Legitim grunn for å avslutte forholdet?

[Anonym bruker]

Vi har ikke hatt sex siden februar 2012! Og før det var det også ca 1,5 år siden. Han aner ikke hvorfor det er slik,og avviser meg når jeg har prøvd å ta initiativ. (Undertøy,oljer,sexy sms,berøring) har blitt avvist så mye at nå tør jeg ikke mer,det føles forferdelig hver gang . Vi har to barn, og forholdet er dødt. Jeg kjenner det kribler av og til,men stort sett tenker jeg bare på hvordan jeg skal løse dette. Å prate om det hjelper ikke,har tatt det opp x antall ganger,og det ender bare opp med at han tier helt stille. Tier meg ihjel rett og slett. Men han vil være sammen med meg sier han, han vil ikke ha noen andre. Men jeg vet ikke om jeg klarer å leve i et følelsesløst forhold lenger.Det er ikke noe pasjon,noe engasjement, forholdet er uinspirerende og kjedelig....har (ja det er dumt!) fått kontakt med en tidligere flamme (min store kjærlighet). Og nå kjenner jeg at jeg faktisk har følelser,og at det ikke er noe feil med meg. Han er uoppnnåelig for meg pga familiesituasjon, men gir meg likevel et puff for å kanskje tørre å ta steget ut av forholdet. Det som holder meg igjen er barna...er det feil oppløse familien min fordi JEG ikke får det jeg trenger? Føler meg som verdens største egoist...og det er jeg kanskje?

 

Anonymous poster hash: c97e4...fde

[Anonym bruker]

Jeg synes det er en legitim grunn, men ville kanskje tvunget han med til parterapi hvis han ikke klarer å snakke med deg,..

 

Ønsker deg alt godt! :-)

 

Anonymous poster hash: ca035...7b4

[Anonym bruker]

Hadde tatt en alvorlig snakk med partneren din, og fortalt sannheten. At du sterkt vurderer å gå ut av forholdet da det uansett er dødt. Og at hvis han ikke er villig til å gå i parterapi eller endre seg betraktelig, så kommer det nok dessverre til å skje snart. At du ønsker å gjøre alt for å få tilbake gnisten mellom dere to, men at dere må være to om det. Såpass skylder du barna deres.

 

Ikke gå ut av forholdet fordi du er forelsket i en annen. Tenk om denne andre mannen ikke hadde vært i livet ditt, ville du da ha vært lykkelig i forholdet ditt?

 

Gå ut av forholdet fordi du ikke orker å leve med ham som du er sammen med NÅ. For utenomekteskapelige forbindelser kan være flyktige, og spennende elskere er ofte ikke like elskere når de ikke lenger er forbuden frukt.

 

 

Anonymous poster hash: 30976...6cd

[Anonym bruker]

*For utenomekteskapelige forbindelser kan være flyktige, og elskere er ofte ikke like spennende når de ikke lenger er forbuden frukt*, mente jeg. 

 

AB #3
 

Anonymous poster hash: 30976...6cd

[Anonym bruker]

vet hvordan du har det. Vi hadde 1,5 år sextørke. tror det var mest pga stress (var han som ikke hadde lyst), i sommer med mye fri på ham så løsnet det litt og det var liv laga i 2-3 mnd. Nå har det derimot dabbet av igjen, han har startet i ny jobb og dermed er stressfaktoren på plass igjen....Forholdet vårt tåler ikke en sånn runde vi tidligere hadde det er helt sikkert. Jeg klarer fortsatt omtrent ikke ta initiativ pga all avvisningen jeg opplevde, og føler meg generelt lite attraktiv (selv om jeg "vet" at det ikke er sant). 

Anonymous poster hash: aa074...730

[Anonym bruker]

Dette er mer enn legitim grunn. Jeg hadde gått for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: 85793...2f4

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha. Dette er skikkelig vanskelig...! Ungene elsker jo pappaen sin, så jeg føler meg så slem. En annen ting er hvordan jeg skal klare meg alene,jeg er hjemme med barna, og har ingen jobb å gå tilbake til. Flammen er uansett uaktuell for meg,men han ristet litt liv i meg om dere skjønner. Jeg har fått gnisten og livsgleden litt tilbake jeg har så lyst å LEVE og oppleve ting.,ikke råtne bort i et dødt forhold.Reise med barna,kose oss på turer og alt det mannen ikke vil i dag. Han nekter parterapi ,men jeg skal stille et ultimatum,så får vi se. Er så vanskelig nå før jul og alt..kanskje vente til over jul. Vi får vel ikke time så fort uansett..

