En i nær familie ødelegger mitt "navn og rykte"..

[Anonym bruker]

Litt kjip situasjon. 

Har i lengre tid hatt et meget komplisert forhold til denne personen. Vi kommer rett og slett ikke overens, står ikke til hverandres forventninger osv. Det er en forelder av meg. Føler jeg har prøvd å være takknemlig, stille opp og legge til rette lenge, men har funnet at det er for komplisert. Ønsker ikke noe drama eller hevn over denne personen, men prøver heller å kutte ned på kontakten pent og sakte. Har også flyttet lengre unna, og føler meg mer levende enn noen gang etter flyttingen.

 

Nå begynner jeg å innse hvor dårlig hen framstiller meg for andre familiemedlemmer. Merker det på hvordan holdningene fra folk i familien har endret seg i takt med vår konflikt. Dette er en person med gode sosiale evner ellers, og kan fint manipulere. Jeg har jo også gjort feil i livet, selv om jeg nå prøver å ta gode og modne valg og har full fokus på barna mine.

Det irriterer meg at personen har så stor sosial makt. Dels fordi mitt "gode navn og rykte" blir urettmessig krenket, jeg blir framstilt helt feil og har ikke sjanse til å forsvare meg. Dessuten kommer hen med (veldig) indirekte trusler om hva hen har "makt" til å gjøre.

Alt foregår selvsagt på et veldig "lite" og skjult nivå, en kommentar der, en betroelse der. Ingen større ærekrenkelser eller noe å "sette fingeren på", men et bilde av meg som ressurssvak og egoistisk som gradvis blir malt over tid.

 

Er det NOE jeg kan gjøre, eller må jeg bare la meg selv fremstilles som en brikke i en annen persons spill?

 

 

 

Anonymous poster hash: 31c50...d47

[Anonym bruker]

Snakk med familien, muntlig eller skriftlig.

 

Anonymous poster hash: f8fed...683

[Anonym bruker]

Jeg prøvde å snakke med personer i familien, som i utgangspunktet meget godt visste hvordan en av mine foreldre var, om hvorfor forholdet mellom oss er som det er. De var sjokkerte, og lovte å ta dette opp, og det var ikke måte på hvor de skulle passe på at det aldri skulle snakkes stygt om meg mer, og hvor mye de skulle passe på å inkludere meg.

Det neste jeg hørte var at de også hadde begynt å baktale meg - minst like mye som "hovedpersonen".

Det virker som om de velger bort meg for å prøve å holde på et forhold til den andre personen, og velger derfor å rotte seg sammen med denne. Jeg har prøvd på alle måter å orden opp i forholdet mellom oss (noe jeg også fortalte de jeg snakket med), inkl. prøvd å få med "hovedpersonen" til psykolog eller terapeut sammen med meg, men personen nekter.

 

Så i min familie så har svaret vært å trekke seg helt ut.

 

Men jeg tror det er veldig avhengig av hvordan de andre familiemedlemmene dine er, HI. Familie"miljøet" i min familie er litt spesielt, for å si det mildt.

 

Det viktigste for meg har vært å ha venner som vet hva jeg står for, og som jeg vet vil forsvare meg når de hører noe som er helt feil om meg.

 

Om det er ting du kan "bevise" så er det selvfølgelig en mulighet å true med å melde personen for trakassering..... men trolig så vil den personen bare hevde at det er løgn også. Hos meg var det aldri noe poeng å gjøre - fordi det som ble sagt og gjort alltid var veldig fordekt, løgner som tok en brøkdel av en sanhet og blandet det med løgner på en så finurlig måte at jeg ikke kunne forsvare meg.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg fått en fagperson å snakke med om dette, bare som en støtte for deg selv.

 

Jeg har også vært nødt til å flytte langt unna familien.

Anonymous poster hash: 6d251...f6b

[NormaJean]

Kutt dem ut, alle sammen. Du trenger ikke sånne folk i ditt liv!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Dette høres ganske likt ut en situasjon som mannen min var i. En nær slektning gjorde akkurat det samme mot han, begynte å spre usannheter og løgner om han, og vi har ingen anelse hvorfor. Vi prøvde å kommunisere med denne personen, noe som bare gjorde situasjonen verre og at løgnene eskalererte. Vi var forferdet over det hatet som ble utvist og det var forferdelig ekkelt å vite at personen gikk å fortalte ande mennesker fæle ting om mannen min. Men det mest sårende var at personen faktisk klarte å manipulere flere i familien til å tro på dette! Og de som ikke trodde på dette mente at vi bare måtte tilgi og gå videre. Men hvordan tilgi når personen bare fortsetter? Vi bestemte oss for å kutte dette mennesket ut av livet vårt. Late som personen aldri har eksistert. Og nå har mannens søsken kuttet ut denne personen også. Vi har det så mye bedre nå!

 

Anonymous poster hash: a0ca9...bc1

[Anonym bruker]

Kunne vært min mor dette.

 

Jeg prøver bare være hyggelig mot de jeg vet hun svartmaler meg til, slik at jeg har mitt på det rene.. Har ikke kuttet ut noen men har bare et overflatisk forhold til dem... Snakker om vær og vind -ALDRI om noe av betydning!

 

Anonymous poster hash: 40acd...ef4

[Anonym bruker]

Jeg opplevde noe nokså likt! Det endte med at jeg kuttet all kontakt med min familie. Jeg har ikke sett eller snakket med noen av de på 5 år nå. Det er kun min mann sin familie som gjelder, og de har mer enn nok godhet og kjærlighet til å ta meg inn i varmen. Det er min familie nå.

 

Anonymous poster hash: dbaa3...e94

[Anonym bruker]

Forferdelig slikt... En som hadde greie på det, sa en gang at det var vanlig med familiemedlemmer som sa ting, og senere løy og nektet for det.

 

Jeg er ikke enig i at det er vanlig, for har aldri sett noen andre praktiske eksempler på det i omgangskretsen.

Har kun sett familiemedlemmer som forsvarer de unge i slekten.

 

Det er spesielt stygt å gå etter en ung person, og sette denne i et dårlig lys hele tida. Deler av familien har nær tatt livet av meg, men jeg har såvidt klart å komme meg videre. Som forrige Anonym skrev, det er vitalt å ha en mann med litt familie. Eller andre ting som erstatter tapet av slekten.

Anonymous poster hash: 65cdf...d25