Unger på besøk

[Anonym bruker]

Hei.

 

En jente som går i samme barnehage som datteren min har flere ganger besøkt oss her hjemme. Hun og datteren min er like gamle (5 år) og gode venner. Hun har besøkt oss ca 10- 15 ganger etter barnehagetid. Jeg har hentet henne i barnehagen samtidig som jeg har hentet mine barn og jeg har alltid servert henne middag og gjort mitt beste for at hun skal trives hos oss. Nesten hver gang er det moren hennes som har spurt meg om hun kan få komme. Det er altså ikke jeg eller min datter som maser om det.

Men min datter har aldri blitt invitert hjem til dem og det synes jeg er rart. Jeg har spurt moren hennes en gang men da passet det ikke den dagen, noen dager etter fikk jeg melding om at datteren hennes syntes at min datter hadde så mange morsomme leker derfor ville hun heller være hos oss.

Hun sender datteren ofte på besøk til andre også, ikke bare til oss, og jeg har fått inntrykk av at hun sjelden gidder å invitere noen av de andre ungene hjem til seg.

 

Vi henter som regel ungene i barnehagen til samme tid ,så jeg møter henne ofte. Hun prøver alltid å få datteren til å mase på meg om å bli med hjem, og når jeg forsiktig sier nei at det ikke passer så lar hun bare datteren sin stå å mase og mase på meg . Jeg synes det er ekkelt å si nei hundre ganger. Sist gang sa jeg nei og så overså jeg henne litt etter det mens jeg prøvde å få med meg mine egne unger noe som resulterte i at jeg selfølgelig har fått dårlig samvittighet etterpå. Huff:-(..

Jeg er usikker på hva som er rett å gjøre. Jeg ønsker jo å ha kontakt med denne familien, men jeg føler det blir så rart og urettferdig. Hver gang hun henter ungen sin her så sier hun at hun gleder seg til at jeg sier at jeg vil ta med begge ungene hennes hjem (hun har en datter til på snart 3)

Anonymous poster hash: c6b73...427

Anonymous poster hash: 19e0e...535

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden skulle du ønske å ta med begge hennes unger hjem når hun aldri ber tilbake ditt ene barn?

Er vel ikke naturlig å må be med søsken av ungens venner.

 

Enten må du ta deg en prat med henne, ikke si ja til at ungen hennes får bli med eller bare si ja når det passer dere og dere orker.

 

Jeg hadde nok kuttet de ut for lenge siden.

Anonymous poster hash: 14688...2d1

[Anonym bruker]

Det høres ut som om denne mammaen kanskje sliter litt og du er blitt avlastning for henne. Jeg hadde villet tatt meg en prat med henne på tomannshånd for å finne ut om hva som ligger bak.

 

Anonymous poster hash: 3bbb1...562

[Anonym bruker]

Her blir dere utnyttet til barnepass. Neste gang hun spør ville jeg svart, nå er der nn sin tur til å være med dere hjem først. Hvis det er en familie du ønsker at datteren din skal være alene hos da.

Og hvis moren spør om lillesøsteren kan bli med og ville jeg sagt at det ikke var så naturlig med mindre du har barn på samme alder hun leker

 

Anonymous poster hash: 4e932...f9b

[Følelsesvims]

Tror jeg ville svart litt sånn småvimsete "Tja, kanskje det, men det passer ikke så godt akkurat nå... Men de kan jo være hos dere noen ganger nå? Siden de har vært hos oss så mange ganger? Det hadde jo vært koselig, det!"

 

Og hvis hun sier det med begge barna ville jeg tatt samme strategien, bare småledd det bort med "jaja, det hadde jo vært kjedelig for stakkaren, uten noen å leke med og uten mamma! Da tror jeg det er bedre at de er hos dere, altså, blir litt mye på oss dette her :)"

 

Jeg er veldig for å si det som det er på en fin og åpen måte, og ikke hinte