Barnet mitt på 4 år vil ikke være med meg..Hva i all verden kan jeg gjøre? :(

[Anonym bruker]

Har en datter på fire år, har henne 100%. Det er ca et halvt år siden jeg begynte i jobb, og det innebærer jobb annenhver helg og ca en kveld i uken eller en kveld annenhver uke. Siden jeg nettopp har begynt å jobbe, er dette like nytt for barnet mitt som meg,

det som er så forferdelig er at hun ikke vil være med meg lenger..Ikke hos meg lenger..

Hun hadde vært på besøk hos besteforeldrene sine i et par netter, og da hadde hun sagt at hun ikke ville til meg, og nektet å dra i begynnelsen. Hun hadde sagt at jeg bare drar på jobb. 
Forferdelig å høre..

Hun hadde også vært på besøk hos en jevnaldrende og da jeg skulle hente henne, ville hun ikke dra hjem med meg. Det var skikkelig flaut!

Nå har hun også begynt å spørre om jeg skal på jobb hver gang jeg følger henne i barnehage, og jeg ønsker jo selvsagt ikke at hun skal føle at hun MÅ i barnehagen fordi jeg skal på jobb..
Jeg tror hun har det veldig gøy og lærerikt der, men samtidig tror jeg hun føler at jeg bare setter henne bort fordi jeg heller vil jobbe enn å være med henne..

Har prøvd utallige ganger å forklare henne at alle foreldre må jobbe, og at det er for å få penger til nye leker, mat og klær. 
Men det virker ikke som det går helt inn. 

Hun har hele tiden lyst til å være med andre enn meg, virker det. Så det ser jo ut som at hele tillitten hennes til meg er borte:( 

Hva i all verden kan jeg gjøre?

De helgene jeg jobber, så er hun sammen med en godt kjent person av oss. Og nå er det blitt slik at hun spør ofte etter den personen, og sier at hun vil dra med henne, istedefor meg...

Anonymous poster hash: 89f2a...194

[Anonym bruker]

Helt normalt, som du sier er dette en overgangsperiode, og at de blir sjalu på jobben som tar så mye tid er vanlig. Ikke stress med det, bare fortsett å være den du alltid har vært når dere er sammen. Spør om de voksne i bhg kan hjelpe til med å forklare at sånn er det å være mamma, alle mammaer og pappaer må jobbe osv.

Anonymous poster hash: 18c15...f87

[Anonym bruker]

HI

Det er veldig flaut da når vi er på besøk hos andre, og datteren min gir tydelig uttrykk for at hun ikke vil hjem til mamma. Ja, hun sier faktisk rett ut at hun ikke vil til mamma.. 

Jeg synes det begynner å bli veldig "merkelig" og slitsomt da. Feks i morges da vi våknet, så spurte hun etter barnevakta først, så etter besteforeldrene. Jeg sa at det bare var jeg som var her hjemme, og da svarte hun at hun ikke vil ha mamma. Da vi gikk i barnehagen i dag, så sa hun også at hun ville at barnevakta skulle hente henne derfra idag...
Er dette virkelig normalt?

Samtidig så synes jeg hun har begynt, de siste ukene, å trasse noe forferdelig til tider.. Som feks med på-og avkledning. Dette kan hun gjøre selv, men nå er det heller lange kamper for å få henne til å ta på seg klærne, mens hun står å maser om at jeg skal gjøre det. Hun småsutrer for alt, og blir fornærmet med engang jeg irettesetter eller motsier henne, uansett hvilket tonefall jeg bruker. 
dette har tært på tålmodigheten min mang en gang, spesielt etter en sliten arbeidsdag, og 100% omsorg, og har ført til at jeg kjefter på henne de gangene hun er aller verst. Og da føler jeg meg enda verre, for DA vil hun virkelig ikke være sammen med meg...

huff..

Anonymous poster hash: 89f2a...194

[Skylander]

Det der vil nok gå over snart. Pass iallefall på å gi henne din tid og oppmerksomhet når du ikke jobber, gjør noe koselig sammen for å bygge opp en god og positiv mor og barn relasjon. Fortell henne ofte at du er glad i henne akkurat slik som hun er(gi henne en trygghet på at hun er best i verden for deg)

Kanskje du også burde fortelle henne på en måte som hun forstår om hvorfor vi voksne må jobbe, kanskje det gjør det litt enklere for henne hvis hun vet det?

