Dagens ungdom

[ms.Pond]

Jeg skulle så gjerne hatt energien til junior om morgenen. Føler meg som en zombie der jeg sitter og prøver hardt å våkne med kaffekoppen (eller i dette tilfellet tekoppen) i ene hånda og konstant den andre hånda med i leken for å forhindre et eller annet fra å falle i gulvet. 

 

Det klatres og klives, krabbes og bygges - og rives - med stor iver.

 

Og så, sekundet etter er det ra-ta-ta-ta-ta små føtter som piler over gulvet for å finne på noe annet. "Se på meg da, mamma! Se på meg!" og han øver på lengdehopp på stuegulvet. 

 

Hvor får han energien fra? Er det på tide å innse at jeg begynner å bli et gammelt vrak, siden jeg ikke spretter opp med et hvin av fryd hver gang junior hopper i senga klokka halv sju om morgenen? En fossilmamma med kråkereir på hodet og gårdagens sneip i munnviken mens jeg subber lutrygget i slitne tøfler og hullete slåbrok?

 

Jeg trenger å finne ungdomskilden.

[sug lut]

Våkne med energi ville garantert vært mulig for oss også om vi bare fikk våkne når VI ville...

[Light of my life]

Det er klart alderen spiller inn noe på energinivået, men hadde jeg lagt med sammen med snuppa kl 19 hver kveld hadde det nok vært større sjanse for at vi begge våknet jublende kl 07

[Gjest pupp and go]

Prøv å la junior sprette inn til en hvilken som helst 15-åring klokka halv sju om morgenen, så vil du nok se at det toget (altså ungdommelig-energisk-på morran-toget) har gått forlengst.

[ms.Pond]

Sant nok. Det er vel et tidlig-i-livet fenomen. Skulle bare ønske man ikke brente av kruttet så fryktelig fort. På den annen side, får jeg sove så lenge jeg vil en dag spretter jeg likevel ikke opp, men får gjerne hodepine og tung kropp hele dagen og føler meg enda verre enn om jeg bli slept opp i halv sju-tia. Og i disse dager vil jo det si å nesten gå glipp av de to timene med dagslys som kanskje dukker opp dersom det er skyfritt og finvær ute. Noe det forøvrig sjelden er. Så det kan ha noe med det å gjøre.

 

Kanskje jeg skulle prøve å legge meg samtidig med junior en kveld, så jeg for en gangs skyld kunne stå og hoppe i hans seng om morgenen og rope: Våkne, våkne, våkne! Jeg vil stå opp!