Ang mann som bestemmer alt

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne gå hjemme med sønnen min til han er 1,5 år, kanskje 2 år. Det blir trangere økonomisk, men ikke for trangt. Vi tjener begge godt, og mannens inntekt pluss kontantstøtte holder.

 

Men han vil ikke ned i levestandard som han sier, så han sier det er uaktuelt at jeg går hjemme.

 

Jeg orker ikke trumfe gjennom mine valg, for vi er to om dette. Derfor blir jeg irritert når han bestemmer dette uten diskusjon.

 

Noen med tips eller gode argumenter å komme med ?

 

Anonymous poster hash: 106a8...7c9

[Anonym bruker]

Møtes på midten og jobbe 50%?

 

 

Anonymous poster hash: 6bb9b...497

[MJ<3]

Hva om du tar noen dagbarn i tillegg til ditt eget? 

Da kan du jo tjene litt ekstra

 

Eller at du jobber redusert slik at du har mulighet til at barnet får kortere dager?

 

Har ellers ingen gode råd å komme med, men er jo synd at han bare setter ned foten på den måten uten å diskutere det en gang.

[tuss2011]

Han vil ikke leve redusert? Hva for slags argument er det? Tror han virkelig at å få den verdifulle tiden med barna sine kan måle seg i penger? Det er snakk om et år eller to her, ikke resten av livet. Jeg ville tatt diskusjonen og ikke gitt meg. Kjærligheten mellom mor og barn er ingen spøk og hvis det føles rett for deg, stå opp for det.

Lykke til

[Anonym bruker]

Merker det på pensjonsutbetalingen og.

 

Anonymous poster hash: a9810...a08

[BikkjeBisk]

Hva med å si at du ønsker isåfall dagmamma. Fortell ham at det blir en 7-9000, kanskje han snur på flisa da.

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at han kanskje synes det er urettferdig dersom han må jobbe hver dag og du får være hjemme med kos og kvalitetstid sammen med barnet? Og så skylder han på andre ting fordi han kanskje ikke vil innrømme det?

Det finnes faktisk fedre som også ønsker mer tid med barna sine.

 

Hva om du foreslår at dere begge jobber litt redusert? Kanskje han vil gå med på det?

Anonymous poster hash: cb8fe...857

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Foreslå at du kan eventuelt være dagmamma eller i nød kan gå inn for 50% arbeid.

Her gikk jeg hjemme med ungene til de var 1,5 år, før de kom i bhg. Klart økonomien ikke er til å rope hurra for, og vi kan strø om oss.. Men til gjengjeld får jeg gitt ungene full oppmerksomhet første 1,5 årene deres.

Nå går de ut av bhg i desember, enten for en mnd eller 3, eller frem til høsten igjen, nå er de snart 2 og 3 år. Det var ikke en del av planen, men når man må flytte, og bhg ligger 1 mil inn i "ingenmannsland" så var valget såre enkelt, jeg prøver å skaffe 1 dagmamma barn 50% (kan hende det kan bli mer, men siden jeg har en kropp som er uenig med meg, så tørr jeg ikke overdrive det heller, i fare for å skuffe foreldre med å måtte avstå pga helsen) Men nå er jeg flink til å tegne, så har akkurat startet å tegne på bestilling, startet opp på fredag, og har allerede 12 bestillinger, de gir jo ikke all verden, men de gir 4-5tusen mer enn vi hadde hatt uten salget mitt.

[Anonym bruker]

Forstår ham godt. Jeg hadde ikke giddet å jobbe masse og forsørge min helt arbeidsføre mann fordi han heller ville gå hjemme enn jobbe. Har dere faste høye utgifter som lån på hus, bil, forsikringer så kommer de jo til å forbli det samme uansett om dere senker levestandarden. Han har sikkert kalkulert inn din inntekt da dere kjøpte hus, evt biler, møbler osv. Det er ikke bare bare å leve i ett år på en lønn, kan hende at han ser det, men ikke du.

Anonymous poster hash: 6eda7...81c

[Anonym bruker]

 

Har du tenkt på at han kanskje synes det er urettferdig dersom han må jobbe hver dag og du får være hjemme med kos og kvalitetstid sammen med barnet? Og så skylder han på andre ting fordi han kanskje ikke vil innrømme det?

Det finnes faktisk fedre som også ønsker mer tid med barna sine.

