Noen triste tanker...

[Mia og gullgutten!]

Da sitter jeg her igjen..

Var på tidlig ul på fredag og d var bare en tom fostersekk der inne... Vi som så innmari håpa å se et lite hjerte der inne. Hadde jo håpet at d skulle gå bra siden vi hadde kommet oss til uke 8 uten store blødninger. Har hatt to SA i uke 5 og 6 på rappen før dette..

Nåsitter vi her en søndagskveld og gruer for morgendagen. Til sykehuset kl 8 for å få cytotec (litt usikker på skrivemåte) så skal vi faktisk få være på sykehuset til det er ferdig. Har en veldig negativ erfaring fra en tidligere MA ,før gutten vår kom, som ikke endte særlig bra med cytotec.. Flere runder til sykehuset og endte med utskrapning.

Har ingen god følelse på dette...

[selma07 og engel]

Huff, vet så altfor godt hvordan du har det... Lykke til imorgen! Jeg har hatt utskrapning ved to av mine maer.. Den siste cytotec.. Jeg opplevde utskrapning som minst belastende.. Fikk også cytotec ved dødfødsel i uke 21.. Ønsker deg alt godt! Klem

[Barbarella og froskebarna]

Uff, føler med deg...

Godt at dere får være på sykehuset under prosessen i morgen. Lykke til, og håper dere får god hjelp mer veien videre!

[DrømmeSofie]

Så leit å høre, Mia og gullgutten! Sender over masse positive og gode tanker til deg....

 

Forstår veldig godt at du gruer deg, det er både fysisk og psykisk smertefullt! Jeg har aldri tatt cytotec selv, men har lest flere steder her inne, at folk sitter igjen med positive erfaringer også!

 

Håper du kommer deg raskt igjen! :-)

[Mia og gullgutten!]

Da er alt over og vi er hjemme. Ikke vet jeg om d er interessant for andre å lese min erfaring, men skriver litt alikavell for å få det ut av systemet..

 

Kom på sykehuset til avtalt tid i går mandag, må da sitte å vente en stund før vi får komme inn.. Noe tull med listene og jeg var ikke på de.. Men kom da inn til slutt.. Fikk snakke med en sykepleier for litt info. Følte ikke ho tok oss på alvor med tanke på hva som skjedde sist jeg hadde cytotec behandling ( en annen lang og vond historie). Prøvde å forklare så godt vi kunne om våre tidligere erfaringer og fikk litt mer gehør for dette etterhvert. Kjente hele kroppen stritte imot, ville ikke gjennom d samme som sist... Ble mange tårer.. Fikk beskjed om at første dosen med cytotec måtte jeg ta uansett om jeg skulle til utskrapning eller om jeg skulle fortsette med cytotec. Så første dose cytotec ble satt 0915.

Ingenting skjedde på tre timer og legene var ikke villig til å ta utrkrapning enda. Selv om vi hadde fått sykepleieren mer på "vår" side, klarte ho ikke å overbevise legen. Ny runde med cytotec kl 1215. Lite skjer, litt mensmurring men ikke noe mer.. Vakt skifte, fikk beskjed fra dagvakten at jeg skulle ha ny runde med cytotec kl 1515 som kveldsvakta skulle komme med. Så kom kveldsvakta, ei helt fantastisk dame!! Har lest historien min på forhånd, vet hva vi har vært igjennom. Jeg hadde da fastet siden kl 21 søndag kveldog var passe sliten. Fikk glukose intravenøst etter å ha vært nålepute tok seks stikk før de kom inn i åra. Passe tørr i kantene.. Ho sa ho skulle ta kontakt med legene etter vaktskiftet der og ville vente med å gi meg mere cytotec. Ca kl 16 kom ho å sa at lege skulle komme å prate med oss når det hadde roa seg nede på føden (legen hadde vakt begge plasser). Så etter en times tid kom ho med tommelen opp inn på rommet jeg var på operasjonslista!! Legen hadde lest historien min og på grunn av liten respons på cytotec fant de ut at dette var den beste løsningen. D var godt å få d avklart! Legen anbefalte ny dose cytotec slik at det ble enklere for henne å utføre inngrepet. Tok den da ca1715. Nå kom første tegn til blod.

