Hvem er best? Mormor eller Farmor?

[Anonym bruker]

Hva er erfaringene deres her?

Har hørt at mormor alltid "vinner" og det er også min erfaring både med mine besteforeldre og nå med mitt barn.

 

Syns det er litt trist, for jeg har bare gutt selv og blir da (forhåpentligvis) farmor i fremtiden. 

Anonymous poster hash: f358a...065

[Anonym bruker]

Jeg har nærmest og best forhold til farmoren min. Hun stilte opp, det gjorde ikke mammas mor.

 

Anonymous poster hash: 5d9e5...4c2

[Soon to be mum]

For min personlige del var jeg like glad i alle mine besteforeldre. Vet ikke hvordan det blir med mitt barn, da det er i magen enda.

[cdc87]

Farmor her

[*Miss Marple*]

Hos oss har mormor tid og kjærlighet nok til alle barnebarna mens farmor bare har overskudd til en om gangen. Dvs da min eldste var eneste barnebarnet fikk hun all oppmerksomhet, men så snart en ny baby kom ble hun helt glemt. Og sånn har hun fortsatt. Ikke lett for et lite barn å skjønne hvorfor farmor plutselig aldri vil 'være med' lenger.

 

Så mormor er absolutt best hos oss. Jeg blir også farmor og håper på å gjøre en bedre jobb enn svigers.

Endret 22. november 2013 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Veldig mormor for meg. Barnas farmor ba henne om å kalle henne noe annet enn farmor fordi hun syntes det var så "stygt". Veldig sært, jeg vet det.

Anonymous poster hash: 8c618...1d3

[Anonym bruker]

For mine barn, farmor og morfar.

 

I oppveksten hadde jeg mest kontakt med mormor og morfar, men jeg var like glad i farmor og farfar.

 

Anonymous poster hash: c3d5d...3e7

[Den perfekte mor, påan igjen]

For mine barn er det farmor og farfar som er nærmest. De bor i nabohuset, og ser derfor barna hver dag. Mine foreldre bor en halvtimes kjøring unna, og vi treffes kanskje en gang eller to i mnd.

[Anonym bruker]

For min egen del hadde jeg bare farmor, da min mormor døde før jeg ble født. For barnet mitt er det definitivt mormor som er"best", men det er fordi hun prioriterer barnebarna, mens hans farmor er ekstremt lite engasjert i livet hans. Hun er hjertelig velkommen, men hun gidder ikke å komme, og det passer heller aldri med besøk. 

Anonymous poster hash: a4015...807

[Gjest Sekretøsa]

Her er nok farmor høyt i kurs hos ungene

[Anonym bruker]

Jeg har alltid likt besteforeldrene mine like godt. For eldstejenta mi er mormor den store helten, men det er fordi hun ser henne mye oftere en farmor som bor såpass langt borte at vi ikke kan reise på dagstur til dem.

Anonymous poster hash: 45025...4e6

[Anonym bruker]

Begge er like nære her. Min egen farmor døde da jeg var ganske liten, men hadde likevel ikke så nært forhold til min mormor. Hun var ikke akkurat en "typisk" bestemor , om det kan sies sånn. Litt bedre idag heldigvis.

 

Anonymous poster hash: ef371...a34

[Superdolly]

For mine barn er nok farmor den som "vinner". Hun bor i nabolaget, mens mine foreldre bor flere timers kjøring unna. Derfor er det farmor og farfar som har daglig kontakt og jevnlig følger opp ungene. Mormor og morfar vlir mer ferie og fest.

[Gjest Kransekakestanga]

For meg var farmor den jeg var nærmest. Mine barns farmor var den som stilte mest opp for dem, men hun er død nå. Mormor er ikke akkurat superbestemor her i gården :-)

[Anonym bruker]

Best til hva?

 

Anonymous poster hash: 96291...58b

[Anonym bruker]

Jeg hadde best kontakt med og var mest sammen med mormor og morfar, siden min farmor "ikke likte jenter" og derfor favoritiserte gutte-barnebarna og helst ville ha bare de på besøk.

