Jobb, sykemelding og assistert befruktning.

[kaksy]

Er dere åpen om assistert befruktningsprosessen på jobben?

 

Dvs får dere noe tilrettelegging, oppbacking der? 

 

Blir deres kollegaer sure når dere plutselig er sykemeldt på kort varsel når dagen for uttak endelig kommer? 

 

Eller sykemeldinger pga prosessen etterpå, bivirkninger, rugetiden og skumle jobber som en ikke burde gjøre når en er gravid, og derfor heller ikke når en håper å bli gravid tenker jeg...

 

Jeg har endelig fått en sjef som har sympati. Noe som er nirvana i forhold til før. 

 

Men er dere flere som meg som følte at jobben var og er en enorm ekstrabelastning i denne prosessen?

 

Jeg har stresset mer med jobben tror jeg i denne prosessen enn selve ivf-en! 

 

Er jo helt vilt. Og så tåpelig. 

 

Andre som har hatt det som meg? 

 

[Anonym bruker]

Vi mennesker er avhengige av hverandre. Vi trenger omsorg, omtanke, at andre forstår og bryr seg. Noen i større grad, noen i mindre grad. Men vi trenger det. Vi trenger hverandre.

Å bli møtt med en kald skulder, en kjølig holdning og ingen forståelse, er en vond opplevelse.

 

Jeg er glad på dine vegne for at du har funnet en sjef som behandler deg med respekt og som viser forståelse.   Jeg tror deg virkelig når du sier det er nirvana jevnført med hvordan det var! Det fæle er jo at... det er jo sånn som det er nå som det SKAL være. Mennesker skal ikke være kalde, kjølige. Men veldig bra at du kom deg ut av det miljøet!

 

(Nei, jeg har ikke opplevd dårlig miljø rundt assistert befruktning, heldigvis! ...annet enn politikere som ikke bryr seg. Men det er en lang og en helt annen historie.)

Anonymous poster hash: 5da0a...e04

[FruRikstadPfefferkorn]

Helt åpen om det her. Venner, familie og kollegaer vet om situasjonen vår.

 

I min jobb har det ikke vært lett med tilrettelegging. Men hos meg er det stresset som absolutt ikke er bra. Og da ble det sykmelding.

 

Jeg var definitivt mere stresset på jobb enn det jeg er i forhold til forsøket.

 

Hvordan folk reagerer bryr jeg meg fint lite om. Det er alltid noen som har meninger om det. Men den eneste som vet hva man virkelig går igjennom er en selv. Det er noen som har vist misnøye med at jeg er sykmeldt nå. Men jeg tror ikke de noen gang vil ha forståelse for det.

 

Du er utrolig heldig som har det så bra på jobb. Ingenting er bedre enn det når man skal gå igjennom prøverør. En ting jeg gjorde ved første forsøket var at jeg gav beskjed til sjefen min den dagen jeg fikk beskjed om når uttaket ville bli og at jeg da ville bli sykmeldt. Dette satte ihvertfall min sjef pris på.

[kaksy]

Jeg vet at jeg strakk meg alt for langt for å unngå å være sykemeldt før. 

 

LItt godt på en måte å høre at andre også har hatt det sånn OurDeepestWish, på tross av at det selvsagt ikke skal være sånn!

 

Det var jo virkelig så ille at jeg nesten måtte ta fri en måned uten lønn hver gang jeg hadde prøverør før. 

 

Var umulig å dra ifra jobben for å ta blodprøver, levere skjema, ultralyd i arbeidstiden.

 

Hadde ikke kjøleskap på jobben for å oppevare medsiner, så måtte styre med kjølebager, medisiner sendt med drosje.. (noen skal ikke være for kalde/varme)  Hvis det hadde blitt liggende for kaldt/varmt var det bare å kaste, for jeg vet jo ikke om de har blitt ødelagt eller ikke. 

 

Og arbeidstiden var ikke fleksitid, så måtte alltid være syk/bytte og styre verre hver gang jeg skulle ta en liten blodprøve. Jeg kunne ikke bare komme senere, jeg måtte ta hele dagen fri. 

 

Utrulig stressende.

 

For ikke å snakke om stresset på jobben, nattevakter, ting en ikke burde gjøre som gravid og derfor ikke som prøver. Ikke så kult å være den som sier det til kollegare at de må gjøre drittjobbene for jeg er ruger... ikke alle har sympati for den for å si det mildt. 

 

Så ble til at jeg ga bort alt av jobb i ukesvis, noe som også var stress, for måtte jo finne noen som fikk lov til å ta dagene mine... på kort frist. En vet jo aldri helt akkurat når ting skjer. Kan jo ikke gi bort alt av jobb heller, det har vi ikke råd til. Gjorde det på et avbrutt forsøk, og det var surt. 

 

Ikke alle fikk lov til å ta de, kun ekstrahjelpene, for hvis de som har fast jobb jobber ekstra, har de rett på overtid, noe de jo ikke kunne få fordi jeg "bare" trengte fri. 

 

Er jo stress enda vedr jobb, men nå har jeg en sjef som har sympati og faktisk ønsker at vi skal klare å bli gravide. Min forrige sjef fikk meg jo til å føle meg som en skurk som igjen var så vanskelig arbeidtaker. Helt håpløst. 

