Hvorfor skal stemor "leke mamma"?!

[Anonym bruker]

Kjøpe inn alt mulig, kysse og klemme, ta meg til lege/helsestasjon, kjøre hit og dit, lage mat, finne klær, kjøpe leker, utstyr til barnehage o.l.. 

 

Kom nettopp hjem fra en kompis som har fått seg ny dama... Og ja, der er det drama! Barna har fått en "ny" mor! 

 

 

Anonymous poster hash: 23981...56f

[Anonym bruker]

Hvis dama har vært sammen med fyren i en uke forstår jeg godt at det reageres, men om dette er et langvarig forhold skulle det jo bare mangle at steforeldrene engasjerer seg og vil være en del av stebarnas liv. Ser ikke problemet?

Anonymous poster hash: 66759...846

[Berta_78]

Nei, det beste hadde jo vært om hun hadde låst stebarnet inn i kjelleren uten annen mat enn edderkopper.

[Gjest Julia1984]

Skjønner ikke hva som er problemet?

 

En stemor som tydeligvis engasjerer seg i stebarna, koser og gir de oppmerksomhet.

 

Fysj.....

[Anonym bruker]

Høres i grunnen ut som en bra dame spør du meg.

 

Min mann er ikke far til mitt eldste barn, men heldigvis "leker" han pappa og hjelper til med levering og henting og handling og kjøper gaver og er verdens beste mann. Et vesentlig kriterie for at det ble oss.

 

Anonymous poster hash: 59c48...fe9

[Anonym bruker]

Høres ut som en voksen, kjærlig og fornuftig stemamma.

Hvis du reagerer på dette, HI....ville ikke du ønsket dette for barna dine hvis de hadde en stemor, eller hadde du valgt en stemor "from hell"

 

Anonymous poster hash: cbca1...616

[Monajenten]

Signerer første anonym her. Litt spesielt om det er i starten av et forhold, men over lengre tid skulle det bare mangle at steforeldre engasjerer seg i hverdagen.

 

Min mann er ikke pappaen til eldste men vi har vært sammen i over åtte år og hun fyller straks 10 så han har jo vært i livet hennes lenge. Tror ikke vårt forhold kunne ha funket hvis han ikke stilte opp med kjøring, leking, stelling, leksehjelp, handling +++ til henne på lik linje som med våre andre barn.

[Anonym bruker]

Mine barn har ikke samvær sin far. Er så glad for at kjæresten min "leker" far for dem.

 

Dersom mine barn hadde hatt samvær med sin far hadde det selvfølgelig vært litt anderledes, men likevel hadde nok både barna og jeg satt pris at han engasjerte seg når barna var sammen med oss. Ellers hadde det ikke vært noen oss.

 

Anonymous poster hash: a5210...0b5

[Gjest Frøken Regine]

Spesielt at en ny dame innvolverer seg så voldsomt. Sikkert ikke så lett for barna heller at en ny dame kommer inn og skal styre og stelle

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med stebarn, men engasjerte voksne er vel alltid bra forutsatt at den voksne har et godt forhold til barnet?

Mange på dette forumet ser f.eks. ut til å la besteforeldre nærme seg foreldrerollen, hvis en stemor som bor sammen med et barn kanskje 40-50% av tiden engasjerer seg i barnet så er vel det bare naturlig.  

 

Anonymous poster hash: 9d6c7...241

[Anonym bruker]

Jeg er en stemor, og det faller naturlig å gjøre det samme for stebarna når de er hos oss, som for mine egne. Vi blir jo en familie, selv om vi ikke er i slekt.

Anonymous poster hash: d1c76...76f

[Mandala]

Jeg syns det høres flott ut, og jeg håper barnas pappa får en kjæreste som er like engasjert og glad i barna mine.

Jeg vet at hvis jeg og kjæresten flytter sammen, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å behandle alle barna så likt det går. Hva gjelder klesinnkjøp, leker, aktiviteter og kjærlighet og oppmerksomhet. For meg faller det naturlig og er en selvfølge.

[magica fra tryll]

Mannen min har "lekt pappa" i 18 år nå. Det er faktisk 14 år lenger enn pappan bodde sammen med oss. Jammen glad for det, for både stebarn og våre felles barn!

[Mandala]

Forresten, jeg overså setningen om at det er en ny dame. Hvor ny? Det kan absolutt bli for intenst om den nye partneren hopper rett inn i en foreldrerolle. Men hvis de ikke har kommet dit at hun burde engasjere seg enda, så burde hun kanskje ikke truffet barnet enda heller?

