Hvordan foregår en abort? (Sikkert feil sted å spøre, men)

[Shiny84]

For det første gratulerer til alle vordende mødre

 

Jeg postet dette i "abort" forum, men får jo aldri no svar.

 

Jeg fant ut at jeg var gravid... I dag, har vel skjønt det på kroppen, men ikke villet teste grunnet frykt for resultatet. Er rimelig fortvilet akkurat nå! "Barnefaren" er ute av bildet, var bare en player type som var ute etter en ting! Ja, i denne forbindelse lurer jeg på følgende.......

 

Jeg lurer på hvordan en abort foregår? Er det vondt, tar man piller eller må man operere?

Noen erfaringer med den psykiske helsen etterpå?

"Må" man fortelle "far" om det? Hva syns du?

Vil man alltid føle at man "har et barn for lite"?

What to do????

[Anonym bruker]

tror det kommer an på hvor langt du er på vei, om du får cytotec (piller) og må kvitte deg med fosteret hjemme selv (en kveld med mye smerter og blødninger) eller om du får utskrapning (narkose og "operasjon" der de tar ut fosteret) det er vondt psykisk og fysisk uansett hvilken fremgangsmåte det er...

 

man "må" ikke fortelle far noen ting! - men det kan jo hende han har noen tanker om hva dere bør gjøre/ikke gjøre, pluss at han kan støtte i en tung tid

 

Hvis det er godt gjennomtenkt, og du føler du kan leve med abort, så vil du ikke alltid føle at du har et barn for lite..

 

når det er sagt, så er det en gave og et mirakel å bli gravid. Valget er ditt (og evt far ), og det er du som skal leve videre. Det er sikkert mange som sier at du aldri vil angre på å få barnet også... men til syvende og sist er det ditt valg.

 

lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: ce97b...d34

[Anonym bruker]

Tok abort som 16 åring. Tok da piller først 1 på sykehuset for at embryet skulle slutte og vokse (denne svelgte jeg). dagen etter eller 2 dager etter var det inn igjen og da fikk jeg en stikkpille på sykehuset. Måtte være på sykehuset til jeg begynte å blø. Dro hjem, ble bare kvalm og blødde, hadde ikke store smerter siden jeg ikke var langt på vei. Var toppen 5 uker. Fikk to flotte barn etter dette, men merker da folk snakker om abort at jeg blir litt inneslutta pga jeg vet hva det er. I sommer mistet jeg i en sa men måtte da få cytotec pga kroppen ikke klarte og kvitte seg med alt. Hadde faktisk mer smerte før jeg tok cytotec tabelettene pga da var kroppen i ulage.

 

Uansett hva du velger må du ha lykke til og de som sier det er et lett valg skrøner.

 

 

Anonymous poster hash: 47f71...1ad

[_Løvemamma_]

Du finner veldig detaljerte beskrivelser av prosedyren på nettsidene til flere av sykehusene om du søker litt.

Jeg vurderte det da jeg var gravid i vår, fordi det passet så utrolig dårlig. Før jeg klarte å bestemem meg så mistet jeg, uansett. I ettertid har jeg hatt mye dårlig samvittighet og i perioder vært veldig trist, og nå er jeg velsig glad for at jeg ikke tok abort, selv om det ikke ble noe barn ut av det. Men det er jo meg, det vil nok variere med person og situasjon. En viktig ting i forhold til å ta en avgjørelse kan jo være å se på hvilke muligheter du har i forhold til jobb/økonomi, sted å bo, venner og/eller familie som stiller opp og tar vare på deg, hvorvidt du vil involvere far osv.

 

Lykke til med et vanskelig valg. Har vært der selv, og det var mange tårer...

[Shiny84]

Takk for svar jenter

 

Klarte og manne meg opp og hvertfall fortelle "far" om omstendighetene. Ble ikke akkurat mottatt med glede i første runde, prøvde å sno seg unna. Men så skjønte han vel at det ikke gikk. Får vel snakke med han før jeg tar en endelig avgjørelse på det.

 

Hadde jeg ikke hatt barn fra før, så hadde jeg aldri i verden vurdert abort en gang, men jeg har tre stk fra tidligere ekteskap. Bare en som bor hos meg fast grunnet avstand osv, men dog.

 

Bare vet ikke om jeg klarer ta livet av et lite barn, syns det er en forferdelig tanke! Jeg vet man aldri angrer på de barna man får, men jeg skal jo klare å følge de opp også. Ikke vet jeg om "far" vil være der å stille opp heller...

 

Off, så mange tanker og så utrolig vanskelig!