Hater min mor...

[Anonym bruker]

når jeg var liten var jeg redd for moren min og holdt meg kun til pappa, gjennom hele min barndom har jeg alltid grudd meg og tilogmed noenganger fått raseri anfall eller angst anfall når noen sier til meg at hun kommer hjem  om under en time.. jeg er så mye ute jeg kan og nekter ta henne med til noe som helst av møter hvor foresatte trengtes å være med.. foreldrene mine bor sammen så det blir veldig problematisk og tanket på at min datter som kommer snart skal bo i samme hus som min  mamma i to år får meg faktisk til å legge meg ned å falle i tårer.. siden jeg har gått i andre klasse har mitt ønske om framtiden vært at med engang jeg ble myndig skulle jeg flytte og aldri møte mamma igjen.. men slik ble det altså ikke, er dette noe jeg burde ta opp med psykologen min om eller er dette normalt ? noen andre som har opplevd disse følelsene ? den verste følelsen jeg har hatt var engang når jeg var 8år når jeg faktisk drømte at mamma ble drept og borte og når jeg våknet ble jeg helt knust fordi det bare var en drøm.... det er helt forferdelig å ha det sånn jeg vil virkelig ikke ha disse følelsene til moren min men det går ikke ann å gjøre det om ...

Anonymous poster hash: 23ab8...024

[Anonym bruker]

 

når jeg var liten var jeg redd for moren min og holdt meg kun til pappa, gjennom hele min barndom har jeg alltid grudd meg og tilogmed noenganger fått raseri anfall eller angst anfall når noen sier til meg at hun kommer hjem  om under en time.. jeg er så mye ute jeg kan og nekter ta henne med til noe som helst av møter hvor foresatte trengtes å være med.. foreldrene mine bor sammen så det blir veldig problematisk og tanket på at min datter som kommer snart skal bo i samme hus som min  mamma i to år får meg faktisk til å legge meg ned å falle i tårer.. siden jeg har gått i andre klasse har mitt ønske om framtiden vært at med engang jeg ble myndig skulle jeg flytte og aldri møte mamma igjen.. men slik ble det altså ikke, er dette noe jeg burde ta opp med psykologen min om eller er dette normalt ? noen andre som har opplevd disse følelsene ? den verste følelsen jeg har hatt var engang når jeg var 8år når jeg faktisk drømte at mamma ble drept og borte og når jeg våknet ble jeg helt knust fordi det bare var en drøm.... det er helt forferdelig å ha det sånn jeg vil virkelig ikke ha disse følelsene til moren min men det går ikke ann å gjøre det om ...

 

Anonymous poster hash: 23ab8...024

Beklager virkelig for masse skrive feil !! off :S 

 

 

Anonymous poster hash: 23ab8...024

[Anonym bruker]

 

når jeg var liten var jeg redd for moren min og holdt meg kun til pappa, gjennom hele min barndom har jeg alltid grudd meg og tilogmed noenganger fått raseri anfall eller angst anfall når noen sier til meg at hun kommer hjem om under en time.. jeg er så mye ute jeg kan og nekter ta henne med til noe som helst av møter hvor foresatte trengtes å være med.. foreldrene mine bor sammen så det blir veldig problematisk og tanket på at min datter som kommer snart skal bo i samme hus som min mamma i to år får meg faktisk til å legge meg ned å falle i tårer.. siden jeg har gått i andre klasse har mitt ønske om framtiden vært at med engang jeg ble myndig skulle jeg flytte og aldri møte mamma igjen.. men slik ble det altså ikke, er dette noe jeg burde ta opp med psykologen min om eller er dette normalt ? noen andre som har opplevd disse følelsene ? den verste følelsen jeg har hatt var engang når jeg var 8år når jeg faktisk drømte at mamma ble drept og borte og når jeg våknet ble jeg helt knust fordi det bare var en drøm.... det er helt forferdelig å ha det sånn jeg vil virkelig ikke ha disse følelsene til moren min men det går ikke ann å gjøre det om ...

 

Anonymous poster hash: 23ab8...024

Ikke bra. Kan jeg spørre om hva moren din har gjort deg siden du er så redd?

 

Du kan jo flytte for deg selv? Finnes det ikke noe kollektiv for unge mødre, eller kan ikke noen andre hjelpe deg med informasjon?

 

Anonymous poster hash: f88f0...7f0

[Gjest Kransekakestanga]

Du burde absolutt ta dette opp med psykologen! 

Å sitte med slike tanker om sin egen mor uten å få de ut kan ødelegge mye for deg og din egen psyke. Jeg har vært der, så det vet jeg. Jeg tok ikke tak i det før jeg ble 35, skulle så absolutt gjort det før!

[Anonym bruker]

Skjønner følelsene dine svært godt. Jeg har også et særdeles vanskelig forhold til min mor. Hun ble fratatt omsorgen for meg da jeg var 16, fordi hun ikke ga meg det jeg trengte. Hun har aldri ruset seg eller drukket alkohol, hun innehar bare ikke omsorgsevne og eier ikke sympati. Da jeg var 17 år sa hun at jeg skulle nå ikke levd, for hun skulle ta abort med meg, men faren min stoppet henne.. en av mange gullkorn.

Fikk barn som 26-åring, og da barnet var 3 år meldte hun meg anonymt til barnevernet... Saken ble henlagt, men fælt var det. Jeg har fortsatt sporadisk kontakt med henne, men det sliter voldsomt på meg. Har egentlig lyst til å kutte all kontakt, men barnet mitt har så liten familie..

Jeg hater min mor, og ønsker henne noengang død.., en forferdelig følelse å ha.

 

Anonymous poster hash: de80b...411

[Anonym bruker]

Hvorfor hater du henne? Jeg spør fordi jeg har en del vonde følelser rundt min mor selv, men ikke så ille som du beskriver..

 

Anonymous poster hash: 90aaa...9c7

[Anonym bruker]

Hater henne fordi hun overså meg, ydmyket meg og fikk meg til å føle meg helt 100% mislykket i barndom/ungdom, og når jeg hadde kommet meg "ovenpå" og bygget meg selv opp igjen, prøver hun å rive meg ned igjen. Kjenner jeg koker ved tanken.. Ønsker henne egentlig ikke død heller, håper hun havner på Norges dårligste sykehjem og føler seg bare halvparten så ydmyket som hun fikk meg til å føle meg.

 

Det som er farlig med å ha kontakt med mennesker man misliker så alvorlig, er at man kan utvikle en ganske stor bitterhet.. Som du kanskje leser at jeg har. Det er særdeles lite hyggelig.

 

Anonymous poster hash: de80b...411

[håperpåvinterbarn]

Høres ikke sunt ut å bære på så mye hat. Er det ingenting ved henne du kan like? Du burde få løst opp i det der før du selv blir mor. Kan umulig være bra å bære rundt på så mye hat.

[Anonym bruker]

Jeg er mor. Nei, det finnes ikke sunt.. Joda, det er noe ved henne jeg kan like.... Mener du at jeg heller skal fokusere på hennes gode sider?

 

Anonymous poster hash: de80b...411