an avledningsmanøver han har lært seg at fungerer. du skriver jo selv at du gikk ut, satte deg i sofaen og han gikk og la seg... han ville ikke snakke om det, tuller og tøyser, du gir opp og han slapp å snakke om det....

om han bare tøyset på badet, ville jeg bedt han stelle seg, hjulpet han med det han trenger hjelp til. fulgt han opp. spurt han om hvordan dagen hans har vært i dag. spurt han om han har hatt det fint. og så sagt at du blir litt lei deg når han ikke vil høre på deg, eller gjøre som du sier. jeg mener at barn har godt av å høre at mamma kan blir sliten/lei seg når de ikke hører. ikke kjeftet, men snakket stille og rolig med han.

 

Anonymous poster hash: c3331...306

 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Dette er vel egentlig din feil. Hadde lagt en plan for dagen dagen før. Rett hjem, mat og lekser. Tuller du rekker vi ikke leksene, og da blir det ikke kino. Klare regler og konsekvenser.

Så enkelt og så vanskelig

 

Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

 

Hadde kjøpt billetter til kinoen og det er godt over et halvår siden sist han var på kino, og tenkte at siden det fremdeles var tid til lekser etter kinoen, var det greit. Men du mener jeg burde avlyst? Da vi var på vei hjem fra kinoen sa jeg til han at planen da vi kom hjem var å gjøre lekser, kveldsmat og så legge seg....

Jeg er vel mest frustrert over det at når jeg forsøker å snakke med han så vil han ikke høre på meg, finner på alt mulig annet, vil gå vekk, ler osv......... :-(

HI

 

jeg skjønner det er frustrerende at han ler og tuller når du vil snakke med han, men dette er jo an avledningsmanøver han har lært seg at fungerer. du skriver jo selv at du gikk ut, satte deg i sofaen og han gikk og la seg... han ville ikke snakke om det, tuller og tøyser, du gir opp og han slapp å snakke om det....

om han bare tøyset på badet, ville jeg bedt han stelle seg, hjulpet han med det han trenger hjelp til. fulgt han opp. spurt han om hvordan dagen hans har vært i dag. spurt han om han har hatt det fint. og så sagt at du blir litt lei deg når han ikke vil høre på deg, eller gjøre som du sier. jeg mener at barn har godt av å høre at mamma kan blir sliten/lei seg når de ikke hører. ikke kjeftet, men snakket stille og rolig med han.

 

Anonymous poster hash: c3331...306

Da jeg gikk og satte meg i sofaen hadde vi holdt på en god stund med at jeg prøver å snakke med han og han tullet.. Så jeg hadde vel fått sagt mitt..

Men... Jeg vet jo at det er min feil at det er slik og jeg som ikke har funnet ut hvordan jeg best skal gjøre ting ennå... Syns det er så fælt når ting blir slik og så får jeg dårlig samvittighet etterpå for at jeg har vært så sint... Føler at når jeg ikke er sur så vet jeg bedre hva jeg skal gjøre enn når han tuller og jeg føler han prøver sitt beste å provosere meg... Men når da den fine lille gutten like etter jeg har vært så sint kommer og gir meg nattaklem og sier mamma jeg elsker deg... Da går tankene over til hvilken forferdelig mor jeg er..........

HI

 

Anonymous poster hash: c3331...306

[Twintipp og himmelblå]

Først av alt så er du ingen forferdelig mor, alle har sine utfordringer, og dette er ikke akkurat kvalifisert til alvorlig karakter:-)

 

Som du selv sier, forberedelser.

Litt vanskelig å tenke etter, for det meste går på automatikk, men dersom jeg aner at det er tullehumør på gang her, så gir jeg ikke store handlingsrommet.

Hadde da bare tatt vekk krakken og gitt samme beskjed igjen: Du skal kle av deg! Kanskje benyttet litt håndledelse, nappet i genserermen eller noe tilsvarende.

 

Her forstår han veldig godt den "godsnakken", hvis jeg sier: Vi skal ikke bare gjøre leksene nå, så har vi hele kvelden på å kose oss. Da vil han som regel det. Er han sliten spør han om han kan få vente, og jeg etterfølger det også.

 

Tenker kanskje du kan være mere bestemt i handlingene dine.. Hvis jeg f.eks sitter i sofaen og mumler at det er leggetid, så er det ikke store responsen her. Dermed hvis jeg reiser meg og sier: Nå er det seng og tannpuss, så kommer han med engang.

De kveldene jeg er litt ekstra sliten så sier jeg også f.eks: Hvis du er skikkelig flink og rask til å kle av deg nå, så rekker vi et lite eventyr på senga. Da flyr han som et olja lyn og er raskere i pysjen enn  lynvingen sjøl!

 

Det bruker aldri å være noe problem her, men det tror jeg er fordi han vet at jeg er konsekvent og mener det jeg sier. Det er en vane for ham. Ofte får han avslutte kvelden med et kvarters spilling også¨, og da bruker jeg å si noe sånn som: Ja, nå er mamma veldig grei, for dette er over leggetid! Da føler han seg som verdens heldigste (selv om klokka bare er 19.30), og avslutter uten problem.

