Skjønner ikke hvordan dere kan hate barnefar.....

[Anonym bruker]

Mitt barns far kan vel beskrives som en drittsekk i det han gjorde. Vi hadde det fint, og han ville også ha barnet. Han var med på sykehuset under fødsel og dagen etter. 3 dagen, da vi skulle hjem hørte jeg ikke noe fra han. Fikk ikke tak i han heller. Hjemme hadde han pakket alle tingene sine og dratt. Han hadde også tømt felles konto. 

 

I dag er barnet 5 år gammelt, og jeg har fortsatt ikke hørt noe fra han. Han betaler heller ikke bidrag. Har hørt av andre at han har samboer og bor i en annen del av landet.

 

Jeg hater han ikke. Det han gjorde er uforståelig og leit, men hadde det ikke vært for han hadde jeg jo ikke hat det fantastiske barnet jeg har i dag. Pengene hans trenger jeg heller ikke. Jeg har aldri sagt noe stygt om han til barnet, og jeg tenker at det er barnet som må bestemme hva han synes om faren eller om han vil prøve å få/ha kontakt når han blir eldre. 

 

Jeg ønsker barnefar alt godt, og håper ting ordner seg for han. Hvordan kan man hate en person som har gitt deg det fineste du har i livet, uansett?

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[Anonym bruker]

Han har bidratt med litt sperm, det er det eneste. Da er den den du kan være glad i. En slik mann som du beskriver, ville jeg vert helt likegyldig til. Han gjør sitt eget barn vondt, og slike har jeg ingenting til overs for. Utseende han han ha arvet av sin far, men resten har han etter omgivelsene.

 

Anonymous poster hash: b02fa...210

[Anonym bruker]

Han har bidratt med litt sperm, det er det eneste. Da er den den du kan være glad i. En slik mann som du beskriver, ville jeg vert helt likegyldig til. Han gjør sitt eget barn vondt, og slike har jeg ingenting til overs for. Utseende han han ha arvet av sin far, men resten har han etter omgivelsene.

 

Anonymous poster hash: b02fa...210

Selvfølgelig, men hadde det ikke vært for den spermen ville jeg ikke hatt barnet mitt. Hadde det vært noen andre sin sperm ville jeg hatt et annet barn. Og hva hjelper det barnet mitt om jeg hater barnefar?

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[MJ<3]

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

[Anonym bruker]

Du tuller ikke sant ?

Så du skjønner ikke at andre kanskje har hatt det mye vondere og verre enn deg ?

Min sønns far banket å voldtok å sperret meg inne med psykisk terror i flere år.

 Han holdt på å brekke den bittelille hånda til gullungen min en gang , bare skrek å spyttet på meg.

 

Det eneste han brydde seg om var dopet sitt, som han røyket hele dagen , satt ALDRI sønnen vår først , ga han ingenting positivt i livet.

Min sønn har ingen far pga hans egoistiske valg.

 

Han skal jeg ønske alt godt ?

Anonymous poster hash: 2cb88...69a

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Jeg hadde kanskje ikke hatet barnefar om han hadde gjort som din kjæreste. Men når han bor i samme by, dukker opp en gang i året og peprer jentungen med at han er pappa og sitter å griner når han skal dra, og i tillegg terroriserer meg og får folk til å ringe å skjelle meg ut.. JO, da hater heg barnefar. Kjenner jeg blir forbannet av å skrive dette.

[Anonym bruker]

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

Jeg kjente aldri min far, og jeg har aldri hatt problemer med det..... heller aldri hatt et ønske om å møte han. Han kontaktet meg en gang i min ungdom, men jeg avviste. Men ser poenget ditt altså Men mange går å hater han fra dag 1, og det ser jeg ingen grunn til. Føler ingen ting for han - heller ikke hat. Barnet mitt spør aldri om han og er ikke opptatt av å snakke om han heller enda.

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dere lar barnefar ha så stor makt over dere at dere er så følelsesmessig engasjert i han altså.. for det er man jo når man bruker tid på å hate noen.... og hva hjelper det barnet egentlig? Får barnet det bedre av at mor hater far?