 

Jeg er også veldig flink til å si ifra til sjefen med en gang jeg vet noe skjer, sjefen har faktisk innimellom fått beskjeder før samboer. 

[FruRikstadPfefferkorn]

Jeg synes vi har lov til å bruke all vår energi på disse forsøkene. Vi har jo ikke akkurat ubegrenset antall forsøk heller, så da setter jeg jobben i andre rekke faktisk. Skulle jeg ikke bli gravid, vil jeg ihvertfall sitte etter de 3 forsøkene og vite at jeg la alt til rette for å kunne oppnå graviditet.

 

Tenker du evt å sykmelde deg gjennom hele forsøket da, for å få skikkelig ro rundt det hele?

 

Håper ihvertfall at du slipper unna "skurk" følelsen nå fremover.

[lillespire2]

Hei!

 

Jeg har valgt å ikke si noe på jobben. Etter det første forsøket som endte negativt, er jeg glad for at jobb fortsatt var/ er et "fristed". Men jeg kan signere på at noe av det mest stressende var å juge til sjefen (hadde tatt ut ferie, men måtte melde 1 sykedag da uttak ble 1 dag før).

 

Så neste gang "øver" jeg på at jeg skal si at "jeg skal ha et inngrep", få sykemelding for uttak/ innsett og GI LITT F I JOBB.

 

Men altså, kunne ikke tenkt å be om sykemelding for alle rugedagene selv om jeg tror fastlegen ville gitt meg det. Å jobbe kan være en glede. Og ikke minst få dagene til å gå. Ventingen er jo drepen i denne prosessen...!! Å bli gravid er ikke en sykdom (men jeg signerer på at stresset er et helvete og alle må finne ut av hva som er best med sin lege).

[FruRikstadPfefferkorn]

Ja du sier noe der Optimist79.

 

Det kan absolutt være en glede å jobbe i rugetiden.

 

Hadde det ikke vært for det medisinske hadde jeg også gjort det.

[kaksy]

Hi her igjen. 

 

Optimist78. Tenk at du også har brukt ferie for å ta prøverør. Er helt sikkert så vanlig. At det er det en gjør for å skjule det. Hva grunnen til at du trenger noen dager fri er jo privat, men det står jo på sykemeldingen en får fra klinikken..

 

Håper at ditt neste forsøk går i boks. 

[RTL]

jeg skulle gjerne hatt jobben som fristed uten at noen visste noe.. men hvordan lar det seg gjøre? Jeg har iløpet av det siste året hatt både ferskfosøk og 5 fryseforsøk.. med alle ultralyder / innsett så har jeg jo ikke hatt noe valg bortsett fra å fortelle det :/ 

[kaksy]

RTL og Optimist78: For meg var det en lettelse å være åpen på jobben. Det var så utrulig slitsomt å holde det skjult. Men skjønner jo at det kan være godt å ha et fristed. Men jeg har jo gått igjennom mange ivf nå, så er umulig å holde det skjult nesten. 

 

Men som de sier over, alle må gjøre det de føler er naturlig selv. En må absolutt ikke være åpen. En har jo rett til å holde ting privat.

 

Men nå som jeg endelig har fått en god sjef, så er det utrulig mye lettere å ha åpent ivf enn før. Følte meg virkelig som en byrde og en skurk før. Noe som provoserer meg. Burde ikke være sånn.

 

Men følte det var mer sosialt akseptert slik det var på jobben før å måtte ha fri pga en fotballkamp eller noe sånt (tåpelig) enn ivf før.

 

At jeg ville møtt mer forståelse for fravær/sykemelding pga personlige interesser til sjefen. At det å kjempe for å få et barn ikke var god nok grunn..

 

Jeg tenker at mye av problemet med jobb og ivf er at arbeidsgiver må betalte korttidsfraværet. Alt over 16 dager blir dekt av NAV.

 

Sånn har iallfall jeg skjønt det.

 

At mange av problemene jeg hadde ikke var personlige, men pga en politisk avgjørelse at de med prøverør ikke skal være sykemeldte. At å være gravid/ha lyst til å bli gravid ikke er en sykdom, og en derfor ikke skal spesialbehandles/få privilegier. 

 

Og at en derfor litt blir prisgitt å ha en sjef som har forståelse. Slik at en ikke bare føler seg som en vanskelig arbeidstaker. 

 

OurDeepestWish: nei, jeg skal ikke være fulltidssykemeldt , bare de dagene som jeg har hørt er dårlige medisinsk. Da især natt. Jeg nekter å jobbe natt. 

[lillespire2]

Ting stiller seg selvfølgelig annerledes ved mange forsøk.. Da vil/ må jeg si noe. Håper jo ikke det da! Deilig å ikke ha sagt noe i denne perioden da det er en del omstrukturering..

 

Det ironiske er at den ene jeg er sjef for har fortalt at hun må igjennom dette. Og det støtter jeg jo!

[lillespire2]

Ps Kaksy: LYKKE TIL!!!!

[kaksy]

Optimist78 og alle andre. Lykke til dere også!