 

Kanskje du kan prøve å være mer bestemt og gi han følelsen av at han er med og bestemmer selv?

[Mamma_til_2]

Min datter på 6 er nesten helt lik hun tuller mye og "skal bare" hele tiden, men det som jeg har lært er at det blir mye verre om du maser og absolutt skal prate og prate, barn når de er i det humøret har godt av at du sier feks- Nå skal du gjøre leksene dine mens mamma gjør ditt eller datt- nå må du kle av deg og pusse tenner mens mamma ordner sengen-  etc maser du så vet de at de får oppmerksomhet og det elsker de.

 

Jeg trodde heller ikke min jente hørte etter når hun var slik men hun får med seg alt og forstår, men hun blir lei av maset mitt så derfor får hun nå en beskjed, jeg går bort fra situasjonen og når jeg kommer tilbake etter det jeg estimerer som nokk lang tid så er hun i 90% av tilfellene ferdig og da vanker det ros og bare gode ord prøv det isteden for og mase

[Anonym bruker]

?? Skjønner ikke svarene du har fått.

 

Jeg synes ikke det er din feil.

Jeg synes du skal kunne forvente at en 7-åring gjør som du sier.

7-åringer er ikke roboter og kan fint finne på å opponere hvis det passer dem.

 

Anonymous poster hash: 08fbe...8ff

[Anonym bruker]

?? Skjønner ikke svarene du har fått.

 

Jeg synes ikke det er din feil.

Jeg synes du skal kunne forvente at en 7-åring gjør som du sier.

7-åringer er ikke roboter og kan fint finne på å opponere hvis det passer dem.

 

Anonymous poster hash: 08fbe...8ff

Synes du ikke man kan forvente noe av en 7 åring? Hva med feks. på skolen? Skal ikke læreren feks. kunne forvente at de oppfører seg? Merkelig tankegang. 

 

Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

[SmallTalk]

Jeg skjønner ikke helt jeg, er det du beskriver så ille? En 7 åring som ikke vil gjøre leksene sine og tuller ved leggetid??? Det er tidvis hverdagskost her i hus. Klandrer deg ikke for at du strever med 7 åringen din, men lurer på om du er sliten om dagen siden du tar veldig på vei pga dette? Også syntes jeg du er kjempeflink som tenker at dette er ditt ansvar og ikke hans, jeg er helt enig. Hvis jeg var deg ville jeg tenkt igjennom om situasjonen skyldes at du legger lista for høyt (tenker at han virker som en liten "somlekopp" som skal bare...) og at han må aksepteres for dette. På samme måte som at jeg i voksen alder trenger aksept for at jeg er distré - uten at det er noen unnskyldning.

Det andre jeg tenker er om det har utviklet seg et uheldig mønster mellom dere som trigger sånne situasjoner- da ville jeg kontaktet helsestasjon/ familiekontor for hjelp.

[Anonym bruker]

Slik jeg oppfatter det er hovedfeilen at du maser og skynder på ham når det egentlig ikke er nødvendig. For eksempel sier du at du måtte mase på ham på skolen og på hjemvei fordi han somlet og dere skulle rekke kinoen. Likevell, etter at han hadde tullet og somlet på hjemveien var det fortsatt tid til at han kunne måke sti og dere rakk kinoen. Det han har lært er at selv om du maser og sier han må skynde seg har dere masser av tid.

 

Det samme skjer etter kinoen. Du maser på at han må skynde seg på badet. Likevell har du tid til å utfordre han til å "krangle".

 

Jeg tror du må bli mye tydligere på hva du forventer av ham og hva dere må rekke. Om dere må rekke leksene før kino så sier du det og lar ham oppleve at dere faktisk ikke rekker det om han somler. Ikke mas om at han må skynde seg når han egentlig har tid nok. Spar det til det faktisk er et problem.

Anonymous poster hash: a5645...5cd

[Anonym bruker]

 

?? Skjønner ikke svarene du har fått.Jeg synes ikke det er din feil.Jeg synes du skal kunne forvente at en 7-åring gjør som du sier.7-åringer er ikke roboter og kan fint finne på å opponere hvis det passer dem.Anonymous poster hash: 08fbe...8ff

Synes du ikke man kan forvente noe av en 7 åring? Hva med feks. på skolen? Skal ikke læreren feks. kunne forvente at de oppfører seg? Merkelig tankegang.  Anonymous poster hash: d0d1c...ae0

Hun skriver at man SKAL kunne forvente noe av 7 åringer

 

Har selv en gutt på 7 år. Han kan fort spore av, men her er det mamma som styrer sjappa.

Hadde min sønn klatret i snøhauger, drøyd tiden med å skulle måke osv, hadde han bare fått beskjed om at han skal gi beng i det og forte seg. Lekser SKAL gjøres, og hvis han suser bort tida så blir det heller ingen kino. Da hadde jeg heller solgt billettene...

Men dette funker på min sønn, ikke sikkert det funker på andres barn

 

Anonymous poster hash: 35b68...6cb