Savnet.

[Anonym bruker]

Når skal savnet gi seg?

Det ble slutt med bf for noen mnd siden, yngste er under 1 år og det var ikek jeg som ville dette. (synes man skal gi alt når man har barn)

 

Jeg ante ingenting, men plutselig kom bomba en dag. Han ville ikke mer. Og han dro samme dag. Brått og brutalt. Ingen forvarsler, ingenting.

 

Nå sitter jeg her, og savnet er stort. River i hjertet. Ikke bare savnet, men oppveksten til barna mine. Og ha en pappa de ikke får kjent fullt ut, eller sett så mye de vil.

Alt som har med godt samarbeid osv står på meg. Siden det var han som dro, jeg ble såra osv, er det jeg som MÅ svelge kamelene. Og jeg prøver virkelig, for barna og hele familien.

 

Vi skulle vært en familie, vi skulle gjort så mye sammen, det er så mye vi skulle opplevd sammen.

 

Noen sier jo at et brudd er som at den personen dør, hvertfall når ddet var så hardt og brutalt.

 

Livet er sååå urettferdig noen ganger.

 

Anonymous poster hash: fdfd3...c95

[Anonym bruker]

<3

Anonymous poster hash: fdfd3...c95

[det er berre mordi]

Det er ein regel som seier at det kjem til å gå bort 1/3 av lengda de var i lag, i sakn.

 

Knotete skrive for no er mordi trøytt.

[Anonym bruker]

Det er ein regel som seier at det kjem til å gå bort 1/3 av lengda de var i lag, i sakn.

 

Knotete skrive for no er mordi trøytt.

ÅÅÅÅNEI. det vel si noen år det da. Var sammen i over 10år...

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: fdfd3...c95

[Anonym bruker]

Uff, da har du 3 år med savn da Det høres jo skremmende ut!
Håper det går raskere for din del, er ikke lett med brudd. Stå på for barna, kanskje det var best for deres del at han gikk ifra dere. Er ikke sikkert det ville vært like god stemning i heimen om han ikke har noe ønske om å bo sammen, og dere samtidig skulle "presset" der epå hverandre.

Sender deg en stor klem <3

Anonymous poster hash: 9c3fa...011

[Anonym bruker]

For et rasshøl av en mann!!!!!!

 

Sender deg en trøsteklem, har vært i din situasjon og vet hva du går igjennom (var gravid med nr 3). For meg tok det 1 år før jeg var helt over ham. Da forelsket jeg meg nemlig i en annen eks som viste seg å være den rette allikevel

 

Så i dag føler jeg bf gjorde meg en tjeneste, han gjorde meg aldri lykkelig....

 

Anonymous poster hash: 63198...acf

[Anonym bruker]

Jeg er i dine sko, HI. Et år siden mannen dro -etter at utroskap etter utroskap kom for en dag. Men allikevel er savnet der. Jeg tror sjokket er det som gjør at det blir så hardt. Som når han bare plutselig drar eller når det brått en dag viser seg at han har hatt fler enn bare deg..

 

1 år med like fordømt savn. Vi var sammen i 15 år. Det vil si at jeg har 4 år to go.. i teorien. Kan bli mer, kan bli mindre.

 

Vet hvordan du har det, HI. Og det er ikke godt. Klem..

Anonymous poster hash: d9f85...90f

[Nullstress;)]

Men har du spurt han om HVORFOR? Si du trenger det for å kunne ha en mulighet til å gå videre...

Da slipper du i allefall å sitte som et ?...

 

Uff, det er så vondt å få hjertet sitt knust!! jeg håper då inderlig at tiden det tar å lege sårene dine ikke blir for lang...

 

Sender deg en god klem <3

[Anonym bruker]

jeg ville ikke sammenlignet brudd med dødsfall. du kan se han og ungene kan se han og han er jo der selv om han ikke bor sammen med dere. men jeg håper ting går lettere når tiden får gått litt til. du begynner i jobben igjen og hverdagen kommer for fullt. savnet vil nok være der lenge, men det roer seg med tiden.

jeg kan jo si at med dødsfall har det tatt minst 3 år her, men på de 3 årene har det roet seg mye og fremtiden begynner å se lysere ut.

klem til deg og kos deg med ungene dine

hilsen enke.

Anonymous poster hash: 000a6...7bd

[Anonym bruker]

Det er tøft å gjennomgå samlivsbrudd. Jeg brukte seks år på å komme over at min første kjæreste gjorde det slutt. Vi var sammen i litt over fire år og hadde et barn sammen. Som deg, sørget jeg veldig over alt som kunne vært og alt vi skulle ha gjort. Den forestillingen jeg hadde om familieliv og alle drømmene for fremtiden ble knust. Det var ikke bare tapet av ham - tapet av det vi skulle hatt sammen var verre. Til slutt BESTEMTE jeg meg for å gå videre, og det hjalp. Jeg burde gjort det lenge før - håper du greier det! Velg å gjøre hyggelige ting som mamma, inviter venninner, vær sosial, velg å ha det bra! Gråt, bli sint, gå videre! Jeg vet det er lett å si - men i bunn og grunn handler det om at du fortjener å være med noen som VIL være med deg. Det hjelper ikke å dvele ved ting som ikke er.

 

Lykke til! Håper savnet blekner snart!

 

Anonymous poster hash: b5ec6...3fe