[Summa]

Enig i at det blir voldsomt dersom hun er helt ny, ellers høres hun helt ut som en sånn stemor jeg ønsker for mine barn, istedenfor den de har, som bare bryr seg om sitt eget barn og forskjellsbehandler voldsomt og tilsynelatende viser mine minimalt med engasjement og kjærlighet...

[mamma_bergen]

Over tid er dette ting jeg syns en stemor kan bidra med, men ikke sånn med en gang. Spesielt om dette er et nytt forhold bør nye damen være litt varsom. Jeg skjønner at det kan bli drama i en sånn situasjon, jeg har selv vært i en slik og det er vanskelig.

[Anonym bruker]

Hvorfor bryr du deg om det? Hvis stemor trives med det, far synes det er ok, og kanskje barnas mor synes det er fint? Du vet jo ikke hva hun synes om det. Er vel ikke din sak egentlig....

Anonymous poster hash: abfb3...b32

[Anonym bruker]

Forresten, jeg overså setningen om at det er en ny dame. Hvor ny?

Med tanke på TS' heftige reaksjon så tenker jeg at det kan være at hun er et halvår-et år "ny".

 

Anonymous poster hash: e074c...d00

[Anonym bruker]

Er barna dines mening som teller, noen barn synes det blir ubehagelig og helt forferdelig når steforeldre prøver leke "mor" eller "far". Men min jente som kommer i desember vokser opp med en som ikke er BF... siden barnefaren er "syk" så kommer annpå når steforeldrene kommer inn i bilde, og om ungene har begge biologiske tilgjengelig og hvorfor det da ble slutt....

Anonymous poster hash: f263a...cfd

[Anonym bruker]

 

Er barna dines mening som teller, noen barn synes det blir ubehagelig og helt forferdelig når steforeldre prøver leke "mor" eller "far". Men min jente som kommer i desember vokser opp med en som ikke er BF... siden barnefaren er "syk" så kommer annpå når steforeldrene kommer inn i bilde, og om ungene har begge biologiske tilgjengelig og hvorfor det da ble slutt....

 

Anonymous poster hash: f263a...cfd

 

Er ikke hennes barn, er barna til en kamerat av henne..... Hun kjenner bare far - ikke barna, stemor eller mor. Skjønner ikke hvorfor det plager henne da liksom....

 

Anonymous poster hash: abfb3...b32

[bonusmamma]

Jeg er stemor. Eller som navnet sier bonusmamma. Jeg prøver på ingen måte å ta mors plass for barnet.
Jeg har vært til stedet siden barnet ble født! (jeg og samboer ble sammen når mor var gravid).
Vi har henne annenhver helg. Jeg leker og koser og gir henne mat når det trengs. Far gjør også alt dette. Jeg lar bevisst far ta "flertallet" av oppgavene for ikke å trampe på noens føtter. Far står opp med barnet og har frokostkosen osv alene foreløpig. Dette kan jo endre seg når barnet blir eldre og vi får fellesbarn også. Men akkurat nå fungerer det best å la  han være den mest fremtredene for alles parter. Vi er flinke til å si pappa og mitt navn, og ikke noe stemamma eller noe. Vi snakker om at hun har vært hos mamma, og når hun skal hjem til mamma. 

 

Jeg er med på innkjøp av klær og det som er, men det ligger mer normal her at jeg handler klær Han betaler selvfølgelig om jeg ber han om det! (som regel ber han om å gjøre det.) Vi fungerer kjempebra sammen, og jeg elsker den lille jenta selvfølgelig og kan ikke se for meg å behandle henne på noen annen måte!
At stemødre bidrar vil jeg bare se på som positivt.

Hvis jeg hadde vært helt avvisende til den lille, ikke bidratt med noe, så ville jo min kjære trodd at jeg ikke likte barnet hans og ikke ville ha noe med henne å gjøre? Han er en del av henne, og skal behandles deretter! Jeg hadde forventet det samme av han om jeg hadde hatt et barn fra tidligere forhold.

[Anonym bruker]

Jeg hadde satt veldig pris om den nye damen til barnefaren var sånn.

Hun viser jo bare at du er oppriktig glad i barnet å det er jo selvsagt veldig viktig for meg.

Anonymous poster hash: 77edb...400