Nyter ikke svangerskapet i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Føler alle her inne syns det er så stas å være gravid, men selv føler jeg at det er skikkelig forferdelig. Slitt med kvalme og tretthet i hele 1 trimester, og nå som jeg er greit inni 2. trimester, føler jeg meg bare som en dvask hval.

Har kommet tilbake i ok treningsform nå som kvalmen har dempet seg litt, men hver gang jed drar ut på mine vanlige løpeturer, så føler jeg meg konstant tissetrengt istedenfor. Og dette gir seg heller ikke før treningsøkten er over.

Er konstant småforstoppet, enda jeg tar laktulose hver dag.

Ser magen vokser, og syns dette også er ubehagelig. Ikke vant til å se tjukk ut, og hadde ikke engang forestilt meg at jeg skulle ha problemer med det når jeg ble gravid.

Men nå som jeg er i situasjonen, så føler jeg meg ektremt uattraktiv og slaskete.

Er jeg veldig unormal som føler dette? Ser jo veldig mange andre her inne bare går å venter på å få babymage, og jeg skyr den. :S

Anonymous poster hash: 3dbd8...7a1

[LittlePrincess]

Du høres på en prikk ut som meg første gang jeg var gravid!!! Jeg gledet meg til å bli gravid men når jeg først var det så hatet jeg det! Likte ikke at kroppen var i endring, fikk ingen god connection til baby i magen og hadde vanskelig for at mannen vokste og ville IKKE fremheve det på noen måte. I tillegg var jeg helt lamslått av redsel for fødselen! Kan trøste deg med at i det sekundet hun bar født så elsker jeg henne over alt på jord, og alle vanskelige følelser var glemt <3 denne gangen er det LITT bedre, men ikke mye.. Svangerskapet er et "nødvendig onde" for et fantastisk sluttresultat for min del, og jeg har bare godtatt at det er sånn...

[Anonym bruker]

Huff ja, litt lettelse å høre at jeg ikke er eneste som føler slikt.

Er jo mange som prøver og prøver for å bli gravid, og ville vært overlykkelig for å være i min situasjon, og her er jeg å klager over det hele.

Men kan ikke noe for det heller, får ikke bort mistrivselen. Har lyst å låse meg inne og ikke møte noen, er redd for kommentarene som kan komme.

Anonymous poster hash: 3dbd8...7a1

[Tieran]

Det kan virke ut som om du har det værre enn meg, men jeg har også slitt endel med forandringene som skjer med kroppen.

Nå er dette mitt tredje svangerskap og jeg har nå taklet det bedre. De første månedene er værst synes jeg, men jeg jobber endel med tankene mine og prøver å ikke kverne for mye over det. Men det kommer gjerne tilbake etter at jeg har født. Men denne gangen er jeg ekstra vár for det og prøver å forberede meg på det også.

 

Håper du klarer å forsone deg med kroppen din

[Camillok]

Jeg synes også det å gå gravid er noe herk! Er bare i første trimester (7+4) og har maaange kvalmeuker fremover. Sist var jeg kvalm helt frem til fødselen. Juhu! Jeg er så oppblåst at jeg må bruke gravideklær allerede, måtte frem med de i uke 5+0 sa ifra på jobben med en gang slik at de skulle få litt tid på seg til å skaffe forsterkninger om jeg ble dårlig... Tror ikke de tok hintet helt da, bare snakket om at ingen graviditeter er like, bla, bla. Vært 100% sykemeldt fra 5+5, regner med jeg trenger 100% i hvertfall ut første tri, deretter antagelig 50% resten av svangerskapet. Synes det er dritslitsomt, men det er et nødvendig onde for den herlige prisen i andre enden når det er sagt så synes jeg sparkene er koselige og jeg liker gravidemagen når den er fylt med baby og ikke bare utspilte tarmer

[minimii]

Jeg synes det er et herk! Alle forandringene kroppen går igjennom, kvalme, ingen energi, tungpustethet, bekkenløsning, tett i nesen osv. For ikke å snakke om at alt blir jo dvaskere etterpå også! Jeg føler meg ikke sexy overhodet og vil egentlig ikke at mannen skal ta på meg for jeg er så ukomfortabel i min egen kropp. Nei, får bare tenke på at dette er siste gangen. (Jeg har sagt til mannen at hvis han vil ha 3 får han gjøre det selv!)

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med jordmor om disse tankene? Må være slitsomt å ha det sånn:( Kan det være noen form for depresjon?

Kastet opp daglig til uke 18. Synes første trimester var veldig tungt, men nå som jeg straks skal på OUL, og kjenner spark daglig klarer jeg ikke å slutte å smile.

God bedring og lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 328eb...c7e

[DaenerysStorm]

Er helt enig egentlig Og vi er hvertfall to venninner som har det sånn... Jeg har ikke kasta opp en eneste gang, men sliter med trøtthet, svimmelhet osv. og jeg gleder meg hvertfall ikke til å bli tjukk! 

 

Gleder meg bare til mai kommer og alt er over