Kl 1930 blir jeg kjørt ned til operasjon. Lettelse men selvsagt skummelt. Men hadde to fantastiske sykepleiere med meg inne på operasjons salen, de kan virkelig d de driver med! Fikk hilse på gynekologen før jeg sovna.

Kom vel opp på rommet rett før ti og nytt vaktskifte. Fikk sagt hadet til min fantastiske sykepleier. Og hilst på en ikke så fullt koselig nattevakt. Passe i ørska etter narkosen, og tar det litt som en selvfølge at jeg får være der natta over siden klokka er såpass mange. Når klokka nærmer seg 23 må jeg opp på do en tur, fikk hjelp av nattevakt og ble veldig kvalm og svimmel. Rett i senga igjen. Nattevakta kommer inn med kvalmestillende, og med beskjed om at jeg må dra hjem så fort jeg klarer det. Prøver å argumentere imot, er sliten, nesten ikke sovet siden fredag, fastet i over 24 t( fikk sådan trykket i meg ei skive etter jeg kom på rommet) osv.. Ingen ting går inn, hverken lege eller sykepleier skjønner noen ting. Så til slutt er jeg så trøtt og sliten og orker ikke å krangle mere, så vi drar. Kl 0030.. Hjemme kl 01, totalt utslitt..

 

Men tross alt ble det en bedre opplevelse enn sist, og møtte stort sett flotte mennesker. Er utrolig takknemlig for at noen så flotte mennesker orker å jobbe til så ukurante tider.

 

Nå har vi hatt en rolig dag hjemme og henta god gutten i bhg. I morgen er hverdagen tilbake med jobb på mannen og jeg skal levere i bhg, har heldigvis fri i morgen selv så skal ta en rolig dag..

Dette ble fryktelig langt, men kjenner det var godt å få det ut.

[lioness*]

Må si jeg er litt satt ut over behandlingen du fikk på sykehuset. Godt at du traff noen fornuftige sjeler der tross alt, takk og pris for helsepersonell med empati og medmenneskelighet.

 

Ikke så mye fornuftig å si når det gjelder abortene dessverre. Det er himmelropende urettferdig og det gjør så veldig, veldig vondt. Har vært der selv altfor mange ganger og kjenner meg igjen i det du skriver.

 

Håper virkelig det blir din tur neste gang. Ta vare på deg selv!

[helixxx]

Blei og litt satt ut når eg las dette. Og det er,så urettferdig!

Veit det er vanskeleg å tenke slik no, men ta tida til hjelp. Og prøv igjen når du er klar!

[IlsaH88]

Uff, føler med deg <3

Merkelig at du måtte ta så mye cytotec! Sjekket de deg på noen som helst måte? Jeg fikk time til utskrapning dagen etter ul ikke viste mer liv. Fikk derfor med meg to tabletter cytotec jeg skulle ta kl 7.00 neste morgen og møte opp på sykehuset kl 8.00. På sykehuset og fikk vite jeg var nr 3 på opr.programmet. Fikk en seng og måtte skifte til sykehustøy. Ble liggende å vente til kl 12, men hadde ingen blødning og bare litt smerter. Fikk både kvalmestillende, smertestillende og væske intravenøst mens jeg lå der.

 

Fikk forklart at cytotec modner mormunnen, siden denne er svært hard. Ved utskrapning åpner legen mormunnen ca 1 cm, og det er jo ikke store greiene.

 

Håper det går bedre med deg!

[Mia og gullgutten!]

Takker for gode ord og tanker!!

Føles veldig sårt og urettferdig enda, men vet jo at d bli bedre etterhvert.

Nå koser vi oss med gutten vår som snart har bursdag, så bli noen hektiske dager fremover.

 

IlsaH88: ble aldri sjekket etter jeg kom på sykehuset nei. Fikk i utgangspunktet ikke noe valg om utskrapning eller cytotec, legene ville ha meg gjennom cytotec behandling. Så var nok derfor jeg fikk såpass mange runder. Jeg presset på for å få utskrapning..