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[MJ<3]

 

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

Jeg kjente aldri min far, og jeg har aldri hatt problemer med det..... heller aldri hatt et ønske om å møte han. Han kontaktet meg en gang i min ungdom, men jeg avviste. Men ser poenget ditt altså Men mange går å hater han fra dag 1, og det ser jeg ingen grunn til. Føler ingen ting for han - heller ikke hat. Barnet mitt spør aldri om han og er ikke opptatt av å snakke om han heller enda.

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

 

Nei, da har jo du vært "heldig" sånn sett. Det er mange som har det andre veien også. Håper jo ikke det skjer med barnet ditt såklart. Men vær obs på det. Din oppgave da blir å være både mamma og pappa i ett. Evt sørge for at barnet har andre menn (onkler eller evt en fin stefar) å se opp til. 

 

Bra du ikke hater han såklart, og håper at alt ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

 

 

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

Jeg kjente aldri min far, og jeg har aldri hatt problemer med det..... heller aldri hatt et ønske om å møte han. Han kontaktet meg en gang i min ungdom, men jeg avviste. Men ser poenget ditt altså Men mange går å hater han fra dag 1, og det ser jeg ingen grunn til. Føler ingen ting for han - heller ikke hat. Barnet mitt spør aldri om han og er ikke opptatt av å snakke om han heller enda.

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

 

Nei, da har jo du vært "heldig" sånn sett. Det er mange som har det andre veien også. Håper jo ikke det skjer med barnet ditt såklart. Men vær obs på det. Din oppgave da blir å være både mamma og pappa i ett. Evt sørge for at barnet har andre menn (onkler eller evt en fin stefar) å se opp til. 

 

Bra du ikke hater han såklart, og håper at alt ordner seg for dere.

 

Takk for det Han har en "stefar" (blir jo pappa da ) som han har hatt fra han var 8 mnd. De elsker hverandre over alt på jord, og jeg tror ikke han kunne hatt en bedre far egentlig. Så han har jo en rollemodell der.

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[Anonym bruker]

Han dumpet meg så fort han fikk vite at jeg var gravid,var utro når vi vatr sammen,å kom ikke inn i livet til sønnen vår før han var 6 mnder.

Å når han drar meg for retten,hindrer meg i å ta viktige avgjørelser for barnet,truer med barnevernet når vi krangler,truer med å søke å få aleneomsorgen for ungen,bryr seg mer om å krangle enn å faktisk bry seg om sønnen sin osv,så kan jeg trygt si at jeg hater han ja!

Angrer så bittert på at jeg kunne være så dum å skrive han opp som far

Anonymous poster hash: 636b2...5d7

[Anonym bruker]

 

Han dumpet meg så fort han fikk vite at jeg var gravid,var utro når vi vatr sammen,å kom ikke inn i livet til sønnen vår før han var 6 mnder.

Å når han drar meg for retten,hindrer meg i å ta viktige avgjørelser for barnet,truer med barnevernet når vi krangler,truer med å søke å få aleneomsorgen for ungen,bryr seg mer om å krangle enn å faktisk bry seg om sønnen sin osv,så kan jeg trygt si at jeg hater han ja!

Angrer så bittert på at jeg kunne være så dum å skrive han opp som far

 

Anonymous poster hash: 636b2...5d7

 

Men du elsker jo barnet ditt? Barnet ditt er jo faktisk 50% genestisk barnefar da.... Hadde det ikke vært for han hadde du ikke hatt det barnet du elsker heller. Jeg kunne aldri hatet noen som er årsaken til at jeg har noe jeg elsker så høyt.

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[Anonym bruker]

Hva med barn som er blitt til etter en voldtekt da?

Skal hun være takknemlig for at hun ble voldtatt,fordi hun etter 9 mnder fikk ett barn hun elsker??

Anonymous poster hash: 636b2...5d7

[Anonym bruker]

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

 

Så fordi faren er en dust, så skal barnet lide enda mer pga deg? Logisk!

 

godt poeng, HI!

 

Anonymous poster hash: e4591...232

[MJ<3]

 

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

 

Så fordi faren er en dust, så skal barnet lide enda mer pga deg? Logisk!

 

godt poeng, HI!

 

Anonymous poster hash: e4591...232

 

Nei, det var ikke poenget. Følelser kan man ikke gjøre noe med. 

[Anonym bruker]

jeg hater han ikke, men ønsker han ikke alt godt. Hadde ikke gjort noe om forholdet han er i gikk på en smell. Han sa til meg da jeg var gravid at han hadde en annen...greit nok jeg kunne ikke være sammen med han da. Men han ventet også barn med den andre damen. Og han forskjellsbehandler ungene noe så voldsomt og mener han er offeret. 