Men stiller ikke far opp i det hele tatt?

[ærlig talt]

Dette er sannsynligvis en fase som vil gå over-så lenge du er stabil og kjærlig. Jeg tolker det som om jenta di før har hatt mye tid sammen med deg, mens hun nå må dele deg med jobb. Hun føler seg kanskje såret og vil såre deg tilbake med å avvise deg.

Jenta di er uten tvil glad i deg, bare gi henne tid og rom for følelser, så finner dere nok deres egen dynamikk etter hvert 😊

[Anonym bruker]

HI

Nei, far er ikke i bildet nå, av gode årsaker. 
Det er jo alltid JEG som leverer henne i barnehagen, så kanskje det forsterker hennes tro om det er JEG som ikke vil være med henne..Å, føler meg så rådløs.

Anonymous poster hash: 89f2a...194

[Anonym bruker]

Tro meg, det går over. Har hun kanskje ikke trasset noe særlig til nå? Man må regne med litt når det skjer store endringer, er ikke noe å bli flau over i det hele tatt. Om en stund har hun glemt det og tilpasset seg den nye hverdagen. 

 

(og dette er forsåvidt en god grunn til å venne barn til å være litt i bhg fra de er små, om så bare to dager i uka, så blir ikke overgangen så stor)

Anonymous poster hash: 18c15...f87

[LeTwinsA]

Jeg tror hun tester om du er glad i henne - uansett hva hun gjør. 

[Anonym bruker]

Prøv å finn på noen gode positive ting dere kan gjøre sammen? F.eks dra i svømmehall eller noe annet hun liker godt? på tur i skogen med kakao, kino, osv osv. gjerne noe der dere samarbeider om noe eller dere får ledd mye, så støtter jeg de andre i at det går over, bare ikke mist motet og når hun sier at hun ikke vil være med deg prøv å ikke ta det personlig, heller svar tilbake at du har iallefall veldig lyst å være sammen med henne for det liker du så godt og synes det er hyggelig f.eks. Håper det går seg til, skjønner godt at det er frustrerende. 

Anonymous poster hash: 19aeb...b2e

[Lalina]

Ja du skal nok bare se at hun "straffer" deg om dagen. Det vil mest sannsynlig gå over, bare du opptrer som vanlig og viser at du er glad i henne slik du sikkert gjør til vanlig også

[Miljøterrorpeuten]

Det går over ja For et år siden begynte jeg å jobbe annenhver helg fra fredag til søndag og hadde lange dager når jeg først var på jobb. Sønnen min som da var 4 reagerte med både sinne, tristhet og div.. Jeg syntes det var forferdelig, og jeg følte meg som verdens verste!! Etter et par mnd ble det bedre, og nå gleder han seg til jeg skal på jobb for da er han alene hjemme med pappa og de kan gjøre "gutte-ting" jeg vanligvis ville sagt nei til   (mye bråk, pølser og chips til middag osv...) Og han er alltid glad når jeg kommer hjem igjen også

 

Det går nok bra skal du se, men skjønner det er tøft.

[lioness*]

Jeg tenker to ting:

 

1. Hun må venne seg til at du drar på jobben, noe som er en overgang for henne. Men kanskje sunt! Hun må også lære at atskillelse ikke er farlig, og at du alltid kommer tilbake.

 

2. Denne jenta har IKKE mistet sin tillit til deg, hun oppfører seg derimot som et barn med en trygg, solid og god relasjon til mamma. Det viser hun ved å avvise deg og vise seg fra sin vrangeste side. Et barn uten tillit ville aldri i verden gjøre noe som kunne risikere at hun mistet mammas velvilje og kjærlighet, hun ville blitt selvutslettende og veldig medgjørlig.

 

Du får bare fortsette sånn som du gjør, bekrefte at du må jobbe, at du alltid vil komme igjen og at du elsker henne høyere enn noe annet! Tror dette går seg til jeg.