[IlsaH88]

Oki, de har vel sine grunner... Men du burde uansett ikke blitt behandlet slik! Jeg fikk valget og valgte utskrapning. Er glad for at jeg valgte det, men ting er fortsatt ganske tungt. Føler med deg og kos deg med bursdagsfeiring!

[kosti]

Første gangen kroppen ikke ordnet opp selv fikk jeg cytotec. Det tok ei uke før alt var ute og smerterhel.... over. Ringer legevakt, gynekologen, sykehuset og på fastlegekontor for å forklare hvor vondt jeg har og at jeg føler ikke kroppen får alt ut. Får bare beskjed om å ta det smertestillende som jeg kan ta og at dette fikser kroppen opp selv. Siste dagen før kontroll for å se om kroppen ordner opp selv har jeg så vondt vrir meg i smerter. Ringer igjen sykehuset og blir endelig satt over til en gynekolog han sier at mest sansynlig så setter restene seg fast i livmorhalsen før det kommer ut. er det som lager smerter/rier.Da får jeg beskjed om at det går nok bra, men du kan nå ta mer smertestillende enn det du gjør. Etter en uke får jeg beskjed om det. Var passelig irriterte for at jeg ikke hadde fått beskjed om det før, men håpet mest på å komme inn på utskrapning. Dagen etter når jeg kommer på kontroll har blødninger roet seg og jeg har nesten ikke vondt. Alt var da komt ut. Så aldri mer en gang til med cytotec.

 

Når jeg mistet 3. Gang fikk jeg spørsmål av gynekolog en min. Så at jeg vil ha utstrekning. Går ikke gjennom en runde til med cytotec. Dagen etter blir jeg lagt inn. Jeg trengte ikke ta cytotec i forveien av skapningen. Hadde følt meg lurt då. Herlige å bli ferdig samme dag, men blei ikke prioritert før på kvelden, så jeg satt å vurderte cytotec for å få reise hjem, men husker sist episode for godt, så jeg blei til jeg var ferdignutskrapt. Mye pga. hygiene og at det fristet å reise hjem. Fikk et enerom med eget bad. Når jeg skulle på WC måtte jeg bare snu i døren å legge meg igjen. Heile badet og spesielt doen var bare blod oppi og utpå fra pasienten som var før meg. Når en sykepleier kom inn forklarte jeg hvordan det såg ut, så hun gikk inn å vasket doen, men viste seg at det fortsatt var blod på gulv, dør og vegger ennå. Har en ikke en form for blodsykdommer , så kan en nesten være garantert til å få det på et sykehus hvis en ikke er 100% obs med hygiene. Sykepleieren unnskylde seg med at det er avdeling som det er ofte blod som skal ut, men hun sa at det er godt jeg er obs på hygienen. Tenker med meg selv. Ja eg er obs på den, men det er det ikke alle som er eller som klarer når de er innlagt. Er gale at en selv må være obs på hygiene mer enn normalt når en er innlagt på et sykehus.

 

Sorry. Klarte ikke å dy meg med å ramse opp med hvordan det var inne på sykehuset? Fikk heilt kreglå. Uansett. Får jeg flere MA som ikke ordner seg selv, så er det definitivt utskrapning så le genetiske ikke livmorhalsen tar skade av for mange skapninger.

[Mia og gullgutten!]

Oki, de har vel sine grunner... Men du burde uansett ikke blitt behandlet slik! Jeg fikk valget og valgte utskrapning. Er glad for at jeg valgte det, men ting er fortsatt ganske tungt. Føler med deg og kos deg med bursdagsfeiring!

Er visst best for kroppen å kvitte seg med det selv.. Men for meg blir belastningen såpass stor å gi igjennom cytotec så jeg prøvde alt jeg kunne for å unngå d.

Lenge siden du har mista? Var du langt på vei?

