Omgang med nærmeste naboer

[Anonym bruker]

Eg føler det kan bli litt mye enkelte ganger. Klarer liksom ikke slappe av når jeg skal oppholde meg ute i hagen min siden naboene er av den veldig sosiale typen og jeg har behov for litt mer privatliv. Det blir så ufritt, føler at de kan SE meg hele tiden om dere skjønner, derfor unngår jeg dem og gjemmer meg gjerne bak en busk når jeg er ute i hagen osv. Skikkelig teit ja..

Har ikke lyst å vere sånn ,så tenker hele tiden at jeg må prøve å forandre meg, men det er ikke lett. Jo mer pågående og travle de blir til mer innesluttet blir jeg. Jeg føler ofte stress når jeg skal ta med barna ut for å leke hjemme hos oss, for med en gang jeg åpner ytterdøren så virker det som de hiver seg rundt i rekordfart for å få sende ungene sine ned til oss( helst etterfulgt av pratesyke, nyskjærrige foreldre) . Det blir nesten som en katt og mus lek om en skal se litt humoristisk på det. Jeg prøver å gjemme meg, men som regel "fanger" de meg allerede ute på trappen. Merkelig hvor intense enkelte kan få seg til å bli

Anonymous poster hash: 466e2...540

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener. Det er hovedgrunnen til at vi ikke omgås mye med naboene. Greit å slå av en prat om vi møtes i gaten. Men oppsøkende aktivitet i hagen eller ved døren om det ikke er noe spesielt er å gå over privatgrensen. 

Anonymous poster hash: bcd7c...99c

[Anonym bruker]

Godt forhold og sosial omgang med naboene er gull verd

Anonymous poster hash: c2eab...31d

[Anonym bruker]

Da bor du ikke på rette stedet.

 

Anonymous poster hash: db45e...6b5