jeg gruer meg overhodet ikke til fødsel men....

[hønemor0408]

kjenner at jeg gruer meg litt og er litt spent på "den nye hverdagen" som kommer.

jeg har ikke kjent på dette før men nå som det nærmer seg den store dagen så har jeg begynt å kjenne litt på dette.

 

hvor slitsomt blir det?

vil jeg ha en unge som er konstant våken og det blir zero søvn?

blir det mas eller kos med amming?

tenk om jeg får en kolikk-unge??! hjelp...

hvordan vil forholdet vårt takle alt dette?

 

og tenk om jeg får svangerskapsdepresjoner?!

off...blir mye nytt, det er i hverfall helt sikkert!

 

litt sånn skrekkblandet fryd! mest skrekk hehe

 

[Sjokoladebanan]

Har kjent litt på det samme. Det blir en helt annen hverdag. Jeg klarer ikke helt å ta innover meg at jeg snart har to Nye liv å ta vare på, men det skal bli godt å få kroppen sin tilbake igjen da hehe.

 

Mest sannsynlig går det bare fint med oss begge. Satser på at vi får sovebabyer begge to og at ammingen går som en lek. ;-)

[Regina_George]

Jeg har tenkt mye på dette med amming, og merker det er sinnsykt viktig for meg å få dette til. Jeg blir skikkelig skuffet og lei meg om jeg ikke kan amme. Har sett på både mamma og søster at det å amme babyen er utrolig vakkert og fint. Utenom det er det ingenting jeg bekymrer meg for etter fødsel for jeg er så livredd for fødselen at det overdøver det meste. Er ikke redd for smertene, men redd for komplikasjoner som kan skade babyen. Har en i nær familie som fikk baby med alvorlig hjerneskade pga oksygenmangel under fødsel så det har skremt meg.

[minion]

Har tenkt så mye på dette selv. Gleder meg utrolig mye til å bli ferdig med graviditeten og møte det nye familiemedlemmet, men samtidig så har jeg hatt en kolikkbaby i fire måneder sist. Da var jeg helt alene og virkelig på vippen til å få svangerskapsdepresjon. Trøster meg med at jeg ikke er alene denne gangen, og at jeg nå har erfaring som jeg ikke hadde tidligere.

 

Det med ammingen bør dere ikke stresse med, for jo mer dere tenker på det og stresser med det, jo vanskeligere blir det. Jeg personlig tok ammingen aldri på alvor, får jeg det til så greit, om ikke det så finnes det alternativer. Mens min bestevenninne var på en masse ammekurs og det virket som om ammingen var det viktigste i verden. Hun fikk det dessverre ikke til, mens jeg ammet i 1 1/2 år.

[Trultesmamma]

Litt skrekkblandet fryd må vi jo alle ha lov å ha. Det er jo en forandring på det kjente og kjære.

 

Men helt enig på det som blir sagt over her. Ikke stress med ammingen. Mange som stresser mister melk tidlig og jo mindre stress jo mer kos er det. Hes stresset sist gang i flere mnd. Når jeg begynte og slappe av så var ammingen enormt mye kjekkere!!!

[2prins1prinsesse+bøllefrø]

jeg sitter med noe av samme tanker ! gleder meg ikke voldsomt til fødsel for å være helt ærlig... men gleder meg til å være ferdig, til å møte han og se at han er frisk! samtidig som det blir "rart" å være ferdig med den delen av livet! er min fjerde og aller siste baby lissom... men har gjort meg noen tanker om kaoset i vente den første tiden! litt skrekk følelser til vi kommer i rutine! men vet det går seg til..

[hønemor0408]

godt jeg ikke er alene om å tenke sånn da! hehe

 

jeg vil virkelig få til dette med amming, men samtidig så er jeg fullstendig klar over at det er dessverre ikke alle som får det til.

så jeg prøver å innstille meg på at det er ikke sikkert det går, men jeg kommer nok til å bli litt furten hvis jeg ikke får det til.

 

off...kolikkbarn er min store skrekk.

jeg er veldig avhengig av søvn og fungerer veldig dårlig uten nok søvn.

så manko på søvn er nok min aller største skrekk altså...

 

takk for mange fine svar dere søte damer!

[Dailis]

Det beste rådet jeg fikk, og som i alle fall fungerer med førstemann: sov når babyen sover.

 

Ikke press babyen inn i ditt mønster, men la babyen styre selv i begynnelsen.

Da får du en rolig og ikke stressende start. Det påvirker alt, amming, magevondt, deg osv.

Rutiner kommer etter noen uker

[hønemor0408]

ja jeg har innstilt meg på å følge babyens rytme.

får bare håpe det er like lett å sovne når babyen sover for det er jo ikke sikkert hehe

[Lessismore]

En ting som funket for meg angående dette med å sove når babyen sover, er å ta en eller to av ammerundene i senga. Da fikk vi en magisk ro over oss begge to, og som regel sovnet vi. Det var deilig det! Og ingenting slår det å våkne av en pludrende, blid baby tett inntil!

[spiresnart]

Jeg fødte for en uke siden Er bare kos, hun sover omtrent hele døgnet og amming er null problem Pappaen er veldig flink og hjelper masse til så her går det over all forventning men litt forstyrret nattesøvn må man jo regne med