 

Mine barn er veldig glad i begge, men er definitivt mest hos farmor og farfar. Mormor har aldri tatt initiativ, kommer aldri på besøk, inviterer aldri barna dit osv mens svigermor blir nærmest desperat om det går en uke uten at hun har sett barnebarna. Farmor vil gjerne hente i barnehagen/sfo, lage middag sammen med dem, ha de på overnatting, finne på enkle ting som å dra på lekeplassen, mate endene osv med dem. Mormor er de bare sammen med når jeg ringer til mamma og spør om hun ikke vil se oss snart, siden hun aldri tar noe som helst initiativ tilbake gidder jeg ikke ringe hver uke for å si det sånn (hun har aldri hatt barna på overnatting, tilbudt de å komme på besøk alene, funnet på ting med dem e.l., jeg må hale og dra i henne for å få henne til å gidde)

Anonymous poster hash: 1dd05...4ab

[sug lut]

For meg selv var det farmor. For mine barn er det mormor, men det er ikke bare fordi jeg har verdens beste mama, men også fordi farmor og hele resten av gjengen er hakke gale.

[Anonym bruker]

For meg og mine søsken er det farmor og farfar som er best, men for mine barn er det helt klart mormor.

Anonymous poster hash: c5dfd...6eb

[Anonym bruker]

Her har vi både fantastisk mormor og farmor. Jeg hadde mer kontakt med mormor og morfar, men det hadde nok også sammenheng med at de var en del yngre en farmor og bodde nærmere.

 

Anonymous poster hash: b4e6e...829

[Anonym bruker]

For meg var farmor og mormor likestilt i oppveksten, men i voksen alder har jeg helt mer mot mormor.

Hos mine egne barn er det helt klart mormor.

 

Anonymous poster hash: b5834...811

[Anonym bruker]

Farmor var best, vokste opp med henne i samme hus. Mormor var koselig, men litt rar og hun døde mye tidligere enn farmor.

Tror nok ungene også foretrekker farmor, svigers er mye flinkere til å finne på ting og har ungene oftere.

 

Anonymous poster hash: 3072d...5aa

[Anonym bruker]

For meg er det alle 4 besteforeldrene, men for jenten min er det mormor som er favoritt.

 

Anonymous poster hash: b70c7...9cb

[Anonym bruker]

Av mine bestemødre har farmor (Besta mi) alltid vært og er fortsatt den den som betyr mest for meg. Har vært mye med begge i oppveksten, men kanskje mest henne. Jeg tror likevel ikke at det er mengden med tid som har vært avgjørende, men hvor engasjert og oppriktig glad hun har vært i meg. Hun er bor på gård og er akkurat slik en bestemor skal være i mine øyne. Hytteturer, god mat, tydelig, varm, skiturer, åpenhet og ikke minst så er vi veldig like i personlighet på mange områder. Jeg er sikker på at jeg har mye av den styrken og pågangsmotet jeg har på grunn av henne.

 

Besta mi lever fortsatt og jeg håper hun blir her sammen med oss i mange år til. Hun er det sterkeste, råeste og mest godhjerta mennesket jeg vet om. Hun betyr utrolig mye for meg.

 

Min mormor lever også i beste velgående, men har siden tenårene blitt mer og mer uinteressert føler jeg. Vårt forhold er ikke i nærheten av mitt og min farmors, selv om jeg selvfølgelig er glad i henne også.

 

Anonymous poster hash: 59d96...ae5

[Anonym bruker]

For mine barn tror jeg det er farmor og farfar. De er mer engasjert rett og slett.

Anonymous poster hash: 93c9a...f61

[Anonym bruker]

I min oppvekst var det mormor og morfar som var favorittene. De hadde alltid tid, de hadde mye hjertevarme, var morsomme og koselige.

Farmor og farfar var meget religiøs, de var distanserte og kjølige. Det sier pappa at de også var i hans oppvekst.

 

For mine barn er det morfar som er favoritt. Mormor er psykisk syk og lite tilgjengelig. Barnas farmor og farfar har de ikke noe kontakt med. De kuttet oss ut da vi ble skilt.

Anonymous poster hash: 2e451...3dd