 

Takk for gode råd og ord HI

 

Anonymous poster hash: c97e4...fde

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha. Dette er skikkelig vanskelig...! Ungene elsker jo pappaen sin, så jeg føler meg så slem. En annen ting er hvordan jeg skal klare meg alene,jeg er hjemme med barna, og har ingen jobb å gå tilbake til. Flammen er uansett uaktuell for meg,men han ristet litt liv i meg om dere skjønner. Jeg har fått gnisten og livsgleden litt tilbake jeg har så lyst å LEVE og oppleve ting.,ikke råtne bort i et dødt forhold.Reise med barna,kose oss på turer og alt det mannen ikke vil i dag. Han nekter parterapi ,men jeg skal stille et ultimatum,så får vi se. Er så vanskelig nå før jul og alt..kanskje vente til over jul. Vi får vel ikke time så fort uansett..

Takk for gode råd og ord HIAnonymous poster hash: c97e4...fde

Kanskje du skal vente med å gå til du har mulighet til å klare deg selv økonomisk med en jobb. Forstår godt at du ønsker ut, men jeg mener du har et ansvar overfor deg selv og barna omå klare deg økonomisk. Synes du bør ut i jobb før du går.

 

Anonymous poster hash: 8e842...eb7

[Anonym bruker]

Ja,jeg er enig der. Jeg er i gang,og har søkt på flere jobber. Jeg vil gjøre det som kan sikre meg mest mulig av hovedomsorgen,da jeg har hatt dem hjemme hele tiden,og yngste er bare 1 år. Jeg har ikke tenkt å gå nå,jeg antar at det vil bli en prosess over mnd. Men jeg vil gjøre det så ryddig som mulig uten at det opptår uvennskap mellom oss. Han har det jo ikke bra i forholdet han heller,så håper han ser at han kan få det bedre også. Men jeg skylder han å si det (enda en gang!) ,nå om mulig enda tydeligere enn før. Jeg vil gjøre ett forsøk til med terapeut,eller så går jeg. Nekter han,så har jeg jo et problem allerede nå...men satser på og håper på at han tenker seg om,og er villig til å gjøre en innsats.

 

Er terapeuter via familievernkontoret å anbefale,i tilfelle det blir mekling og div etterhvert? Eller burde vi finne en privat som kanskje har kortere ventetid?

 

Anonymous poster hash: c97e4...fde

[Nullstress;)]

Beklager at jeg svarer uten å lest hele tråden...

Men kanskje han har potens-problemer??? Kan det være derfor han avviser deg?

[Anonym bruker]

Ja,jeg er enig der. Jeg er i gang,og har søkt på flere jobber. Jeg vil gjøre det som kan sikre meg mest mulig av hovedomsorgen,da jeg har hatt dem hjemme hele tiden,og yngste er bare 1 år. Jeg har ikke tenkt å gå nå,jeg antar at det vil bli en prosess over mnd. Men jeg vil gjøre det så ryddig som mulig uten at det opptår uvennskap mellom oss. Han har det jo ikke bra i forholdet han heller,så håper han ser at han kan få det bedre også. Men jeg skylder han å si det (enda en gang!) ,nå om mulig enda tydeligere enn før. Jeg vil gjøre ett forsøk til med terapeut,eller så går jeg. Nekter han,så har jeg jo et problem allerede nå...men satser på og håper på at han tenker seg om,og er villig til å gjøre en innsats.

 

Er terapeuter via familievernkontoret å anbefale,i tilfelle det blir mekling og div etterhvert? Eller burde vi finne en privat som kanskje har kortere ventetid?

 

Anonymous poster hash: c97e4...fde

Familievernkontoret kan ha lang ventetid så søk dit allerede i dag hvis du vil komme i gang på nyåret!

 

Har det akkurat som det du beskriver bare med unntak av at han søker sex med meg da. Jeg holder på å eksplodere inni meg, jeg vil jo bare være i fred og han henger på som en klegg. Følelsene mine for han er helt døde, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..!

 

Uansett, lykke til til deg og dere og vit at du er langt ifra alene!

 

Anonymous poster hash: d2f52...9ed

[Anonym bruker]

Han har ikke problemer når vi først har oss,stram som en tinnsoldat . Men han har kanskje mistet lysten på meg (sier han ikke har det) nå som jeg har en annen rolle enn bare kjæreste. Altså som mor. Ingen av oss tar initiativ per i dag,jeg pga jeg har blitt avvist,og det har jeg sagt ifra om. Og han gjør det bl.a ikke fordi han ikke tør tror jeg.. Jeg har spurt rett ut om han har potensproblemer,om han ikke liker meg lenger,om lysten mangler,men han sier bare nei. Han syns det er vanskelig å snakke om alt egentlig, så i det daglige lever vi veldig overfladisk. Kommer aldri dypt i noe. Han sier han bare er sånn,og mine behov har kanskje endret seg. Jeg vet hvertfall at jeg trenger mer enn det han kan gi meg per i dag. Så får jeg se om han tar seg selv i nakken, og så skal jeg ta meg selv i nakken, og så prøver vi sammen.

 

Til deg over: det må være minst like ille å ha noen etter seg hele tiden! Det hadde jeg heller ikke taklet. Men hvorfor vil du være i fred? Kanskje jeg klarer å forstå mannen min utifra deg? Lykke til til dere også.

 

Anonymous poster hash: c97e4...fde