Blir dere sinte på barna deres?

[Anonym bruker]

Og hvordan utagerer dere sinnet?

Anonymous poster hash: e1013...3e9

[Anonym bruker]

Selvsagt. Hvis han tegner på veggen eller kaster noe på katten etter at jeg har sagt i fra klart og tydelig at det ikke er lov blir jeg sint, og han må enten vaske opp etter seg eller sitte i trappa i noen minutter. Han er 4,5 år. Sier med streng stemme at han får vaske veggen etter seg, har skjedd et par ganger. 

 

Brøler ikke, tror ikke han hører bedre hva jeg sier om jeg hyler aldri så mye. Har mer troen på at det siger inn litt bedre hvis jeg snakker rolig og bestemt, i øyenhøyde med ham.

Anonymous poster hash: 7a504...d33

[Elsker livet]

Det blir jeg, og jeg kjefter. 

[sug lut]

Spørs hvilket av dem du snakker om.

[det er berre mordi]

Ja, eg er ei kjeftesmelle til tider. Stundom er lunta mi så kort at eg synes synd på ho. Blir ikkje direkte brøling, men volumet blir merkbart kraftigare.

[Anonym bruker]

Ja. Får så dårlig samvittighet av det, men han kan være mer provoserende enn jeg noen gang kunne forestilt meg.

Anonymous poster hash: 47311...405

[Anonym bruker]

Jeg har brølt til min. Og jeg fikk verdens svarteste samvittighet. Mangel på søv, sliten, sulten, trassete unge osv er ingen bra kombinasjon hos meg.

Har dere tips til hva jeg kan gjøre, hvis jeg får lyst til å brøle igjen?  

Anonymous poster hash: e1013...3e9

[wilmus]

Selvfølgelig! Jeg prøver jo å beholde roen når frøken Tvertimot holder på her, men noen ganger må jeg gi henne en liten time out.  Og ja, jeg vet mange av dere ser på det å sitte et minutt eller to på trappetrinnet som rene barnemisshandlinga.. Men det fungerer bra her. Hun kommer ut av situasjonen, og jeg får roet meg ned. 

[Anonym bruker]

 

Jeg har brølt til min. Og jeg fikk verdens svarteste samvittighet. Mangel på søv, sliten, sulten, trassete unge osv er ingen bra kombinasjon hos meg.

 

Har dere tips til hva jeg kan gjøre, hvis jeg får lyst til å brøle igjen?  

 

Anonymous poster hash: e1013...3e9

 

 

http://www.klikk.no/foreldre/article758661.ece

 

Anonymous poster hash: 9eaba...562

[❤lille stjerne❤]

Hender det ja! 6 år og kan innimellom være umulius. Snakker strengt til henne og forklarer hva som ikke er lov etc. Er det riktig ille og hun ikke vil høre har hun i blant måttet sitte på trappetrinnet 6 minutter og roe seg før vi snakker om saken. Som oftest er hun grei og blid, så det er ikke så ofte jeg blir sint og de aller fleste gangene holder det med vanlig snakking når det er noe. Jeg blir mest sint når hun svarer frekt el ødelegger noe med vilje.

[Anonym bruker]

blir sinna når hun ikke vil kle på seg om morgenen når vi har dårlig tid (nesten hver dag) og finner noe å klage på etter vi har kledd på henne.. Og hun er såpass bortskjemt at hun blir kledd på, men er grinete og "neeeei vil ikke at ha den under her jeg blir kvalt" osv.. DA kjenner jeg at jeg blir sur ja. Røsker av genseren igjen og setter på en ny tskjorte, og roper som regel tilbake....men får dårlig samvittighet

Anonymous poster hash: dc2d6...bcb

[Gjest Morn du]

 

blir sinna når hun ikke vil kle på seg om morgenen når vi har dårlig tid (nesten hver dag) og finner noe å klage på etter vi har kledd på henne.. Og hun er såpass bortskjemt at hun blir kledd på, men er grinete og "neeeei vil ikke at ha den under her jeg blir kvalt" osv.. DA kjenner jeg at jeg blir sur ja. Røsker av genseren igjen og setter på en ny tskjorte, og roper som regel tilbake....men får dårlig samvittighet

 

Anonymous poster hash: dc2d6...bcb

 

 

Hjelper det å bli sint i den situasjonen da?  Kler hun på seg noe lettere dagen etter?

 

Det som har hjulpet her er for det første masse masse ros og minst ti minutter med lek hver dag.

Da det kom til påkledning, etter noen uker med ovennevnte, fortalte jeg barnet hva som skulle gjøres, satte på en timer (med goood tid), barnet begynte å kle på seg, fikk oppmuntring og ros innimellom.  Som regel var hun ferdig før klokka ringte.  Klistremerke på et ark, hun visste at i enden av uka lå det en liten belønning for at hun hadde kledd på seg selv hele uka, denne belønningen hadde hun bestemt selv og var selvfølgelig  innenfor rimelighetens grenser.

Anbefaler boka De utrolige årene.