Har fortalt hva som har skjedd til de få som visste at vi var gravid, får jo sympati men føler ikke noen helt skjønner hva jeg snakker om.. Har ingen jeg kjenner som har vært igjennom d samme som jeg. Selv om jeg vet at det er mange som sliter mer enn oss og lengre enn oss, føler en en håpløshet som er vanskelig å forklare.

[Mia og gullgutten!]

Første gangen kroppen ikke ordnet opp selv fikk jeg cytotec. Det tok ei uke før alt var ute og smerterhel.... over. Ringer legevakt, gynekologen, sykehuset og på fastlegekontor for å forklare hvor vondt jeg har og at jeg føler ikke kroppen får alt ut. Får bare beskjed om å ta det smertestillende som jeg kan ta og at dette fikser kroppen opp selv. Siste dagen før kontroll for å se om kroppen ordner opp selv har jeg så vondt vrir meg i smerter. Ringer igjen sykehuset og blir endelig satt over til en gynekolog han sier at mest sansynlig så setter restene seg fast i livmorhalsen før det kommer ut. er det som lager smerter/rier.Da får jeg beskjed om at det går nok bra, men du kan nå ta mer smertestillende enn det du gjør. Etter en uke får jeg beskjed om det. Var passelig irriterte for at jeg ikke hadde fått beskjed om det før, men håpet mest på å komme inn på utskrapning. Dagen etter når jeg kommer på kontroll har blødninger roet seg og jeg har nesten ikke vondt. Alt var da komt ut. Så aldri mer en gang til med cytotec.

Når jeg mistet 3. Gang fikk jeg spørsmål av gynekolog en min. Så at jeg vil ha utstrekning. Går ikke gjennom en runde til med cytotec. Dagen etter blir jeg lagt inn. Jeg trengte ikke ta cytotec i forveien av skapningen. Hadde følt meg lurt då. Herlige å bli ferdig samme dag, men blei ikke prioritert før på kvelden, så jeg satt å vurderte cytotec for å få reise hjem, men husker sist episode for godt, så jeg blei til jeg var ferdignutskrapt. Mye pga. hygiene og at det fristet å reise hjem. Fikk et enerom med eget bad. Når jeg skulle på WC måtte jeg bare snu i døren å legge meg igjen. Heile badet og spesielt doen var bare blod oppi og utpå fra pasienten som var før meg. Når en sykepleier kom inn forklarte jeg hvordan det såg ut, så hun gikk inn å vasket doen, men viste seg at det fortsatt var blod på gulv, dør og vegger ennå. Har en ikke en form for blodsykdommer , så kan en nesten være garantert til å få det på et sykehus hvis en ikke er 100% obs med hygiene. Sykepleieren unnskylde seg med at det er avdeling som det er ofte blod som skal ut, men hun sa at det er godt jeg er obs på hygienen. Tenker med meg selv. Ja eg er obs på den, men det er det ikke alle som er eller som klarer når de er innlagt. Er gale at en selv må være obs på hygiene mer enn normalt når en er innlagt på et sykehus.

Sorry. Klarte ikke å dy meg med å ramse opp med hvordan det var inne på sykehuset? Fikk heilt kreglå. Uansett. Får jeg flere MA som ikke ordner seg selv, så er det definitivt utskrapning så le genetiske ikke livmorhalsen tar skade av for mange skapninger.

Noe av samme opplevelsen jeg hadde med min første MA dette, rester som ikke ville ut og mye fram og tilbake.. Endte med utskrapning da også på meg for å bli kvitt alt.

[IlsaH88]

Ja, det er klart at det er best for kroppen å kvitte det med seg av seg selv... Men er jo måte på hvor lenge man skal gå rundt og vente på at det skal skje. Jeg var på ul forrige mandag, var da 10+0 og det hadde ikke vært liv i magen siden jeg var på ul da jeg var 7+2 (da fikk vi se et lite hjerte som slo).

De som ikke har mistet selv vet egentlig ikke hva det dreier seg om... Føler også at det er mange som har mistet, men aldri snakker om det. :/

 

Send meg gjerne en pm om du vil snakke.