 

Hva om du foreslår at dere begge jobber litt redusert? Kanskje han vil gå med på det?

 

Anonymous poster hash: cb8fe...857

Jeg har spurt om mannen vil være hjemme med gutten altså dette er ikke noe egotrip, jeg jobber gjerne så lenge jeg slipper å sende poden i bhg når han er under året

 

 

 

Anonymous poster hash: 106a8...7c9

[Anonym bruker]

Merker det på pensjonsutbetalingen og.

 

Anonymous poster hash: a9810...a08

Ikke når jeg i en alder av 30 allerede har 70.000 på privat pensjonskonto, samt 170.000 i fond som mest sannsynlig ender opp som pensjon

 

Anonymous poster hash: 106a8...7c9

[Anonym bruker]

Ahhh! Er så lei gnålet om tapt pensjon. Man for taper ikke pensjonspoeng av å gå hjemme med barn under 7 år.

 

Anonymous poster hash: 802c7...583

[Anonym bruker]

 

Forstår ham godt. Jeg hadde ikke giddet å jobbe masse og forsørge min helt arbeidsføre mann fordi han heller ville gå hjemme enn jobbe. Har dere faste høye utgifter som lån på hus, bil, forsikringer så kommer de jo til å forbli det samme uansett om dere senker levestandarden. Han har sikkert kalkulert inn din inntekt da dere kjøpte hus, evt biler, møbler osv. Det er ikke bare bare å leve i ett år på en lønn, kan hende at han ser det, men ikke du.

 

Anonymous poster hash: 6eda7...81c

Vi har råd, uten at jeg gidder å forsvare meg for sånne som deg jeg er den økonomiske i familien, han er sløseren.

 

Anonymous poster hash: 106a8...7c9

[Anonym bruker]

Wow, vet ikke om jeg kunne delt livet mitt med en mann som ikke ser verdien i å være mer sammen med barnet sitt. Jeg skal være hjemme i minst 2 år, ja, det blir trangt, men det er det absolutt verdt! Både jeg og mannen min mener at barnet har det best hjemme de første årene, heldigvis er vi enige i at kjærlighet og tid er mer verdt enn penger og matrielle ting. 

Anonymous poster hash: 0788d...c0c

[Anonym bruker]

Trumf det igjennom om hjertet ditt forteller deg det. Mannen min ville jeg skulle gå hjemme men hadde han ikke det hadde jeg stått på mitt!

 

Anonymous poster hash: 5e9dc...1d9

[magica fra tryll]

Ikke gi deg!!!

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne gå hjemme med sønnen min til han er 1,5 år, kanskje 2 år. Det blir trangere økonomisk, men ikke for trangt. Vi tjener begge godt, og mannens inntekt pluss kontantstøtte holder.

 

Men han vil ikke ned i levestandard som han sier, så han sier det er uaktuelt at jeg går hjemme.

 

Jeg orker ikke trumfe gjennom mine valg, for vi er to om dette. Derfor blir jeg irritert når han bestemmer dette uten diskusjon.

 

Noen med tips eller gode argumenter å komme med ?

 

Anonymous poster hash: 106a8...7c9

 

Jeg og hadde reagert om alle mine penger hadde måtte gått til å dekke felles utgifter.. Kan du ikke bare ta ut ulønna perm fra jobben din og f.eks jobbe kveldsvakter ( f.eks butikk/sykehjem) når han er hjemme med barnet deres? Bli dagmamma eller ta opp studier ( men du har kanskje en utdannelse?) Sånn gjorde vi det til datteren min fylte 15 mnd.

 

Anonymous poster hash: b7016...4e1

[Anonym bruker]

Nei,her hadde jeg ikke gitt meg altså. Hva skjer om du trumfer gjennom dette forlaget? Vil han gå ifra deg tror du? Ikke det nei, men da er det jo ingen problem.

 

Nå er du mamma og da må man avogtil ta valg som kanskje ikke vil falle i smak hos ALLE, men som vil gangne barnet ditt mest. Det er jobben din.

 

Vis litt baller, kvinne!

Anonymous poster hash: 418ec...7f8

[Elsker livet]

Om han bestemmer alt må han i det minste høre på deg. Kvinnelige instinkter må han passe seg for. Du får ta frem det kvinnelige sinn og forklare at dette er veldig viktig for deg.