Hva overrasket deg mest med å bli mor?

[mams87]

At jeg kunne bli så sliten og at jeg kunne bekymre meg for tusen ting som jeg ikke drømte om før.

Utrolig så mye man kan bekymre seg for etter at man får barn! Er nesten redd for alt som kan skje både med barnet og meg (siden om jeg blir syk, kan jeg da ikke helt ta vare på barnet). 

 Men ble også overrasket over hvor mye kjærlighet jeg hadde for det lille vesenet. Mors kjærlighet er helt magisk. Man kan ikke beskrive. Bare de som har barn vet hva det er <3

[Anonym bruker]

At ingen fortalte meg at jeg skulle ha konstant dårlig samvittighet for noe! Alle bekymringer det skulle medføre og at jeg ble en risikoanalytiker av rang!

Og selvfølgelig...hvor høyt det går ann å elske et annet menneske. Hvor stort hjerte føles når jeg ser på barna når vi har gode kosestunder.

 

Anonymous poster hash: 3f08e...7dd

[Anonym bruker]

Hvor forskjellige babyer kan være... Førstemann var en "selvstendig" og stort sett fornøyd liten tulle, andreman var det stikk motsatte... Phuuhhhh, hun hang fast i meg konstant nesten ett år etter fødselen, med et enormt behov for kos og nærhet 24/7, og skrek som besatt hver gang hun ble plassert i bilstol, vippestol, vogn, babygym osv.... Bæresjal ble redningen, men likevel ganske intenst sånn i lengden   

Anonymous poster hash: ac4b5...2c2

[Voilà]

Var ikke så mye som overrasket meg med å bli mamma og få en baby, for å være ærlig. Det eneste jeg kommer på var hvor fantastisk det var å amme. Som syttenåring visste jeg veldig lite om graviditet, babyer og barseltid, men jeg trodde amming bare var noe man "måtte" gjøre for at babyen skulle få mat. Det var en helt fantastisk og overraskede opplevelse, og jeg fikk på en måte aldri nok. Aner ikke hvorfor, men jeg håper at jeg kan amme alle barna mine. 

 

[Anonym bruker]

- Jeg har da vært så heldig at jeg får sove som jeg alltid har gjort, enda jeg har vært alene hele tiden. Jeg trodde søvnen var borte for en stund jeg, heldige meg som har et sovebarn

 

- hvor merkelig det er at et menneske kan bli mer og mer umoden, jo eldre det blir. Snakker da om barnefaren. Startet greit, nå har jeg ikke ord snart for hver nye episode.

Anonymous poster hash: dbb84...786

[Jojo x3]

Det som overrasket meg mest var hvor godt jeg fungerte til tross for utrolig lite søvn. Eller, jeg fungerte ikke så godt, men jeg fungerte likevel. Og ja, jeg er veldig avhengig av nok søvn og fikk en baby som nesten ikke sov de første 3 mnd:(

[Anonym bruker]

Den første tiden med nr en: hvor utrolig intenst det var og at jeg ikke hadde noe tid for meg selv. Visste jo ikke at ville gå over heller, men det gjorde det jo :-) etter de første måndene og videre; hvor naturlig det var for meg å være mamma. Alle prioriteter endra seg automatisk. Og hvor lite jeg savna mitt tidligere, barnløse liv :-)

 

Anonymous poster hash: 072ad...fa4