Hva kan det være?

[Anonym bruker]

Litt bakgrunnsinfo: Jeg har hatt noen beintøffe år, med trusler rettssaker og flere belastninger. I tillegg har jeg vært alvorlig syk og mistet jobben. Det meste har roet seg nå, men jeg lever fremdeles i en situasjon hvor jeg føler meg truet uten at jeg kan gjøre noe med dette. For 3 år siden var jeg deprimert (moderat) og gikk til behandling og fikk medisiner.

 

Så til spørsmålet. Jeg har egentlig følt meg frisk den siste tiden, men det siste halvåret har jeg lagt merke til noen endringer ved meg som jeg bekymrer meg over. For det første har jeg null konsentrasjon. Det gjelder både privat og på jobb. Jeg kan ikke fullføre en arbeidsoppgave eller se en hel film uten å bli distrahert. Jeg er veldig engstelig for denne truende personens utspill. Det er nå en stund siden forrige episode, men jeg bruker utrolig mye tid og energi på å beskytte meg og min familie mot dette og å tenke ut måter å unngå/forutse/avverge angrep på. Jeg er også utroolig følsom både på godt og vondt. Jeg bekymrer meg også unødvendig mye over andre ting som måtte oppstå. 

 

Er jeg fremdeles ustabil i psyken tro? Jeg føler meg ikke på noen måte deprimert, men kan det være noe annet jeg bør få hjelp med? Noen som har følt det slik og blitt bedre? Noen som har tanker om hva det kan være?Setter utrolig pris på det om noen vil dele tips eller erfaringer. Hører også gjerne fra deg som kanskje mener at dette ikke er noe å bekymre seg over... 

 

Jeg har bestilt legetime, men da dette ikke er akutt er det over 3 ukers ventetid, så da tenkte jeg å høre litt her inne i mellomtiden. 

Anonymous poster hash: 48ff3...71e

[Anonym bruker]

Bruker du noen medisiner?

 

Anonymous poster hash: d44eb...563

[Anonym bruker]

Nei, ingenting nå. Har gått på både antidep og stemningsstabiliserende, men det er 3 år siden jeg sluttet nå. 

Anonymous poster hash: 48ff3...71e

[Anonym bruker]

Jeg er ingen fagperson, men for meg høres det ut som om du har vært under store belastninger over en lang periode, og at disse har skapt en slags permanent "på alerten"-tilstand. Å føle seg truet må være skremmende og angstfylt, ikke rart du preges av det! Hodet og sinn er nok litt utslitt av å hele tiden bruke energi på søke trygghet, ro og stabilitet. 

 

Fastlegen høres ut som et lurt første steg. Be om henvisning til psykolog, slik at du kan få hjelp til å sortere disse følelsene og kanskje avlære noen reaksjoner.

Anonymous poster hash: 69cce...bf2

[Virginia.]

Det høres for meg ut som post traumatisk stresslidelse. Dette kan oppstå etter traumatiske påkjenninger som har aktivert kroppens alarmberedskap i sterk grad.

 

Kognitiv terapi har vist seg å ha bedre effekt ved denne typen lidelser enn medikamenter alene. Årsaken er nok at PTSD ikke kan forklares delvis med kjemisk ubalanse, men knyttes direkte til et traume og reaksjoner som må bearbeides over tid.

 

De fleste med sterke stressreaksjoner blir gradvis bedre, og mange er helt bra igjen etter ett til to år.

 

Ønsker deg lykke til HI . Kontakt legen din. Dette vil bli bedre!

Endret 19. november 2013 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Det er faktisk ille, spesielt siden jeg prøver å verne barnet mitt. Er så redd for å dra ungen inn i det samme som jeg har vært gjennom. Men så er det dessverre ingen måte å unngå det på jeg føler at jeg burde lagt det bak meg, fokusert på at det er rolig akkurat nå og et eller annet sted finne troen på at det ikke skal starte igjen. Men det klarer jeg ikke

 

Jeg har også tenkt på noe stressyndrom, mest pga konsentrasjonsvanskene, men trodde det måtte mer alvorlige traumer til for å få det...?

 

Huff, håper jeg kan unngå terapi og medisinering igjen, er virkelig ikke klar for en ny runde

 

Anonymous poster hash: 48ff3...71e

[Anonym bruker]

Noen flere som har tanker om dette?

 

Anonymous poster hash: 48ff3...71e