Bekymrer dere dere mye?

[Anonym bruker]

Og hva går disse bekymringene ut på?

Her er det økonomien vår,selv om jeg egentlig ikke har grunn til det. Vi har det romslig økonomisk,men jeg er ufrivillig veldig materialistisk og har alltid noe jeg MÅ ha og kjøpe. Er det ingenting vi trenger eller jeg kommer på jeg vil ha,så finner jeg det. Jeg tror jeg er blitt slik pga mindreverdighetskompleks. Ble mobbet i ungdommen og har få venner,ingen nære venner. Tror jeg trøste-shopper,rett og slett. Føler meg aldri god nok,og hjemmet,klærne og utstyret til meg,barna og samboer blir aldri bra nok. Vet ikke hva jeg kan gjøre med det. Men bekymringen opp i det hele er at jeg hver mnd er redd økonomien ikke strekker til pga uvanen min. Er vondt å gå og bekymre seg slik.

 

Så hva er deres bekymring(er) i livet?

 

Anonymous poster hash: a7c2b...2ea

[Anonym bruker]

Ja, bekymrer meg veldig mye. Både om økonomi og det ene barnet mitt.

Anonymous poster hash: 02b03...72a

[Anonym bruker]

Hadde aldri trodd jeg skulle bli så bekymret for at noe skulle skje med min lille snuppe som ble født for kort tid siden... plagsomt bekymret er jeg faktisk, rett og slett blitt ei skikkelig hønemor!

Når jeg tenker meg om forsvinner "bekymringene" jeg hadde før hun kom til verden. De er ikke bekymringer lengre slik jeg ser de nå

 

Anonymous poster hash: 31410...0e2

[Anonym bruker]

Jeg beskymrer meg så mye konstant at det går ut over  søvnen.

Jeg beskymrer meg pga jeg har lærevansker å går på VGS,det går ikke bra ettersom jeg ikke klarer å huske hva jeg leser.Så er redd for at jeg ikke klarer å fullføre året.

 

Barnefaren har dratt meg for retten pga han vil ha delt foreldreansvar,å jeg syns ikke det er til det beste for barnet for da kommer han til å nekte meg avgjørelser som jeg syns er det beste for barnet.

Så gruer meg veldig til utfallet.

 

Beskymrer meg over sønnen min som hver dag sier at han vil ikke i barnhagen,han vil være med mamma.

Han prøver å holde meg igjen når jeg skal gå fra barnehagen,å jeg syns bare så synd på han!

Har lyst å gi faen i hele skolen å ta han ut fra barnehagen å bare være hjemme med han.

Samtidig vet jeg at det ikke er til barnets beste ettersom han henger etter de på sin egen alder.

 

Beskymrer meg for at han er alene hos barnefaren når han hyler etter meg :S

 

 

Anonymous poster hash: 56244...ad6

[Anonym bruker]

Glemte å legge til at barnehagen er ganske bra altså,å liker seg godt når han først må være der likevel

Anonymous poster hash: 56244...ad6

[Anonym bruker]

Akkurat nå er jeg bare redd for at jeg ikke skal få bli mamma..

Anonymous poster hash: 494f3...c0a

[Anonym bruker]

Bekymrer meg over barna mine, om jeg er en god nok mor.

Økonomien som ikke er bra for tiden.

Jul.

Hverdagen.

Alt!

 

Sliter nok en del på nattesøvnen, men er samtidig veldig oppegående. Om jeg kan si det sånn. Annen formulering, har ikke møtt veggen

 

Anonymous poster hash: b88d2...a1e