Noen med 4 barn her? Erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg har tre flotte gutter som begynner å bli store. Kjenner litt på babyfølelsen igjen og kunne godt tenkt meg et barn til. Mannen mener det holder, men jeg klarer ikke helt å gi slipp på tanken. Utfordringene blir jo hvordan man gjør det hjemme med tanke på rom, bil og plass ellers. Jeg er "bare" 35 år og tenker at det er nå eller aldri. 

Noen med erfaring? Hva tenker dere om 4 barn? Veldig takknemelig for svar

Anonymous poster hash: c1f22...44d

[Anonym bruker]

venter nr 6 i april, ingen problemer stor bil,  så lenge barna er under 10  år kan de dele rom, kjøper enebolig når barna vert eldre. bare kos og glede   

Anonymous poster hash: a3a5a...ed4

[Edelweis]

Jeg venter nr 4 nå om en ukes tid =) er veldig spent på hvordan det blir. men det går jo som smurt med 3 også, så hvorfor ikke en til! vi har for smax og får plass til alle barna+barnevogn inni der og fortsatt er det god beinplass til oss fremme. de to eldste har beltestoler fra maxi-cozi og 2 åringen har en besafe izi combix2. baby får da en acta graco med base i midten og det er god plass.

 

de to eldste deler rom. det er to jenter på 5 og 7 år. det går helt fint, og de har delt rom nesten hele livet. vi har 4 soverom men tenker å bygge ut når alle barna har startet på skolen. før den tid trenger de ikke all verden til plass. =)

 

lykke til

[Anonym bruker]

Veldig liten forskjell på 3 og 4 barn, sistemann bare glir inn i flokken

 

Her er barna nå 12, 9, 6 og 4 år, og det er travelt men gøy. Vi kjører en Ford S-max og har greit plass i den.

 

Matbudsjettet blir enormt etterhvert som de vokser til, aktive gutter i verste voksealder spiser vannvittige mengder mat. Klesvasken er vanskelig å forestille seg for folk uten fire barn under taket selv, digre hettegensere, treningstøy og håndklær, sengetøy og dongeribukser, maskinen kan gå nærmest uavbrutt..

 

Det er mye logistikk, selv om vi bor ganske sentralt og ungene er flinke til å sykle og gå er det nå vinterstid med bekmørke, glatte veier en del kjøring som må til.

 

Det blir en livsstil, det er lite tid til egenpleie, egen trening og egne interesser, vi har sjelden barnevakt og er stort sett sammen med ungene våre selv bestandig. Men det er greit, det er et valg vi har tatt og det er en fase av livet som blir sånn. Vi trives med det og har aldri angret, er til og med litt babysyk innimellom

Anonymous poster hash: e8aa3...df0