 

Så nei han er ikke min favorittperson, hater han ikke men ønsker han ikke alt godt. Han ønsker heller ikke meg godt, han ønsker ikke at jeg skal få ett bra liv. Det har han sagt til meg. 

Anonymous poster hash: c2241...e5e

[Anonym bruker]

 

 

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

 

Så fordi faren er en dust, så skal barnet lide enda mer pga deg? Logisk!

 

godt poeng, HI!

 

Anonymous poster hash: e4591...232

 

Nei, det var ikke poenget. Følelser kan man ikke gjøre noe med. 

 

Ehh! Jo, det kan man faktisk. Har man traumatiske opplevelser bør man gå i terapi i stedet for å hate. Det straffer bare feil personer... 

 

Anonymous poster hash: e4591...232

[Anonym bruker]

Jeg hater / missliker min egen far sterkt. Ikke fordi han dro fra meg, men for hva han gjorde mot mamma. Hvor vanskelig dt må ha vært for henne å plutselig stå der alene. 

 

Barn er smarte. De fanger opp stemninger selvom mor ikke sier noe stygt. Aldri om mitt barn skal føle hat for sin far fordi jeg hadde gjort det... Kan oppriktig si at jeg ikke hater han. Og dere som hater far intenst - barna kommer til å merke det, og de kommer til å lide under det.

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[Anonym bruker]

 

jeg hater han ikke, men ønsker han ikke alt godt. Hadde ikke gjort noe om forholdet han er i gikk på en smell. Han sa til meg da jeg var gravid at han hadde en annen...greit nok jeg kunne ikke være sammen med han da. Men han ventet også barn med den andre damen. Og han forskjellsbehandler ungene noe så voldsomt og mener han er offeret. 

 

Så nei han er ikke min favorittperson, hater han ikke men ønsker han ikke alt godt. Han ønsker heller ikke meg godt, han ønsker ikke at jeg skal få ett bra liv. Det har han sagt til meg. 

 

Anonymous poster hash: c2241...e5e

 

Det respekterer jeg og skjønner godt Selvom JEG føler ting på en måte mener jeg ikke at alle bør gjøre det samme. Jeg klarer bare ikke forstå de som HATER barnefar. Mange drittsekker der ute - det skal sies!

 

Anonymous poster hash: f1c7d...897

[MJ<3]

 

 

 

Dersom barnet kommer til å lide pga fars egoistiske valg, så ja, da ville jeg hatet han for det.

 

I de aller fleste tilfeller vil barnet på et eller annet tidspunkt lide av dette, i forhold til identitetsissues, mannlig forbilde osv. Og barnet vil ofte skylde på seg selv for at far gjorde sitt valg og dro.

Da er det lett å begynne å hate BF, for man vil jo beskytte den lille mot disse problemene.

 

Så fordi faren er en dust, så skal barnet lide enda mer pga deg? Logisk!

 

godt poeng, HI!

 

Anonymous poster hash: e4591...232

 

Nei, det var ikke poenget. Følelser kan man ikke gjøre noe med. 

 

Ehh! Jo, det kan man faktisk. Har man traumatiske opplevelser bør man gå i terapi i stedet for å hate. Det straffer bare feil personer... 

 

Anonymous poster hash: e4591...232

 

Ja, man kan godt gå i terapi hvis man trenger det, men det var heller ikke poenget. Poenget er at det er en normal reaksjon med hat for mange. Har aldri sagt at det er bra, eller tjener noen, men følelsesmessig en helt normal reaksjon i mange tilfeller.

Dersom dette hatet påvirker livet ditt så er det såklart viktig å gjøre noe med det

[Anonym bruker]

At jeg hater barnefar er ikke ensbetydende med at jeg hater barnet.. barnet er det eneste gode bf har gitt meg, altså litt sperm.

Hatet holder jeg for meg selv, kunne ikke falle meg inn å fortelle barnet om det.

Grunnen til at barnefar er forhatt , er handlingene han har utført både mot meg og barnet.. at far ikke er likt av barnet kan han takke seg selv for..barnet er redd sin egen far og har samvær med tilsyn..

Anonymous poster hash: a7aa9...63d